20. januar 2026
Det hogges fortsatt trær, men færre skoger forsvinner
Avskoging har falt med 40 prosent siden 1990-tallet, og vi har løsninger for å redusere tempoet ytterligere.
Jens Holm Kanstrup husker tydelig første gang han satte sine føtter i en av verdens mange regnskoger. Året var 1991, da han reiste til Nepal, Thailand og Australia sammen med noen venner fra videregående skole.
– Jeg syntes det var utrolig fascinerende, og slik har det vært siden. Det har egentlig bare vært et spørsmål om hvordan jeg kunne tilbringe mest mulig tid i regnskogen, forteller Jens Holm Kanstrup, som i dag er biolog og seniorrådgiver i organisasjonen Verdens Skog.
Siden den gang har han viet karrieren sin til å beskytte regnskogen, som i en årrekke har vært under sterkt press på grunn av avskoging.
Men faktisk hogger vi i dag rundt 40 prosent mindre hektar skog enn på 1990-tallet, ifølge en rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).
Globalt hogges det i gjennomsnitt 10,9 millioner hektar skog hvert år. Det tilsvarer et område litt større enn Island. Samtidig blir det gjenplantet rundt 6,8 millioner hektar skog årlig. I praksis betyr det at verden mister litt over fire millioner hektar skog hvert år.
Men på 1990-tallet var situasjonen langt verre. Da ble det i gjennomsnitt hogd 17,6 millioner hektar skog årlig, mens gjenplantingen lå på omtrent samme nivå som i dag.
– Det er godt å vite at det ikke går verre, sier Jens Holm Kanstrup litt skeptisk før han legger til:
– Men før man jubler over dette, må vi huske på hvor mye skog som faktisk har forsvunnet siden 1990.
Siden optimismens år på 1990-tallet er rundt 489 millioner hektar skog blitt borte. Det er mer enn dobbelt så stort som Grønlands areal.
Likevel består fortsatt omtrent en tredjedel av jordas landareal av skog, og avskogingen bremser gradvis opp i alle verdens regioner. Nedgangen har vært særlig tydelig i Sør-Amerika og Asia, der det årlige antallet hektar som hogges er halvert, ifølge FAO-rapporten.
Regnskog versus plantasjer
Størstedelen av den globale avskogingen skjer i tropiske områder, der også de mest verdifulle regnskogene finnes. Landbruk står klart for den største delen av avskogingen.
Regnskog er ikke bare viktig på grunn av sitt enorme biologiske mangfold. Den binder også langt mer CO₂ enn skoger i tempererte strøk.
Samtidig plantes det mer skog enn før. Problemet er at gjenplantingen ofte består av plantasjer med lavt biologisk mangfold, som ikke kan måle seg med frodige naturskoger. Likevel kan plantasjer ha positive effekter, forklarer Jens Holm Kanstrup.
Han trekker frem et eksempel fra India, som han tidligere har uttalt seg om i Verdens Bedste Nyheder i Danmark.
– Ser man nærmere på tallene fra India, viser de faktisk en betydelig økning i skogarealet, sier han.
Indiske myndigheter har blant annet engasjert lokalbefolkningen til å plante millioner av trær, ofte i form av teak- og eukalyptusplantasjer. I 2022 økte Indias skog- og trearealer samlet med 2 261 kvadratkilometer, ifølge en rapport av Forest Survey of India (FSI).
Siden den gang har skogarealet vokst ytterligere med 1 446 kvadratkilometer, ifølge den nyeste FSI-rapporten fra 2023.
– På mange måter er dette en positiv utvikling, fordi plantasjene forsyner oss med tømmer, papir og andre nødvendige ressurser, sier Jens Holm Kanstrup, før han legger til:
– Men sett fra et naturperspektiv, med tanke på biologisk mangfold og økosystemer, kan plantasjer på ingen måte erstatte naturskog.
●Det er ingen universell definisjon av “skog”. FAOs definisjon av skog er land som dekker mer enn 0,5 hektar med trær høyere enn 0,5 meter og en tetthet på minst 10 prosent.
●Produksjonen av oksekjøtt, palmeolje og soya står for 60 prosent av den globale skogavhoggingen.
Etter Luiz Inácio da Silva ble gjenvalgt som president i Brasil har den massive avskogingen falt. I 2024 falt avskoging med over 30 prosent, og avskoging var dermed på slitt laveste nivå på ni år. Foto: Renan Bomtempo, Pexels.
Urfolk beskytter naturen
Vi har allerede mange virkemidler for å bremse avskogingen. Utfordringen kan likevel være å ta dem i bruk i større grad.
Ifølge Jens Holm Kanstrup er etablering av verneområder, som nasjonalparker og verdensarvområder, blant de mest effektive tiltakene.
– Det er prestisje for land å opprette nasjonalparker. Samtidig er de viktige for turismeinntektene, forklarer han.
Den aller mest effektive metoden for å bevare tropisk skog er likevel å anerkjenne urfolks rettigheter til egne territorier. For naturen har det generelt bedre i områder som styres av urfolk.
Kanstrup viser til sitt arbeid i Verdens Skog i Bolivia, der han har vært med på å styrke videoovervåkningen i et urfolks territorium i Monteverde. Dette gjør det mulig for lokalbefolkningen å dokumentere ulovlig hogst.
– Hvis urfolk kan vise med bilder at noen har trengt seg inn for å hogge skog, blir det langt lettere å få myndighetene til å gripe inn, sier han.
I tillegg er sterke institusjoner og effektiv håndheving av lovverk avgjørende. Brasil er et tydelig eksempel på dette etter at president Luiz Inácio da Silva igjen kom til makten og satte en stopper for den omfattende avskogingen under Jair Bolsonaro.
– Det siste året har Brasil sett et dramatisk fall, ikke bare i arealet som omgjøres til jordbruk, men også i andelen regnskog som forsvinner, sier Jens Holm Kanstrup.
Landbruk ødelegger skogene
Landbruk står, som nevnt, for den største delen av avskogingen. Det kan være fristende å bite i en saftig burger eller nyte mørk sjokolade, men forsyningskjedene bak matvanene våre har en høy pris.
Jordbruk er ansvarlig for rundt tre fjerdedeler av den globale avskogingen, hovedsakelig drevet av produksjon av storfekjøtt, palmeolje og soya.
– Derfor er det helt nødvendig at vi endrer egne matvaner, i tillegg til å styrke reguleringer og lovgivning, forklarer Jens Holm Kanstrup.
To tydelige koblinger mellom avskoging og Norge er palmeolje og soyabønner. Palmeolje brukes i blant annet kjeks, sjokolade, pizzatopping og ferdigmat, og er en viktig årsak til avskoging i tropiske regnskoger, særlig i Asia. Soyabønner importeres hovedsakelig fra Latin-Amerika og brukes som dyrefôr i norsk kjøttproduksjon.
– Hvis vi finner alternativer til soyaprotein i landbruket og samtidig reduserer kjøttforbruket vårt, vil etterspørselen etter soya falle. Da blir også insentivene for å hogge skog mindre, sier Jens Holm Kanstrup.
●En nasjonalpark er et fredet naturområde som forvaltes av staten for å beskytte og synliggjøre landets dyre- og planteliv. Verdens første nasjonalpark var Yellowstone i USA, opprettet i 1872. Verdens største nasjonalpark ligger på Nordøst-Grønland og dekker 750 000 kvadratkilometer.
●Kvegproduksjonen står for 24 prosent av Brasils avskoging.
