7. oktober 2025
Tidligere hang kullskyene over Sentral-Europa. Nå tar Ungarn i bruk solceller på stor skala.
Krig og fordelaktige ordninger har motivert sentraleuropeerne til å investere i det grønne skiftet, og de har virkelig satset stort. På seks år har de forbigått resten av kontinentet.
I Sentral-Europa er solenergi det nye sorte – på en grønn måte.
På seks år har Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia nesten seksdoblet sin produksjon av solenergi, og dermed forbigått EUs gjennomsnittlige vekst for grønn strøm – faktisk er landenes vekst mer enn dobbelt så rask som hele EU samlet. Dette viser en ny rapport fra den internasjonale energitenketanken Ember.
Landene, som ellers er kjent for kullkraftverkene deres, har gått fra å være avhengig av fossilt brennstoff til å investere massivt i fornybar energi.
– Det er virkelig en positiv utvikling, sier Tatiana Mindekova, som er politisk rådgiver i Ember med fokus på Sentral- og Øst-Europa. Hun fortsetter:
– Sentral-Europa er i forandring, og det er viktig at vi støtter det.
Tidligere har en tredjedel av Polens strøm kommet fra kullkraft, men så sent som i juni ble fossilt brennstoff for første gang tatt igjen av fornybar energi i produksjonen av strøm. I Tsjekkia har kullkraft falt med syv prosentpoeng siden 2019, og landet har flyttet fristen for utfasing av kull frem fem år – fra 2038 til 2033. Slovakia stengte landets siste kullkraftverk i 2024.
– Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til alle landenes fremgang, sier Tatiana Mindekova.
Russlands invasjon av Ukraina har spilt en vesentlig rolle for alle landene.
I lys av en verdenssituasjon med krig og energikrise har borgerne fått motivasjon til å investere i desentraliserte energikilder, som gjør landene mer uavhengig fra russisk gass og som ikke er mål for mulige angrep.
– Polen, som fortsatt får mye av deres energi fra kull, ser nå fordelene med fornybar energi som en lokal energikilde. Fordi den er desentralisert, gir det også noen sikkerhetsmessige fordeler. Dette var noe man ikke snakket om før den russiske invasjonen av Ukraina, sier Tatiana Mindekova.
Likevel er det fordelaktige støtteordninger som har motivert borgere og selskaper til å ta del i det grønne skiftet, fordi den grønne energien er billigere enn den sorte.
●De fire landenes totale solenergiproduksjon er nesten seksdoblet fra 5 TWh til 29 TWh. EUs solenergiproduksjon har gått fra 125 TWh til 308 TWh.
●Desentralisert energi beskriver en modell hvor energiproduksjon og -forbruk skjer i mindre, ofte geografisk avgrensede enheter tett på stedet der energien skal brukes. I stedet for å være avhengig av få store kraftverk og lange strømkabler, utnyttes små og mellomstore kilder som solceller, små vindmøller, biogass og varmegjenvinning.
Russlands invasjon av Ukraina vs. grønn energi
Siden Russlands invasjon av Ukraina har Europa jobbet hardt med å gjøre seg uavhengig av russisk gass. Før krigen stod Russland for 45 prosent av gassen som EU importerte. I 2023 hadde dette falt til 15 prosent.
I 2023 investerte EU-landene til sammen nesten 110 milliarder euro, altså nesten 1300 milliarder norske kroner, i fornybar energi. Dette er ti ganger mer enn de investerte i fossile brennstoffer.
Samme år hevet EU 2030-målet for fornybar energi fra 32 prosent til 42,5 prosent av det totale energiforbruket – med en ambisjon om å nå 45 prosent. Utover å heve målet har EU gjort det lettere å investere i sol- og vindenergi.
Dersom man inkluderer bredere investeringer i energilagring, strømnett, elektrisk transport, industri, atomkraft og så videre, investerte EU 3,6 billioner norske kroner i 2023, etter å ha investert 2,6 billioner norske kroner i 2022.
Ungarn tar ledertrøyen
Ifølge Embers rapport skyldes en stor del av den grønne omstillingen i Polen og Tsjekkia ordninger som dekker omkostninger for å installere solcellepanel på innbyggernes tak.
