16. oktober 2025
Verdens tilgang til drikkevann, sanitæranlegg og grunnleggende hygiene er drastisk forbedret
Til tross for at verdens befolkning har økt med rundt 2,1 milliarder mennesker siden år 2000, har tilgangen til rent drikkevann og sanitære forhold økt betraktelig de siste 25 årene.
WASH-prosjekt og tjenester i Bentiu Rotriak, UNITY-delstaten. Unge jenter henter vann ved det nye felles vannpunktet i Delmet, Rubkona, Bentiu-delstaten. Dette vannpunktet henter flomvann som blir renset med aluminiumsulfat. Foto: Unicef
Siden år 2000 har milliarder av mennesker fått tilgang på rent drikkevann, sanitæreanlegg og hygiene. Det viser en rapport fra 2025 av Verdens Helseorganisasjon og UNICEF´s Joint Monitoring Programme (2025) på utvikling av husholdningsdrikkevann, sanitæranlegg og hygiene.
Rapporten viser til at 2,2 milliarder mennesker har fått tilgang til trygt drikkevann. Tilgang til rent drikkevann er en menneskerett, og helt nødvendig for hygiene og bekjempelse av vannbårne sykdommer.
Sanitære anlegg har forbedret seg raskere enn på noe annet område: fra at under halvparten av verdens befolkning hadde tilgang til sanitære anlegg i 2000 til at nesten 60 prosent har tilgang i dag. I tall tilsvarer det 2,8 milliarder som nå har fått tilgang til trygge sanitæranlegg
Og håndvask, et av de enkleste og mest effektive helsegrepene, er nå tilgjengelig for 80 prosent av oss mennesker, opp fra 59 prosent for 25 år siden. Det vil si at 1,5 milliarder har fått grunnleggende hygiene som håndvask med såpe og vann.
Rapporter fulle av tall og prosentandeler kan virke tørre, men i dette tilfellet representerer de enorme fremskritt med stor betydning for menneskers liv.
Rent drikkevann, tilgang til sanitæranlegg og bedret hygiene betyr ikke bare færre sykdommer og dødsfall, men det betyr også frigjort tid som nå kan gå til annet slik som deltakelse i sosiale fellesskap, utdanning og arbeid.
Når en familie får en vannkran i nærheten, slipper barn å bruke timer både på dagtid og nattestid for å hente vann flere kilometer unna hjemmet. Når en skole får toaletter, kan jenter fortsette utdanning med mindre sannsynlighet for å bli hindret av puberteten eller mangel på trygge sanitæranlegg.
Globale fremskritt forankret i lokalt arbeid (slå sammen med intro og lag ny intro)
Ser vi tilbake på år 2000, er det nesten umulig å virkelig ta innover seg de store forandringene som har skjedd. Den gangen hadde bare to av tre mennesker tilgang til rent drikkevann.
Nå i 2025 har tre av fire mennesker tilgang, og det til tross for at befolkningen har økt med mer enn to milliarder siden år 2000. Det betyr at 2,2 milliarder mennesker i løpet av én generasjon nå har fått noe så grunnleggende som rent vann.
Også når det gjelder sanitæranlegg har utviklingen vært enorm. I år 2000 levde under halvparten av mennesker med trygge toaletter og avfallshåndtering. Nå i 2025 har nærmere 60 prosent av jordas befolkning tilgang til trygge toaletter og avfallshåndtering.
I praksis betyr det at mer enn 2,8 milliarder mennesker nå kan bruke toaletter i stedet for å bruke åpent landskap der sykdommer fort kan spres grunnet begrenset avfallshåndtering.
Hygienevaner har også fått et betydelig løft. Andelen mennesker med tilgang til såpe og vann i hjemmet har økt fra 59 prosent til 80 prosent siden år 2000. Såpe og vann er muligens det enkleste og billigste verktøyet for å forhindre spredning av sykdommer. Omkring 1,5 milliarder mennesker kan altså nå beskytte seg selv og sin familie mot sykdom med enkle grep.
Bak disse tallene ligger omfattende samarbeid på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunn har sammen bidratt til varige løsninger.
En viktig nøkkel til suksess har vært lokal forankring som vil si at prosjekter bygger på lokale behov og erfaringer. Det finnes ingen universalløsning, og derfor er tiltak som utvikles nedenfra og opp ofte de mest bærekraftige.
●Les rapporten utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon og Unicef sin Joint Monitor Program på utvikling av husholdningsdrikkevann, sanitæranlegg
og hygiene med spesielt fokus på ulikheter fra 2000-2024.
●Rent drikkevann defineres som vann fra en trygg kilde, tilgjengelig på stedet når det trengs, og uten forurensning fra avføring eller farlige kjemikalier.
●Trygge sanitærløsninger defineres som toaletter eller andre fasiliteter som hygienisk håndterer menneskelig avfall og hindrer kontakt med mennesker eller miljø.
●Grunnleggende hygiene defineres som tilgang til en håndvaskestasjon med både rent vann og såpe i hjemmet.
Den 4. mars 2023 går en jente til et latrine – installert med støtte fra UNICEF – i Bieh-leiren for internt fordrevne i Bentiu, Unity-delstaten, Sør-Sudan. UNICEF sørger for rent vann og latriner til de mange tusen fordrevne som har flyktet fra sine lokalsamfunn som følge av omfattende flom i Unity-delstaten. Foto: Unicef
Fra mangel til mulighet i Sør-Sudan
Sør-Sudan er blant landene der store deler av befolkningen fortsatt mangler tilgang til trygt drikkevann, gode sanitæranlegg og omstendigheter som fremmer grunnleggende hygienepraksis. Hele 59 prosent av befolkningen står uten tilgang til rent og trygt drikkevann.
