19. desember 2025
Storbyenes grønne forsvar mot overvann og ekstremvær
Urbane områder med tett befolkning og infrastruktur er svært sårbare for klimaendringer og naturkatastrofer. I Oslo og flere andre byer i verden blir utfordringer med overvann løst med kartmodeller og flere grønne områder.
København og Oslo er begge blant de byene i verden som scorer høyest på bærekraft. Her avbildes en park i København, Danmark. Foto: Venus Major, Unsplash
Byer og urbane områder verden over står utsatt for klimaendringer og naturkatastrofer. Ekstremvær, urban flom og overvann truer både infrastruktur og menneskeliv, men klimatilpasningstiltak kan dempe konsekvensene og redusere skadevirkningene. Derfor er det en god nyhet at det vokser frem bærekraftige og naturbaserte løsninger over hele kloden som skal gjøre byene grønnere og mer robuste for fremtidens klima.
Gjennom innovasjon, investeringer og forskning finner byer stadig bedre måter å håndtere utfordringene på, og på tvers av landegrenser lærer storbyer av hverandres metoder og løsninger.
Grønne områder og kart som tiltak mot overvann
Det norske klimaet er allerede i endring. Fram mot 2100 kommer vi for eksempel til å oppleve flere dager med nedbør i hele landet, og den gjennomsnittlige nedbørsmengden kommer til å være høyere uavhengig av årstid. Vi vil også få et varmere klima, kortere snøsesong, minkende isbreer og endringer i flom-mønster.
Under ledelsen av vann- og avløpsetaten har Oslo kommune utviklet en kartmodell som viser hvor i byen det er fare for at overvannet skal hope seg opp.
Kartmodellen viser også hvor vannet mest sannsynlig vil renne i tilfelle av ekstremregn, slik at man mer effektivt kan planlegge tiltak og beredskap ved slike hendelser.
Spesielt i storbyer kan utfordringer med overvann gi skade på bygninger og skape problemer for trafikk og befolkning.
– Disse risikoene kan reduseres gjennom tiltak som å sikre grønne områder, gjenåpne elver og bekker, etablere regnbed og øke antall grønne tak og fasader, foreslår Mina di Marino, professor i region- og byplanlegging på NMBU.
Utfordringer med overvann har blitt større de siste årene, fordi det bygges tettere og tettere. Urbane områder med tette flater gjør at vannet ikke har mange naturlige veier å renne, som er grunnen til at det kan oppstå flom og overvann når det kommer store nedbørmengder i byen.
Oslo kommune tester også ut planting av trær som et tiltak for å hindre overvann. For eksempel ble det plantet flere trær på Bygdøy allé i Oslo for å samle overvann fra tak og fortau, slik at vannet vil renne ned til trærnes røtter istedenfor ned i sluk og avløp. Dette er en vinn-vinn situasjon for både trærne og miljøet.
Flere naturlige vannveier vil også bidra til å redusere faren for overvann, da vannet kan omdirigeres til andre områder.
– Grønne korridorer, parker og åpne områder bidrar til klimatilpasning ved å legge til rette for artsbevegelser og håndtere nedbør for å redusere flomrisikoen, sier Mina di Marino.
Flere parker og grønne områder vil i tillegg bidra til bedre luftkvalitet, mindre forurensing og lavere temperaturer. Forskning viser også at grønne omgivelser reduserer stress, styrker mental helse og gir bedre livskvalitet. Ifølge en studie fra Wales, hadde personer med grønne omgivelser rundt boligen sin 20 prosent lavere forekomst av angst og depresjon, og forekomsten av angst og depresjon økte med økt avstand til grønne områder.
Grønne løsninger beskytter byer verden over
I dag bor rundt 55 prosent av verdensbefolkningen i urbane områder, og dette tallet er estimert til å øke til nesten 70 prosent innen 2050.
– I de mest urbaniserte områdene, spesielt i de tetteste regionene, er det en betydelig mangel på vegetasjon og grønne områder. I tillegg er det behov for mer permeable overflater og dekker for å redusere avrenning fra nedbør, forklarer Mina di Marino.
Mange europeiske byer tyr til naturbaserte løsninger for å håndtere overvannsutfordringer.
I Danmark finner vi for eksempel klimaparken Enghaveparken, som har blitt det største klimaprosjektet i København. Klimaparken fungerer som et vannreservoar som skal håndtere klima- og regnutfordringer.
