30. juli 2024
Nysgjerrig sebrafisk og lekende humler - dyr er mer bevisste enn vi tror
Vi mennesker er kanskje ikke så annerledes fra andre dyr på kloden. Det kan få betydning for hvordan vi behandler andre arter.
På engelsk sier de at man er “travel som en bie”. Men biene, som uttrykket kommer fra, fordi man ofte ser de små insektene ha det travelt med å bygge bo, hente pollen og lage honning, har det faktisk ikke alltid travelt. Noen ganger bruker de tid på å leke.
I 2022 gjorde forskere et forsøk hvor summende humler fikk små treballer. Konklusjonen var klar: humler leker. De hverken formerer seg eller skaffer mat, og jo mer avslappede humlene var, desto større var sannsynligheten for at de ville interagere med ballene. Akkurat som oss mennesker.
Andre forsøk viser at sebrafisk er nysgjerrige, at blekkspruter unngår smerte og oppsøker smertelindring, og at kråker kan trenes til å melde ifra om hva de ser. Det er noen få, av et stigende antall studier som forskere nå bruker til å peke på at dyr kanskje har en bevissthet.
I fjor deltok ledende forskere innen biologi og bevissthet på en konferanse i New York. Her ble The New York Declaration on Animal Consciousness – altså en erklæring om dyrs bevissthet – født. Det er ikke noe nytt at man mener at store pattedyr – tenk orangutanger, elefanter, hunder – er bevisste vesener. Men nå er det nok vitenskapelig belegg for at en lang rekke forskere vil skrive under på at flere arter, som fugler, blekkspruter og kanskje insekter muligens kan ha en bevissthet.
●New York-erklæringen er ikke den første av sitt slag. I 2012 skrev en rekke forskere under på Cambridge-erklæringen, the Cambridge Declaration on Consciousness, men New York-erklæringen utvider altså hvilke dyr det er snakk om.
CamebridgeerklæringenNew York-erklæringen om dyrs bevissthet
Hvilke dyr har kapasitet til å ha bevisste opplevelser? Samtidig som det er stor usikkerhet, har det oppstått noen punkter med bred enighet.
For det første, er det sterk vitenskapelig støtte til å tilskrive bevisste opplevelser til andre pattedyr og til fugler.
For det andre, indikerer empiri som minimum en realistisk mulighet for bevisste opplevelser hos alle virveldyr (inklusive krypdyr, padder og fisk) og mange virvelløse dyr (inklusive, som minimum, blekkspruter, krepsdyr og insekter).
For det tredje, når det er en realistisk mulighet at et dyr kan ha bevisste opplevelser er det uansvarlig å ignorere den muligheten i beslutninger som tas for respektive dyr. Vi bør overveie velferdsrisiko og bruke bevisene til å komme med informerte svar på de risikoene.
Erklæringene er oversatt fra engelsk til norsk.
Les mer om New York-erklæringen om dyrs bevissthet og se listen over hvem som har skrevet under her.
Vi er ikke alene
– Vi tror at vi er de eneste vesenene med bevissthet, men i forhold til evolusjonen er det faktisk ikke noen grunn til å tro at det er tilfellet, forteller Elodie Mandel-Briefer, til Verdens Bedste Nyheder.
Hun er en av to forskere som har skrevet under på erklæringen, som jobber på et dansk universitet.
Opprinnelig skrev 40 av verdens førende eksperter under på New York-erklæringen, men ordet spredte seg raskt og i skrivende stund står 288 på listen som fagfeller, som støtter budskapet. To av dem er ansatt på Københavns Universitet, lektor Elodie F. Mandel-Briefer og adjunkt Roi Mandel-Briefer. Han er ansatt ved institutt for veterinær- og husdyrvitenskap. De to er gift, det er derfor de deler etternavn.
– Jeg skrev under fordi erklæringen ønsker å flytte dette feltet helt fremover. Den sier ikke at dyr er bevisste, sier Elodie Mandel Briefer. Den sier at det er ekstremt sannsynlig, hvis man tar det vi vet med i beregningen. Altså at mange flere dyr enn vi før trodde, er bevisste i en eller annen grad, og vi forskere bør undersøke det mer.
På sitt kontor har hun utsikt til universitetsparken, som på forsommeren summer av insekter og fuglelyder. Det er nettopp dyrs lyder og kommunikasjon, Elodie Mandel-Briefer har fokus på i sin forskning. Roi Mandel-Briefer har en utdanning i kognitiv psykologi, og har etter det tatt en doktorgrad i dyrs velferd.
– Vi er i en endeløs prosess av å prøve å finne det som skiller oss mennesker fra ikke-menneskelige dyr, om enn det er språk, lage verktøy eller muligheten for å føle empati eller å agere på det, sier han. Men jo mer vi undersøker andre arter, jo vanskeligere blir det for oss å finne de forskjellene. Den nåværende hellige gralen er bevissthet, men som forskning viser, så er det sannsynlig at det også er noe vi deler med andre arter.
Elodie Mandel-Briefer er enig.
– Det er mange ting som vi påstår er unike for mennesker, men i bunn og grunn oppdager vi hvert år at mer og mer som vi trodde var unike for mennesker, ikke er det.
●Roi Mandel-Breifer har særlig undersøkt kveg, kyr og kalver i sitt arbeid. Han forteller at en av de tingene vi har til felles med kuer er at de også har et slags system for barnehager.
Ifølge han lager kveg i naturen avtaler på en måte som vi ikke helt kan forstå: en ku blir igjen på marken for å passe på alle kalvene i flokken, mens foreldrekuene drar ut i verden for å finne mat.
