4. november 2025
Verdens tilgang til drikkevann, sanitæranlegg og grunnleggende hygiene er drastisk forbedret
Til tross for at verdens befolkning har økt med rundt 2,1 milliarder mennesker siden år 2000, har tilgangen til rent drikkevann, sanitæranlegg og grunnleggende hygiene økt betraktelig de siste 25 årene.
Jenter henter vann ved det nye felles vannpunktet i Delmet, Rubkona, Bentiu-delstaten. Dette vannpunktet henter flomvann som blir renset med aluminiumsulfat. Foto: UNICEF
Siden år 2000 har milliarder av mennesker fått tilgang til rent drikkevann, sanitæranlegg og hygiene. Det viser rapporten fra 2025 av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF sitt Joint Monitoring Programme (JMP).
Ser vi tilbake på år 2000, er det nesten umulig å virkelig ta innover seg de store forandringene som har skjedd. Den gangen hadde bare to av tre mennesker tilgang til rent drikkevann. Nå, i 2025, har tre av fire mennesker tilgang.
Utviklingen har skjedd til tross for at befolkningen har økt med mer enn to milliarder siden år 2000. Det betyr at 2,2 milliarder mennesker i løpet av én generasjon nå har fått noe så grunnleggende som rent vann.
For tilgang til rent drikkevann er en menneskerett. Det er også helt nødvendig for god hygiene og bekjempelse av vannbårne sykdommer.
Også når det gjelder sanitæranlegg har utviklingen vært enorm. I år 2000 levde under halvparten av mennesker med trygge toaletter og avfallshåndtering. I dag har nærmere 60 prosent av jordas befolkning tilgang til trygge toaletter og avfallshåndtering.
I praksis betyr det at mer enn 2,8 milliarder mennesker nå kan bruke toaletter i stedet for å bruke åpent landskap der sykdommer fort kan spres grunnet begrenset avfallshåndtering.
Hygienevaner har også endret seg. Andelen mennesker med tilgang til såpe og vann i hjemmet har økt fra 59 prosent til 80 prosent siden år 2000. Såpe og vann er muligens det enkleste og billigste verktøyet for å forhindre spredning av sykdommer. Omkring 1,5 milliarder mennesker kan altså nå beskytte seg selv og sin familie mot sykdom med enkle grep.
Tall med enorm betydning
Rapporter fulle av tall og prosentandeler kan virke tørre, men i dette tilfellet representerer de enorme fremskritt med stor betydning for menneskers liv.
Rent drikkevann, tilgang til sanitæranlegg og bedret hygiene betyr ikke bare færre sykdommer og dødsfall, men det betyr også frigjort tid som nå kan gå til annet slik som deltakelse i sosiale fellesskap, utdanning og arbeid.
Når en familie får en vannkran i nærheten, slipper barn å bruke timer både på dagtid og nattestid for å hente vann flere kilometer unna hjemmet. Når en skole får toaletter, kan jenter fortsette utdanning med mindre sannsynlighet for å bli hindret av puberteten eller mangel på trygge sanitæranlegg.
Bak disse tallene ligger omfattende samarbeid på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunn har sammen bidratt til varige løsninger.
Den 4. mars 2023 går en jente til et latrine – installert med støtte fra UNICEF – i Bieh-leiren for internt fordrevne i Bentiu, Unity-delstaten, Sør-Sudan. UNICEF sørger for rent vann og latriner til de mange tusen fordrevne som har flyktet fra sine lokalsamfunn som følge av omfattende flom i Unity-delstaten. Foto: UNICEF
Fra mangel til mulighet i Sør-Sudan
Sør-Sudan er blant landene der store deler av befolkningen fortsatt mangler tilgang til trygt drikkevann, gode sanitæranlegg og omstendigheter som fremmer grunnleggende hygiene. Hele 59 prosent av befolkningen står uten tilgang til rent og trygt drikkevann.
Generalsekretær i UNICEF Norge, Maria Greenberg Bergheim, forklarer:
– Dette setter familier, og spesielt barna, i fare for vannbårne sykdommer som kolera og diaré. Sykdommene er blant de vanligste dødsårsakene blant barn i landet.
Men det finnes lysglimt.
Sør-Sudan er et av de 100 landene der UNICEF jobber for å sikre tilgang til rent drikkevann, bygge sanitæranlegg, og fremme grunnleggende hygienpraksis. Gjennom WASH jobber UNICEF målrettet for å forbedre forholdene, blant annet på landets skoler.
– Målet til WASH-prosjektet i Sør-Sudan er å gi barn på skoler tilgang til trygt drikkevann, forbedre sanitæranlegg og opplæring i hygiene, forteller Bergheim, og utdyper:
– Prosjektet har installert vannpunkter på skolene, slik at barna får tilgang til trygt drikkevann. Dette reduserer forekomsten av vannbårne sykdommer og forbedrer den generelle helsen. Sanitæranlegg er også oppgradert med kjønnssegregerte latriner. Det fremmer bedre hygiene og gir et tryggere miljø, spesielt for jenter, og oppmuntrer dem til å møte opp på skolen regelmessig.
