22. mai 2024
Den globale vaksineinnsatsen har reddet over hundre millioner menneskeliv på 50 år
På 50 år har man revolusjonert den globale folkehelsen. Vaksinasjoner har nemlig blitt satt i system verden over.
Stikk. Et spedbarn i Etiopia får poliovaksine. Vaksinen mot polio har reddet minst 1,5 millioner liv og avverget lammelse hos ytterligere 20 millioner mennesker siden 1988. Foto: UNICEF Ethiopia CCBY
– Det er alltid veldig kaotisk når man kommer ut til starten av et utbrudd, sier legen Mads Geisler.
For seks år siden dro han til Den demokratiske republikken Kongo, da myndighetene slo alarm:
Det var ebolautbrudd i det vestafrikanske landet.
Det er en veldig farlig sykdom og den dreper 50 prosent av de smittede. Det krever dermed rask innsats for å identifisere og behandle de som har blitt smittet. Det var viktig å unngå at utbruddet ble større og spredte seg til millionbyen Mbandaka, hvor det var registrert en smittet, eller til nabolandene.
– Det er en panikkaktig stemning, folk er redde. Vi skal raskt isolere og undersøke dem med symptomer for å finne ut av om de er smittet, så vi kan starte behandlingen. Vi skal også spore opp dem de har vært i kontakt med, forteller Geisler, som ble utsendt for Leger Uten Grenser til landsbyen Itipo sør for Mbandaka for å stoppe ebolasmitten der.
Det er mye som skal ordnes. Man skal finne isolasjonsrom til de smittede. Det lokale helsepersonalet skal læres opp i sikkerhetsrutinene rundt ebolabehandling med avstand, håndvask og så videre. Både rengjøringspersonale, kjøkkenpersonale og portører skal lære strenge hygieneregler for å sikre mot smitte. Lokalbefolkningen skal bli opplyst om sykdommen, smittefare og behandlingsmuligheter. Samtidig skal logistikken på plass.
Men én ting var annerledes i forhold til de to andre ebolautbruddene Mads Geisler hadde vært utsendt til før:
Denne gangen var det en vaksine.
– I forhold til det store ebolautbruddet i Vest-Afrika fire år før, var utbruddet i 2018 noe helt annet, sier Geisler. Vi kunne vaksinere både helsepersonell og to kontaktledd rundt de smittede, med en vaksine som kanskje er 100 prosent effektiv, fortsetter Geisler.
– Det var fantastisk fint å se den vaksinasjonskampanjen bli rullet ut, sier han.
Et liv hvert tiende sekund
Ebolavaksinen er bare en av mange effektive og viktige vaksiner, som har blitt utrullet verden over de siste halve århundre.
I fjor var det 50 år siden Verdens helseorganisasjon, WHO, lagde en ny vaksinestrategi som satte vaksiner i sentrum for den globale helseinnsatsen. Det har revolusjonert folkehelsen på verdensplan. I anledning jubileet har eksperter fra WHO regnet på hvor mange menneskeliv den globale vaksinasjonsinnsatsen har reddet.
Det er et helt enormt tall, det er så stort at det nesten er vanskelig å skjønne: 154 millioner dødsfall har blitt avverget på grunn av vaksiner siden 1974.
Det tilsvarer et liv reddet hvert 10 sekund i 50 år.
Det inkluderer kun de 13 vaksinene som er en del av WHOs såkalte “utvidede vaksinasjonsprogram”, Expanded Programme of Immunization, eller EPI. Det er vaksiner mot sykdommer som tar mange liv, som meslinger, difteri, hepatitt b og nå også korona – og teller altså ikke med effektene av andre vaksiner, som for eksempel de nye ebolavaksinene.
Det betyr at tallet for alle vaksiner er enda høyere enn 154 millioner.
I tillegg kommer de mange millioner mennesker som har unngått vanskelig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Eksempelvis har utrullingen av vaksinen mot polio ikke bare reddet 1,5 millioner barneliv siden 1988, men har også avverget lammelse hos 20 millioner mennesker, som ellers ikke ville kunne gå i dag.
– Det er ingen tvil om at vaksiner er det mest effektive verktøyet vi har til å forbedre folkehelsen, sier Bjørn Melgaard, som er pensjonert lege med flere tiårs erfaring fra utviklingslandene og tidligere direktør for WHOs vaksinasjonsprogram.
– Uten sammenligning.
Stikk i system
Bjørn Melgaard forklarer at det har krevd et enormt arbeid å bygge opp den globale vaksinasjonsinnsatsen.