Dyrs og menneskers bevissthet
På hjemmesiden for New York-erklæringen blir det understreket at begrepet “bevissthet” har mange forskjellige betydninger, men her blir det fokusert på at dyr kan ha subjektive opplevelser. Det handler om å kunne sanse eksempelvis smak og lukt, eller å kunne oppleve noe som godt eller dårlig, altså nytelse, smerte, håp eller frykt.
Spør man Roi Mandel-Briefer om hva bevissthet egentlig er, svarer han at det ikke er et enkelt svar. I stedet peker han på hvor mye vi mennesker gjør helt ubevisst. Å sykle eller å kjøre bil samtidig som man tenker på noe annet er et godt eksempel. Han kommer også med et annet eksempel:
– Vi har en tendens til å tro at vi er veldig bevisste, at alle våre beslutninger er bevisste og at vi legger merke til alt rundt oss med våre bevisste hjerner. Men i virkeligheten er det meste av det som mennesker gjør, ubevisst, sier han og legger til:
– Hvis vi begynner å anerkjenne den begrensede rollen som bevisstheten har i forhold til å forklare menneskers adferd, så vil det kanskje være lettere for oss å akseptere bevisste opplevelser i andre arter, som i prinsippet kan være mer eller mindre utviklede enn hos oss mennesker.
Dyrevelferd har endret seg med tiden
Men la oss ta ett skritt tilbake. Hvorfor er det overhodet viktig å snakke om bevisstheten til dyr?
Spør man de to forskerne, henger bevisstheten til dyr – og forskning på følelseslivet deres og måten de kommuniserer deres følelser på – sammen med dyrevelferd.
I erklæringen fra New York står det at “når det er en realistisk mulighet, at et dyr kan ha bevisste opplevelser, er det uansvarlig å ignorere den muligheten i beslutninger som påvirker dyret. Vi bør overveie velferdsrisikoer.”
Ideen om dyrevelferd har endret seg i takt med tiden. En gang handlet det kun om at det var forbudt å mishandle dyr. Men som tiden har gått og vi har lært mer, har det også kommet flere og flere regler om hvordan vi skal behandle dem.
Et eksempel er “de fem frihetene” fra begynnelsen av 70-tallet. De handler i bunn og grunn om at dyr har rett til å være fri fra sult, tørst og andre former for lidelse. Men også at de har god plass og selskap fra andre dyr. De ligger til grunn for flere lover om dyrevelferd rundt omkring i verden, og de ble formulert på bakgrunn av en debatt i Storbritannia om forholdene landbruksdyr levde under.
– Vi pleide å tenke at dyrs velferd handlet om å redusere lidelse og smerte, men nå handler det også om den andre siden av det, å gi dem lov til å ha positive opplevelser, sier Roi Mandel-Briefer.
Elodie Mandel-Briefer tilføyer:
– Det startet med å handle om å sørge for at dyr ikke var fysisk syke. Så har det beveget seg videre til at vi ble nødt til å redusere stress og negative følelser for dyrene, men i dag sier man at dyr også skal ha positive opplevelser. Så det har skjedd mye.
●De fem frihetene stammer fra Storbritannia, hvor de ble formulert som en reaksjon på boken Animal Machines - som på norsk heter Dyr på samlebånd - av Ruth Harrison. Den handler om landets dyreindustri og var grobunn for mye kritikk.
De fem frihetene er:
1. Frihet fra sult og tørste
2. Frihet fra ubehag
3. Frihet fra smerte, skade og sykdom
4. Frihet til å uttrykke normal adferd
5. Frihet fra frykt og lidelse
Ett forsøk fra 2021 viste at blekkspruter kan føle smerte og verdsette smertelindring. De er generelt anerkjent for å være smarte dyr. Foto: Vlad Tchompalov, Unsplash
Selv om det har skjedd endringer, er det med jevne mellomrom kritikk av forholdene dyr lever i. I Norge har blant annet NRK publisert en rekke artikler om griser som lever under ulovlige forhold på norske gårder, og i 2019 publiserte de også brennpunktdokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter” i 2019. Dokumentaren inneholder skjulte opptak fra norske svinegårder som viser alvorlige problemer som brudd på lov- og regelverk, rutinemessig bruk av vold mot dyrene og problematiske holdninger til dyrene.
Og så er det alle de som grunnleggende synes det er feil å spise dyr og holde dem i fangenskap uansett hvordan de blir behandlet.
Mer kunnskap, mer handling
Med tiden har det også kommet flere regler om hvordan vi behandler dyr utenfor landbruket. Blant annet ble det i 1993 besluttet at dyr ikke må oppleve sterk smerte eller angst under forsøk på dyr, og siden 2013 har det vært forbudt å teste kosmetikk på dyr i EU.
Kanskje kan en erklæring som den som har blitt skrevet under i New York, komme dyrene til gode. Ifølge de to forskerne kan mer fokus på erklæringen bety at det for det første kommer mer og mer forskning om dyrenes indre liv og bevisstheten deres, men også at det kommer mer fokus på forskningen som allerede finnes. Det kan være med på å sikre bedre velferd for dyrene på sikt.
– Jeg håper at dette kan være med på å flytte området fremover, sier Elodie Mandel-Briefer, og at folk generelt kan bli mer bevisste om dyr, deres oppførsel, følelser og deres mulige bevissthet.
●Boken Det blinde øje av Mathilde Walter Clark ble populær da den kom ut i slutten av 2023. Her blir de grusomme forholdene mink har levd og blitt avlivet under, gjennomgått i detaljer side for side.
