Vi lever lengre og bedre verden over

Selv om mengden av kriger og voldelige konflikter i verden har vokst, rekordmange mennesker er på flukt og klimaendringene fører til tørke, hetebølger og oversvømmelser, så har livet samtidig blitt bedre for mange mennesker over hele verden. Aldri før har det vært så få ekstremt fattige i verden, som det er i dag. Aldri før har så mange barn gått på skolen og samtidig lever vi lengre enn noen gang før.

Ett av de mange store helsefremskrittene som har skjedd på verdensplan er at færre lager mat over helseskadelige åpne ildsteder. Det er kanskje ikke noe du tenker veldig mye over i hverdagen din hvis du har en elkomfyr og en vifte. Men i flere deler av verden dør særlig kvinner av konsekvensene av å lage mat i et rom fylt av røyk. Bare i 2021 var innendørs luftforurensing årsakt til 3.11 millioner dødsfall på verdensplan. Men det går altså fremover. 

Antall personer som har tilgang til trygge komfyrer, som ikke forurenser luften inne – kalles clean cooking – har steget fra å være cirka halvparten av verdens befolkning i 2000 til to tredjedeler i 2022.

Judith Oburo, som bor i provinsen Eldorat i Kenya, er en av kvinnene som har skiftet til en mer helsevennlig komfyr. 

– Jeg har brukt veldig mye penger hos legen på grunn av helsen min. Men nå bruker jeg en clean cooking-komfyr og helsen min har blitt bedre, forteller hun. 

I 30 år har hun laget mat i et røykfylt kjøkken uten annen lufting enn et vindu, en dør og en skorstein – og det var ikke bare helseskadelig, men også tidkrevende. Hun skulle passe på ilden og skaffe brensel. I dag kan hun bruke tid på alt mulig annet, blant annet å stelle kjøkkenhagen sin.

– Jeg har plantet kål, tomater og løk så jeg ikke trenger å gå på markedet å kjøpe det. Så jeg har spart penger, forteller hun. 

Vaksiner, sikre fødsler og flere barn på skolen

Det har også skjedd mange andre store fremskritt verden over: Flere blir vaksinert, så vi slipper unna livstruende sykdommer som ebola, tuberkulose og meslinger. Faktisk har vaksinestikkene reddet ett liv hvert sekund i 50 år.

Mange flere har tilgang til rent vann og sikre toalettforhold, flere slutter å røyke og flere mødre har trygge fødsler med hjelp fra helsepersonell. Barnedødeligheten har også falt, så det er færre barn som dør innen de fyller fem år, samtidig som at flere barn – særlig jenter – begynner på skolen. 

Verdens mange fremskritt kan helt konkret måles når FNs Utviklingsprogram hvert år plasserer verdens land på den såkalte Human Developement Indeksen. Den måler overordnet hvordan det går med skolegang, levealder og inntekt. Den siste rapporten viser at verdens utvikling aldri har vært høyere. 

– Det betyr at mange mennesker nyter godt av de rekordhøye nivåene på utdanning, helse og inntekter, sier Pedro Conceição, som er direktør for FN-kontoret som lager de årlige rapportene om verdens utvikling. 

– Det er noe som skal feires, og det er en fantastisk kollektiv prestasjon. 

Men han understreker at det er to store forbehold for den gode utviklingen: Først og fremst er utviklingen skjev. Avstanden mellom de landene som er i forkant og ligger øverst på utviklingsskalaen, og de som er nederst har blitt større. Samtidig er verdens utvikling – på tross av å være rekordhøy – lavere enn hvis koronapandemien ikke hadde rammet kloden. 

Korona stakk kjepper i hjulene

Da Verdens helseorganisasjon erklærte Covid-19 for en pandemi, skjedde det store tilbakeskritt verden over. Barn mistet skolegang og de voksne mistet arbeidet. Fattigdommen steg for første gang på mange år og levealderen falt. Ifølge FN kostet pandemien 15 millioner mennesker livet. 

Verdens utvikling gikk baklengs. Og selv om det nå igjen går i den riktig retninger er vi fremdeles bak i forhold til hvis koronapandemien ikke hadde stukket kjepper i hjulene. 

– Det er et tap av menneskelig potensiale, og hvis vi ikke snur kurven blir det til et permanent tap, sier Pedro Conceição

Selv om verden på mange områder holder på å komme seg tilbake etter de harde koronaårene, er utviklingen skjev. Det er særlig de rikeste landene som har kommet seg, men det er kun halvparten av de minst utviklede landene i verden som har kommet tilbake til velstandsnivået de var på før pandemien brøt ut. 

Da verdens land stengte ned i forbindelse med korona, gikk det hardest utover verdens fattigste fordi handel og produksjon stoppen opp. Grensen mellom å leve i ekstrem fattigdom eller ikke, avhenger ofte av om man har mulighet å få tak i betalt arbeid.

I Bangladesh jobber cirka fire millioner mennesker som syersker for store internasjonale klesmerker. Og selv om det er en bransje som har fått mye kritikk for dårlige og farlige arbeidsforhold og alt for lav lønn, er arbeidet med å gi folk penger. 

Amirul Haque Amin er medstifter av og leder for fagforeningen The National Garment Workers Federation i Bangladesh, og han har kjempet for arbeidernes rettigheter i mer enn tre tiår. Det har blant annet ført til en minstelønn for syerskerne og at langt flere klesfabrikker nå er organisert i fagforeninger.

Amirul Haque Amin forteller at det ofte er kvinner fra landsbygda som jobber i klesindustrien. 

– Før de begynte å jobbe på klesfabrikkene, var de avhengige av familiene sine. Men når de får jobb på klesfabrikkene, flytter til byen og begynner å tjene penger er de ikke lenger en byrde for familiene deres – tvert i mot kan de i noen tilfeller sende små beløp hjem til dem, sier han. 

Det er håp for presset på planeten

Nettopp klesproduksjon, hvor det det blir sydd klær som blir solgt til det globale nord har konsekvenser for både klima og miljø. Moteindustrien er ansvarlig for 10 prosent av de globale CO2-utslippene – det er mer enn både internasjonale flyreiser og sjøfart til sammen.

Samtidig som at verdens land har utviklet seg, har det skjedd på bekostning av klima og miljø. Verden slapp ut rekordmye klimagassutslipp i fjor, og vi er på vei mot en global oppvarming på omkring 3 grader – noe som er en god del høyere enn 1,5 grader, som Parisavtalen sikter etter. Det vil være katastrofalt for både mennesker og dyr. Men løsningene finnes allerede. For eksempel er sol- og vindenergi de raskest voksende strømkildene i historien, og det har allerede vært med på å kutte den forventede globale oppvarmingen fra fire grader.

Det er i de mest utviklede og rikeste landene, at vi lever som om vi har flere jordkloder til rådighet enn den ene vi har. Det er i land som Norge, at man har høyest forbruk og vi slipper ut mest CO2 per innbygger. 

Vi lever med andre ord ikke bærekraftig. Det måler FNs utviklingsprogram også i deres årlige rapporter, og her har det allikevel skjedd forsiktige fremskritt. For i løpet av de siste 10 årene har de mest utviklede landene beveget seg i enda høyere opp på utviklingsstigen uten at det har gått hardere utover kloden. 

Vi presser fremdeles kloden altfor hard. Men som Pedro Conceição sier: 

– Det er grunn til håp. Det viser data og statistikk.