●Det er to godkjente ebolavaksiner, som beskytter mot typen Zaire ebolavirus. I alt finnes det seks forskjellige ebolavirus, hvorav fire kan smitte mennesker.
●I alt ble 54 smittet under utbruddet - 33 døde.
En sykepleier i Haiti kontrollerer en sykepleiestudent over skulderen for å kontrollere at hun fyller kanylen riktig. Foto: USAID U.S. Agency for International Development CCBY
Det hele startet for lenge siden – i minst 500 år har man prøvd å unngå fremtidig smitte ved å eksponere friske personer for sykdommer. I 1796 ble det første mennesket riktig vaksinert mot kopper, den eneste sykdommen menneskeheten har utryddet.
Gjennom det 19.århundret ble vaksiner mer og mer utbredt i Vesten, og i tiårene etter andre verdenskrig kom det gjennombrudd i utviklingen av nye vaksiner mot noen av de kjempestore folkesykdommene, som for eksempel difteri, stivkrampe, polio og meslinger.
– Men, sier Bjørn Melgaard, vaksiner var da fortsatt noe man kun hadde i de rike landene. Det ble også vaksinert i utviklingslandene, men det var spredt og av nærmest lokale innsatser, ofte drevet av ikke-statlige organisasjoner.
Men i 1974 skapte WHO-leger det globale vaksinasjonsprogrammet, EPI. Grunntanken var veldig enkel, forteller Bjørn Melgaard: Å lage et standardisert system for vaksinasjoner, som var lett å implementere og lett å kopiere, så enkelte land, enkelte helsesystemer eller enkelte klinikker slapp finne opp hjulet på nytt og på nytt.
Vaksinasjonsprogrammer krever selvfølgelig at selve vaksinene ble utviklet, testet og kontrollert. Men etter det er det en stor logistisk utfordring. Vaksinene skal produseres og transporteres fra fabrikkene til en lang rekke land. Fra lufthavner og havnebyer skal de ut til landsbyene, og det skal utdannes personale og lages informasjonskampanjer. Alt skal bli satt i system.
5 prosent
Var selv med på å innføre EPI-systemet
Lenge før han ble ansatt i WHO, var Bjørn Melgaard med på å bygge opp vaksinasjonsprogrammer på nasjonalt nivå gjennom det danske utviklingssamarbeidet, Danida. Danmark var på starten av 80-tallet med på å finansiere oppbyggingen av et standardisert vaksinasjonsprogram i en provins i det sentrale Kenya som et pilotprosjekt. Resultatene var så gode at man i 1983 besluttet å bygge det ut til hele landet – og det ble Bjørn Melgaard ansatt til å styre.
– WHO-direktøren dengang ansatte blant annet to geniale nytenkere, et par britiske arkitekter som startet det man kaller “kjølekjeden”. Vaksiner skal nemlig holdes kalde og det er vanskelig i fattige land, hvor det kanskje mangler både kjøleskap, frysere og strøm, forteller Melgaard. De designet ikke bare kjøleskaper som kunne fungere midt i ørkenen, men alt det rundt om med opplæring av personale, planlegging og så videre.
– Det hele handler om å lage et standardisert system, som kan få vaksiner fra laboratoriene til barn langt ut på landet.
Logistikk, logistikk og logistikk
EPI har oppnådd store resultater. Ganske raskt, rundt 1990, oppnådde WHO i samarbeid med verdens land å få vaksinert omkring 80 prosent av verdens barn mot seks store sykdommer.
Alikevel er det fremdeles alt for mange barn som ikke blir vaksinert. I 2022 var det 14,3 millioner barn som ikke fikk en eneste vaksine. I tillegg kommer millioner av barn som kanskje får det første stikket av en vaksine, men ikke får det andre eller det tredje stikket, som ofte er nødvendig for å sikre full beskyttelse.
Et viktig element i vaksinelogistikk er kjølekjeden. Her er vaksiner i kjølebokser på veit til Ukraina. Foto: UNICEF Ukraine CCBY
Vaksinasjonsbehovet er altså kjempestort og verden er langt fra å være i mål.
– Det er særlig i de områdene som er preget av konflikt eller ekstrem fattigdom, hvor det er vanskelig å få vaksinert alle, sier Mads Geisler. Utover å bli sendt til plutselige krisesituasjoner som ebolautbruddet, har han også stått for å etablere vaksinasjonskampanjer i land verden over som utsendt for Leger Uten Grenser. For eksempel var han egentlig i gang med en barnevaksinasjonskampanje mot meslinger i Øst-Kongo, da han ble sendt til å bekjempe ebola i Équateur-provinsen tilbake i 2018.
