Under Talibans vaktsomme blikk kjemper afghanske kvinner for retten til å jobbe

Dampen stiger fra en tekopp mens lyset strømmer inn fra et vindu i nærheten. Veera● reiser seg opp fra et rødt teppe på gulvet og forsvinner fra kameraets utsnitt.  

Hun kommer tilbake med en jakke. Den er sort med store, oransje, røde og rosa håndbroderte blomster.

Kort tid etter kommer hun med både kjoler, kjortler og et stort, fargerikt sjal, med store gullpaljetter langs kanten som rasler når man beveger det.

Klærne er kun noe av det Veera syr i sin systue i Kabul, hovedstaden i Afghanistan.

Veera viser fram klærne til Anna Gudmann Hansen, journalist i Verdens Bedste Nyheder Danmark, i en videosamtale. I samme samtale har hun fortalt hvordan det er å være en arbeidende kvinne i Afghanistan. Langt fra alle kvinnene i landet har en jobb, men Veera er en av dem.

– En av tingene kvinner får lov til å jobbe med er håndarbeid. Vi kan ikke ha andre jobber, butikker eller virksomheter. Det er ikke tillatt for Afghanske kvinner, men vi kan gjøre det her, sier Veera.

Fordi prisen på varene hennes er for høy til å falle innunder de fleste afghaneres budsjett, er hun avhengig av å sende dem over grensen og selge til utlandet, hovedsakelig til Iran, Dubai og Turkmenistan.

Det er altså nødvendig for Veera å kunne jobbe, men også å eksportere håndverket sitt.

– Det er viktig fordi jeg støtter familien min økonomisk. Jeg håper at jeg en dag kan handle mer med andre land og ha en stor fabrikk, forteller hun.

‘Made in Afghanistan’

Veeras hjemland, Afganistan, er et av landene i verden der det er vanskeligst å være kvinne.

Da Taliban overtok makten i 2021 fulgte det med mange regler som skulle omfatte halvparten av landets befolkning. Kvinnene skulle dekkes til, være hjemme, og ikke utdanne seg. Flertallet av kvinnene i landet skulle heller ikke få lov til å jobbe, men det er allikevel noen som har fått muligheten.

Mange av kvinnene som syr klær, maler vaser, lager smykker eller sørger for at varene blir solgt er avhengige av at mennesker i utlandet kjøper varene deres.

– Alternativene i Afghanistan har blitt færre, og kun ganske få virksomheter i verden handler direkte med landet. Nettopp derfor kan selv små partnerskap gjøre en reell forskjell, sier Suzan Yavuz. Hun fortsetter:

– ‘Made in Afghanistan’ har dessverre ikke den statusen det fortjener. Det er mange i landet som ønsker endring, men mulighetene og ressursene er få.

Suzan Yarvuz er medeier av butikken Østerland på Nørrebro i Danmark. Hun importerer varer som vaser, smykker og tepper fra land i Midtøsten som de fleste i Danmark ikke handler med – inkludert Afghanistan. Hun har selv reist til Afghanistan for å møte samarbeidspartnerne i landet.

– Det er et av de vanskeligste stedene i verden å være kvinne. Mulighetene for å jobbe er sterkt begrenset, og smykkefaget er blant de få jobbene kvinner får lov til å ha under Taliban-styret, sier Yavuz. 

– Flere av kvinnene på smykkeverkstedet i Kabul tok utdannelse før Taliban tok over makten i landet. En av dem studerte biologi, og en annen business administration. Fra en dag til en annen ble de tvunget til å slutte på skolen. Siden har smykkearbeidet vært deres mulighet for inntekt og faglig identitet.

Verdens Bedste Nyheder Danmark har tidligere skrevet om afghanske kvinner som jobber til tross for restriksjoner i Afghanistan. Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) står kvinnelige gründere i landet ovenfor mange utfordringer, samtidig som de er en viktig kilde til økonomisk stabilitet og håp. 

Bevaring av håndverket

Kirstine Kruse eier butikken The – Able på Nørrebro i Danmark. I butikken finnes det et hjørne med smykker i gull og sølv med blå lasurstein (lapis lazuli) fra Afghanistan. I likhet med resten av varene i butikken er disse laget av folk på flukt.

– Når jeg sier at jeg har varer laget av folk på flukt så har jeg vært oppmerksom på å representere bredt og vise forskjellige områder, sier hun.

Kruse har både blokktrykk fra Syria, keramikk fra Palestina, heklede duker fra Libanon og smykker laget av mennesker som er internt fordrevne i Afghanistan.

Hun selger altså også varer fra mennesker som driver med kunsthåndverk, men som ofte strever med å få solgt varene sine lokalt.

– De sier noen virkelig rørende ting om hva det gjør å bli sett for det man er god til og å ha en mening. Og selvfølgelig hva det gjør å ha økonomisk frihet, som flere av dem ikke har hatt på en stund. At man plutselig kan bestemme hva man har lyst til å spise, eller at man kan gi noe til familien sin som man ikke har kunnet på en stund, forteller Kruse.

Men det handler om mer enn inntekt. Det handler også om å bevare kunsthåndverket.

– Et element er også at noe av håndverket er i ferd med å dø ut. Hvis du mister kilden til å lage det – hjemmet ditt eller materialene dine – eller hvis folk ikke verdsetter det på et nytt sted, vil noen av tradisjonene gå tapt. Tradisjoner som å veve håndklær på gamle håndvever eller printe veggtepper med syrisk blokkprint, sier Kruse. Hun utdyper:

– Det handler også om å holde fast ved sine røtter og stolthet – og at det er stolthet rundt det.

Det er Suzan Yavuz fra butikken Østerland enig i.

– Bevarelsen av håndverk betyr utrolig mye for oss. Det er en sterk drivkraft i arbeidet vårt. I en tid der KI og teknologi tar mer plass opplever vi en særlig verdi i det håndlagde, noe som er menneskelig, sanselig og varig, sier Yavuz.

En av tingene fra Afganistan som finnes i hennes butikk er grønne, blå og gjennomsiktige vaser og lysestaker som er blåst i resirkulert glass med små, håndmalte blomster.

– Vi håper at folk ikke velger produktene av medlidenhet, men fordi de oppriktig ser skjønnhet i dem. Det skal være estetikken og kvaliteten som taler.