Parken bevarer det originale neoklassiske designet fra 1920-tallet, kjennetegnet av enkle linjer, bruk av symmetri og klassiske elementer som søyler og buer. Dette kombineres med nye og moderne kreative løsninger for å styrke biologisk mangfold og urbant dyreliv. Til og med vann fra takene til nabobygningene har en funksjon. Vannet renner inn i parken der det samles, og blir gjenbrukt til blant annet vanning av planter, trær, opprydding i gater og lek for besøkende i parken.
I Polen løser de både overoppheting og overflødig regnvann med én og samme naturbasert løsning, nemlig grønne busstopp. Siden prosjektets start i 2018, har 75 busstopp blitt transformert i 25 ulike steder i landet.
Grønne busstopp kan være et av tiltakene for å tilpasse byer til klimaendringer, fordi de bidrar til å redusere store vannmengder ved kraftige regn, støtter planteliv i tørre perioder og styrker biologisk mangfold i byer. Taket og veggene på busstoppene er dekket av planter som samler opp regnvann, renser luften og senker temperaturen i området rundt.
●Permeable dekker er faste overflater som for eksempel betong eller belegningsstein. Disse lar vannet trenge gjennom og ned til bakken, i motsetning til tradisjonelle tette dekker som lar vannet renne av. Permeable overflater og dekker reduserer risikoen for overvann fordi vannet filtreres på en naturlig måte, og kan fungere som et overvannstiltak uten å kreve ekstra plass.
●Engehaveparken kan romme 22 600 m3 med vann, som tilsvarer 113 000 fylte badekar med vann. I tillegg kan de lave veggene rundt parken holde ute 13 600 m3 med vann om det skulle oppstå flom, noe som tilsvarer 68 000 fylte badekar med vann.
●Planter bidrar til å forbedre luftkvaliteten ved å trekke til seg forurensning og produsere oksygen gjennom fotosyntese, og samtidig senker temperaturen gjennom en fordampningsprosess som trekker varme fra luften og gjør at plantene og området rundt føles kjøligere.
Dette grønne busstoppet befinner seg i sentrum av Tomaszów Mazowiecki i Polen. Foto: WrS.tm.pl, Unsplash
Overvann er også en utfordring i andre deler av verden. Jurong Lake Gardens i Singapore har fått de originale ferskvannssumpskogene gjenopprettet gjennom en nyere utvikling av parken, etter at de gikk tapt under industrialisering av området på 60-tallet. Dette tiltaket styrker ikke bare biologisk mangfold og lokalt dyreliv, men gir også besøkende tilgang til våtmark, gressletter, sumpskoger, kolonihager, lekeplasser og andre fritidsfasiliteter og sportsarenaer.
Parken er også designet for å håndtere ulike klimautfordringer som kraftig regn og flom ved å konstruere vannkanaler som skal fange og sakke ned regnvannet før det renner ut i sjøen, noe som forhindrer oversvømmelser.
Sirkuleringen av vannet gjør at det blir renset og filtrert før det når sjøen, i tillegg til å bli brukt som kreativt element i mange deler av parken.
Både kortsiktige og langsiktige mål er avgjørende
Å tilpasse en by etter klimaet krever både ressurser, kapasitet og økonomiske investeringer for god implementering. Det er altså ikke gjort i en håndvending.
Noen andre utfordringer inkluderer manglende data, utilstrekkelige planleggingsverktøy og ukoordinert samkjøring mellom ulike offentlige aktører.
– For å møte disse utfordringene er en kombinasjon av utdanning, politiske reformer, involvering av interessenter og økte finansieringsmuligheter avgjørende for å støtte global integrering av klimatilpasset bydesign, sier Mina di Marino.
Det er behov for å øke bevisstheten blant private utbyggere og lokale myndigheter, samt styrke den politiske viljen.
– Et dobbelt fokus på både kortsiktige og langsiktige mål er avgjørende for å lykkes med implementeringen av klimatilpassede løsninger, sier Mina di Marino.
Det gjelder å skape en rettferdig og solidarisk klimapolitikk som støtter sårbare land og løfter klimatilpasset bydesign opp som en internasjonal prioritet. Og ikke minst, så er det ikke nok med kun klimatilpasning av byer. Verden må jobbe sammen for å redusere klimaendringene slik at vi kan unngå de verste klimautfordringene.
Skal vi lykkes med å bygge robuste, bærekraftige byer for fremtiden, må klimatilpasning integreres i byutvikling og klimatiltak implementeres – over hele verden.