– Det er mange praktiske utfordringer når man kommer ut til områder hvor det ikke er noen asfalterte veier, som at de i perioder blir oversvømt i regntiden. Hvis det er konflikt, kan det være veisperringer og væpnede grupper, forklarer Geisler, som selv har vært nødt til å sitte bak på motorsykler og seilet opp gjennom elver fra landsby til landsby for å komme ut med vaksiner til avsidesliggende områder.
– Det skal fikses vaksinefrysere og kjølevogner, det skal settes opp strømsystem, det skal opplæres hundrevis av personale til å gjennomføre selve vaksinasjonene.
Man skal også overbevise mennesker, som kanskje har begrenset kjennskap til hva en luftveisinfeksjon er eller hva mortalitet er, om at vaksiner er bra for barna deres. Noen ganger hjelper man kanskje også å bygge opp barnesykehus, så folk i lokalområdene kan se at man virkelig er der for å hjelpe, og ikke bare vaksinere barna og dra igjen.
En revolusjon
På bare 50 år har vaksiner revolusjonert folkehelsen – enten det handler om den langsomme prosessen som EPI-vaksinene, eller “brannslukking” som ebolavaksinene eller den nye fem-i-en-vaksinen, som beskytter mot fem meningokokkbakterier på én gang. Den har nettopp blitt rullet ut i Nigeria for å stoppe et utbrudd av den farlige hjernehinnebetennelsen.
På kun tre tiår har den globale barnedødeligheten falt med 61 prosent – det betyr at verden redder omkring åtte millioner barneliv hvert eneste år i forhold til 1990. Det skyldes veldig mye forskjellig, blant annet: Flere har mulighet å dra til legen, flere fødsler skjer ved hjelp av en jordmor, bedre tilgang til rent vann, bedre ernæring og flere har tilgang til smittefrie toaletter.
Og vaksiner. De små stikkene står for cirka halvparten av fremgangen mot barnedødelighet siden 1990, anslår Unicef, FNs Barnefond.
Mange av vaksinene er mot sykdommer som er mer eller mindre forsvunnet på våre breddegrader – nettopp på grunn av vaksinasjon.
– Når jeg har vært ute med Leger Uten Grenser ser man hvor heldige vi er her hjemme, sier Mads Geisler.
– DR Kongo hadde i 2019-2020 et enormt meslingutbrudd, opp mot en halv million smittede. Det er en sykdom som befolkningen i Danmark ikke tenker mye på lenger. Men den er farlig, særlig for barn i risikogrupper i områder med dårlig ernæring, høy befolkningstetthet og mangelfull hygiene.
Når han for eksempel har ankommet en flyktningleir, skal man først og fremst sikre rent vann, mat og etablere latriner. Etter det starter man med å vaksinere mot meslinger med en gang.
●Siden da har EPI blitt utvidet - vaksinasjonsprogrammet har vokst fra seks til 13 faste vaksinasjoner, og med ytterligere 17 vaksiner som kan settes inn i lands vaksinasjonsprogrammet etter behov. Det var for øvrig danske Halfdan Mahler, tidligere generalsekretær i WHO, som var med på å utvide ambisjonen om både å få alle barn vaksinert og få flere vaksiner inn i programmet.
En kvinne fra Witoto-folket blir vaksinert mot korona i storbyen Manaus i den brasilianske regnskogen. Foto: IMF/ Raphael Alves CCBY
– Jeg var faktisk overrasket over hvor høy prioritet meslingvaksine har, sier han.
– Man står midt i en flyktningleir under kummerlige forhold for hundretusenvis av mennesker, som mangler helt basale nødvendigheter. Men særlig her er vaksiner så viktige fordi de er så ekstremt effektive.
Bjørn Melgaard har også jobbet med meslinger.
– I Sahel-området i Afrika sa man at man ikke skulle telle barna sine, før meslingutbruddet var over, forteller han.
Det var så mange barn som mistet livet, at familiene den gangen regnet med å miste barn når sykdommen herjet. Meslinger tar fremdeles mange menneskeliv – primært barn under fem år. I 2022 døde 136 000 mennesker av sykdommen, selv om det altså finnes en sikker og billig vaksine som kunne avverget det.
Men før vaksinene mot meslinger ble utbredt verden over, kostet meslinger mer enn to millioner liv hvert eneste år. Dødsfallene har altså falt med nesten 95 prosent.
Det er bare én av de mange vaksinene som har endret flere millioner menneskers liv på kun et halvt århundre.