Men det er ikke bare infrastruktur på skolene som er viktig. Prosjektet vektlegger også opplæring i hygiene, slik som å lære barn hvorfor det er så viktig å vaske hendene.
Og det å engasjere barna på skolene har store ringvirkninger. Kunnskapen barna tilnærmer seg deles ofte videre med deres familier og lokalsamfunn, noe som forsterker prosjektets effekt.
Bergheim understreker at prosjektene ikke bare forbedrer helsen, men også utdanningsmuligheter og livskvalitet generelt.
●Manglende tilgang til rent drikkevann, sanitæranlegg og hygiene er blant konsekvensene av flere års borgerkrig, pågående konflikter, klimakriser og sultkatastrofer i Sør-Sudan.
Hva er WASH programmet?
WASH refererer til et program for Water, Sanitation and Hygiene, altså vann-,sanitær-og hygienetiltak.
Det er et internasjonalt program som skal sikre menneskers tilgang til trygt drikkevann, sanitæranlegg og grunnleggende hygiene.
Rent drikkevann defineres som vann fra en trygg kilde, tilgjengelig på stedet når det trengs, og uten forurensning fra avføring eller farlige kjemikalier.
Trygge sanitærløsninger defineres som toaletter eller andre fasiliteter som hygienisk håndterer menneskelig avfall og hindrer kontakt med mennesker eller miljø.
Grunnleggende hygiene defineres som tilgang til en håndvaskestasjon med både rent vann og såpe i hjemmet.
Utvikling nytter, men tempoet må opp
Til tross for at verdens tilgang til vann, sanitæranlegg og omstendigheter som fremmer hygiene har forbedret seg dramatisk, er det fortsatt en lang vei igjen før alle mennesker har tilgang til disse grunnleggende rettighetene.
Ifølge WHO og UNICEF sin JMP-rapport mangler fortsatt 2,1 milliarder mennesker tilgang til rent drikkevann, 3,4 milliarder mangler trygge sanitæranlegg, og 1,7 milliarder mangler grunnleggende hygiene.
Bergheim peker på geografiske utfordringer og politisk ustabilitet som to av utfordringene de møter i WASH programmet. Geografisk sett er det vanskelig å nå ut til områder som er sterkt preget av konflikt, eller som ligger avsides.
– Dette begrenser prosjektets rekkevidde, forklarer Bergheim.
Og til tross for store fremskritt, advarer rapporten om at fremgangen går for sakte.
Skal verden nå bærekraftsmålene innen 2030, og spesielt i dette tilfellet bærekraftsmål 6, så må tempoet opp- og det fort.
Og nøkkelen for å få opp tempoet fort, og sørge for bærekraft? Det ligger i lokalt eierskap og varig engasjement.
– Lokalt engasjement og kapasitetsbygging er avgjørende for bærekraft, forteller Bergheim.
For at tiltakene skal gi varige langsiktige resultater, må altså lokalsamfunnene engasjeres og ha beslutningstakende posisjoner i både drift, vedlikehold og opplæring.
En ung gutt fra en fordrevet familie henter rent vann fra et solcelledrevet vannpunkt i Rotriak, Rubkona fylke. Prosjektet, finansiert av Folkerepublikken Japan i samarbeid med UNICEF og gjennomført av Concern Worldwide, gir livsviktige WASH-tjenester til tilbakevendte og fordrevne lokalsamfunn. Foto: UNICEF
Menneskerettigheter, ikke privilegier
Likevel finnes det mange lyspunkter. WASH i Sør-Sudan og lignende prosjekter viser at fremskritt er mulig når globale aktører samarbeider med lokale krefter og tilpasser løsningene til lokale behov.
For når lokalsamfunn tar eierskap og prosjektene forankres lokalt, skapes endringer som varer.
På 25 år har verden oppnådd en revolusjon innen folkehelse: milliarder av mennesker har nå tilgang til rent drikkevann, toaletter og såpe. Det vil si at flere og flere barn kan holde seg friske, gå på skole og ha energi til å leke på fritiden i stedet for å bruke timesvis på å hente vann langt hjemmefra.
Likevel er veien mot universell tilgang fortsatt lang. Det trengs økt politisk vilje både globalt og lokalt, og flere investeringer i konkrete prosjekter for å øke tempoet mot en verden der alle har tilgang til rent drikkevann, sanitæranlegg og omstendigheter som fremmer hygiene.
Som Bergheim understreker,
– Rent drikkevann, trygge sanitæranlegg og grunnleggende hygiene er ikke privilegier – det er menneskerettigheter.