Generalsekretær i UNICEF Norge, Maria Greenberg Bergheim, forklarer:
“Dette setter familier, og spesielt barna, i fare for vannbårne sykdommer som kolera og diaré. Sykdommene er blant de vanligste dødsårsakene blant barn i landet.”
Men det finnes lysglimt.
Sør-Sudan er et av de 100 landene der UNICEF jobber for å sikre tilgang til rent drikkevann, bygge sanitæranlegg, og for å fremme grunnleggende hygienpraksis. Gjennom tiltaket WASH (Water, Sanitation and Hygiene) jobber UNICEF målrettet for å forbedre forholdene, blant annet på landets skoler:
“Målet til WASH-prosjektet i Sør-Sudan er å gi barn på skoler tilgang til trygt drikkevann, forbedre sanitæranlegg og opplæring i hygiene,” forteller Bergheim, og utdyper:
“Prosjektet har installert vannpunkter på skolene, slik at barna får tilgang til trygt drikkevann. Dette reduserer forekomsten av vannbårne sykdommer og forbedrer den generelle helsen. Sanitæranlegg er også oppgradert med kjønnssegregerte latriner. Det fremmer bedre hygiene og gir et tryggere miljø, spesielt for jenter, og oppmuntrer dem til å møte opp på skolen regelmessig. I tillegg får barna opplæring i hygiene, som viktigheten av håndvask. Denne kunnskapen deles videre med familier og lokalsamfunn, noe som forsterker prosjektets effekt.”
Bergheim understreker at prosjektene ikke bare forbedrer helsen, men også utdanningsmuligheter og livskvalitet generelt.
●Manglende tilgang til rent drikkevann, sanitæranlegg og hygienepraksis er blant konsekvensene i Sør-Sudan der det rapporteres hyppige menneskerettighetsbrudd knyttet til flere års borgerkrig og pågående konflikter, og klimakriser og sultkatastrofer briljerer i landet.
●WASH (water, sanitation and hygiene)
En ung gutt fra en fordrevet familie henter rent vann fra et solcelledrevet vannpunkt i Rotriak, Rubkona fylke. Prosjektet, finansiert av Folkerepublikken Japan i samarbeid med UNICEF og gjennomført av Concern Worldwide, gir livsviktige WASH-tjenester til tilbakevendte og fordrevne lokalsamfunn. Foto: Unicef
Utvikling nytter, men tempoet må opp
Til tross for at verdens tilgang til vann, sanitæranlegg og omstendigheter som fremmer hygiene har forbedret seg dramatisk, er det fortsatt en lang vei igjen før alle mennesker har tilgang til disse grunnleggende rettighetene.
Ifølge JMP-rapporten mangler fortsatt 2,1 milliarder mennesker tilgang til rent drikkevann, 3,4 milliarder mangler trygge sanitæranlegg, og 1,7 milliarder mangler grunnleggende hygiene.
Og til tross for store fremskritt, advarer JMP-rapporten om at fremgangen går for sakte.
Skal verden nå bærekraftsmålene, og spesielt i dette tilfellet bærekraftsmål 6, innen 2030 så må tempoet opp, og det må skje fort. Dette gjelder spesielt lavinntektsland der det i noen tilfeller trengs en økning av tempo på opptil syv ganger raskere enn i dag for å nå bærekraftsmålene. (KILDE)
Generalsekretær Maria Greenberg Bergheim understreker at nøkkelen ligger i lokalt eierskap og varig engasjement. For at tiltakene skal gi varige langsiktige resultater, må lokalsamfunnene engasjeres og ha beslutningstakende posisjoner i både drift, vedlikehold og opplæring.
“Lokalt engasjement og kapasitetsbygging er avgjørende for bærekraft,” forteller Bergheim.
Hun peker også på utfordringer når det gjelder geografi og politisk ustabilitet. Geografisk sett er det også vanskelig å nå ut til områder som er sterkest preget av konflikt, eller som ligger avsides. Dette begrenser prosjektets rekkevidde, forklarer Bergheim.
Menneskerettigheter, ikke privilegier
Likevel finnes det mange lyspunkter. WASH-prosjektet i Sør-Sudan og lignende prosjekter viser at fremskritt er mulig når globale aktører samarbeider med lokale krefter og tilpasser løsningene til lokale behov.
For når lokalsamfunn tar eierskap og prosjektene forankres lokalt, skapes endringer som varer.
På 25 år har verden oppnådd en revolusjon innen folkehelse: milliarder av mennesker har nå tilgang til rent drikkevann, toaletter og såpe. Det vil si at flere og flere barn kan holde seg friske, gå på skole og ha energi til å leke på fritiden i stedet for å bruke timesvis på å hente vann langt hjemmefra.
Likevel er veien mot universell tilgang fortsatt lang. Det trengs økt politisk vilje, flere investeringer og konkrete prosjekter for å øke tempoet mot en verden der alle har tilgang på rent drikkevann, sanitæranlegg og omstendigheter som fremmer hygiene.
Som Bergheim understreker,
“Rent drikkevann, trygge sanitæranlegg og grunnleggende hygiene er ikke privilegier – det er menneskerettigheter.”