I juni sto solenergi for 22 prosent av Polens strømproduksjon. Tsjekkia nådde nesten 15 prosent i samme måned, mens Ungarn satte en månedsrekord på 42 prosent av landets totale strømproduksjon fra solenergi.
Ungarn har fått en global lederrolle, da en fjerdedel av landets totale strømproduksjon nå kommer fra solenergi. Dette har vært en rask utvikling, da det i 2019 kun var fire prosent av landets totale strømproduksjon som kom fra solenergi. Økningen skyldes spesielt en nettomålerordning og feed-in tariff-ordning kalt KÁT.
Det er ingen helt tilsvarende ordning i Norge, men det finnes ulike delingsløsninger for privatpersoner og bedrifter for overskuddsproduksjon av energi fra solceller.
●Fra 2019 til 2024 ble andelen av strøm fra kullkraft halvvert i Ungarn og i dag ligger andelen på seks prosent. Samtidig falt andelen av gass fra 25 prosent til 19 prosent. https://verdensbestenyheter.no/wp-admin/post-new.php#
Solenergi er i stor fremgang verden over
Det er ikke bare i Sentral-Europa at grønn energi er i fremmarsj. Siden 2019, da EU la frem sin grønne vekststrategi for et klimanøytralt Europa i 2050, har det europeiske kontinentet hatt en stor grønn bølge.
Det grønne skiftet i Europa går så fort at solcelle-strøm forbipasserte kullkraft for første gang i 2024. Samtidig har bruk av gass falt for femte år på rad. Totalt sett er strøm fra fossile kilder i Europa nå på det laveste punktet det har vært på mer enn 40 år. Les mer om Europas fremgang her.
I USA er grønn energi også på vei opp, selv om landets president Donald Trump prøver å fremme sort energi med slagordet “drill, baby, drill”.
Det siste året genererte sol- og vindenergi for første gang mer elektrisitet enn kull i USA. Til sammen sto de to grønne energikildene for 17 prosent av landets elektrisitet, mens kull falt til et historisk lavt nivå på under 15 prosent. Les hvorfor amerikanerne velger grønn energi.
Kina kan selvfølgelig ikke ignoreres da landet bygger ut for mer grønn energi enn resten av verden til sammen. Dette ryster fundamentet for Kinas store kullindustri.
Over 40 prosent av verdens strøm produseres nå med lave utslipp. Det er spesielt solenergi som fører til dette grønne skiftet. Energiformen vokser raskere enn noen annen strømkilde noensinne, og har på verdensplan fordoblet seg på tre år. Les hvordan solenergi har overgått kull i Europa.
Feed-in tariff-ordningen gjør fornybar energi lukrativ for innbyggere og andre energiprodusenter ved å tilby langsiktige kontrakter og faste priser som overstiger markedsprisen for den strømmen de leverer til strømnettet. Dette reduserer risikoen forbundet med investeringer i solenergi.
– Vi ser fortsatt at prosjekter blir implementert fra KÁT-ordningen. Dessverre tas det ikke opp nye prosjekter, og ordningen holder på å bli avsluttet, sier Tatiana Mindekova. Hun understreker at Ungarns eksempel viser at dersom de politiske rammene er der, og det implementeres attraktive ordninger, kan det grønne skiftet gå veldig fort.
– Disse landene har utviklet solenergien sin så raskt at strømnettet kan ha det vanskelig med å holde tritt med den nye energien som produseres. Derfor ser vi at noen land endrer reglene for å bevisst senke tempoet, så strømnettet kan holde følge, sier Tatiana Mindekova.
Det blir også produsert mange batterier i Sentral-Europa, slik at vi kan oppbevare den nye fornybare energien. Regionen er blitt en av verdens største eksportører av batterier. Ungarn står i dag for nesten 40 prosent av EUs samlede battericelleproduksjon til nettopp fornybar energi, og for eksempel Polen har store forsendinger av store batterier på vei.
– Dette vil hjelpe med å holde tritt med det høye tempoet i utviklingen av solenergi, sier Tatiana Mindekova.
