12. desember 2025
Rekordmange unge leser og skriver seg ut av fattigdom
Gratis skolegang, skolemat og menstruasjonsbind er noen av årsakene til at 93 prosent av verdens unge i dag kan lese og skrive. Det hjelper dem ut av fattigdom og inn i et bedre liv.
Foto: Ismail Salad Osman Hajji dirir / Unsplash
Siden du allerede har klikket deg inn på denne artikkelen, kan jeg vedde på at du både kan lese og skrive. Det er du heldigvis ikke alene om – langt i fra.
I gjennomsnitt kan 93 prosent av verdens unge mellom 15-24 år nå lese og skrive, ifølge tall fra FNs utdannelsesorganisasjon, UNESCO. Det er flere enn noensinne.
– Det er tre hovedårsaker til denne positive utviklingen, sier Borhene Chakroun, som er direktør for politikk og livslang læring i UNESCO.
For det første, så har flere barn startet på skolen de siste tiårene. Utover dette har mange land gjort både grunnskole og ungdomsskole gratis og obligatorisk.
I dag tilbyr over halvparten av verdens land 12 års gratis skolegang. Det er en markant stigning fra 2015, hvor dette kun gjaldt 32 prosent. Samtidig er 12 års skolegang nå obligatorisk i 20 land, som for ti år siden kun gjaldt 8 land.
– Den tredje årsaken er at flere land skriver retten til utdannelse inn i sine nasjonale lover, sier direktøren.
Å kunne lese og skrive er ikke bare bra fordi du kan få gleden av å lese en spennende krimroman, eller skrive brev til slektninger – det øker også livskvaliteten markant.
●Utviklingen av gratis skole er enda tydeligere når man ser på grunnskolen alene. I år 2000 tilbød rundt 58 prosent av verdens land gratis grunnskole. I 2023 er tallet steget til over 82 prosent.
Grafikk: Eva Søe Olsen / Oversatt av Torgeir Aambø
Opplyste borgere
Forskning viser at mennesker med leseferdigheter deltar mer aktivt i samfunnet rundt dem, forklarer Borhene Chakroun.
Folk som kan lese og skrive stemmer oftere, de har bedre muligheter på arbeidsmarkedet, de har høyere inntekt, og de har bedre helse.
– Vi kan allerede se at land som har investert i å styrke barns leseferdigheter oppnår bedre sosioøkonomiske resultater og høyere samfunnsdeltakelse, sier Borhene Chakorun.
Men hvorfor er det fortsatt noen barn som ikke begynner på skolen? Det kan det være flere årsaker til, forklarer Helle Gudmandsen, Internasjonal sjef for utdannelse i danske Redd Barna:
– Når foreldre velger å ikke sende barnet deres til skolen, handler det ofte om at foreldrene ser det som nødvendig at barnet må bidra til familiens inntekt, sier Helle Gudmandsen.
Noen foreldre tenker kanskje at barna ikke lærer noe, slik at man like godt kan holde dem hjemme. Barna kan kanskje ikke konsentrere seg siden de går sultne til skolen, eller fordi det er 100 elever i en klasse. Selv om grunnskolen i praksis er gratis, er det ofte utgifter forbundet med skolen, fordi elevene skal ha bøker, blyanter, kalkulatorer og uniformer.
Andre ganger skyldes fraværet praktiske årsaker, som lange avstander til skolene, manglende transportmuligheter, eller at en jente i pubertetsalderen har fått sin menstruasjon, men ikke har adgang til bind.
●Ifølge Borhene Chakroun er det vanskelig å måle om folk er analfabeter, og UNESCO har enda ikke verktøyene til å måle befolkningens presise lese- og skriveferdigheter. UNESCOs tall er primært basert på spørreundersøkelser, der folk selv svarer ”ja” eller ”nei” på om de har leseferdigheter.
●Ifølge UNESCOs rapport Global Education Monitoring Report, så har 110 millioner flere barn og unge begynt på skolen siden FNs Verdensmål for utdanning ble vedtatt i 2015. Gjennomføringsratene stiger også: 40 millioner flere unge gjennomfører i dag ungdomsskolen sammenlignet med 2015.
Det er flere måter å gi barn muligheten til å gå på skolen:
I Verdens Beste Nyheter har vi blant annet skrevet om hvordan staten i India gir gratis sykler til skoleelever, så de kan sykle direkte til skolen. Dette har spesielt hjulpet landets jenter med å komme seg på skolen.
– Jeg har møtt jenter som sier at de bruker avispapir som bind, hvis de er heldige. Hvis de ikke har noe så er de nødt til å bli hjemme, hvor de kan vaske seg, forklarer Helle Gudmandsen.
Derfor arbeider Redd Barna målrettet for å sørge for at barn går på skolen.
Helle Gudmandsen nevner et prosjekt fra Bangladesh som eksempel. Her forebygger de at jenter blir giftet bort som barn. Bangladesh har en av verdens høyeste barneekteskapsrater, og selv om andelen er falt med over 20 prosent siden 1990-tallet, så blir over halvparten av jentene i landet gift innen de fyller 18 år.
– All erfaring viser at risikoen for å bli gift for tidlig minskes betydelig dersom man går på skole, sier Helle Gudmandsen
– Vi lagde blant annet en mentorordning for jenter på landet. Der møtte de andre jenter som bodde i byen og som gikk på skolen, og hadde samtaler om hva man kan oppnå i livet, og at en kvinnes liv går ut på mer enn å være gift og ha barn. De kan også ha en jobb og forsørge seg selv. Det ga noen gode resultater, fortsatte Gudmandsen.
Stor ulikhet
Det er stor ulikhet i hvor flest mennesker kan lese og skrive.
Andelen av analfabeter er høyest i de afrikanske landene sør for Sahara, og utviklingen der går også langsomt sammenlignet med andre områder.
I Sør-Asia er andelen av unge som kan lese og skrive nesten fordoblet – fra 55 prosent i 1985 til 97 prosent i dag. I 1985 var situasjonen faktisk bedre i Afrika sør for Sahara, hvor 63 prosent kunne lese og skrive. I dag kan 79 prosent av de unge i Afrika sør for Sahara lese og skrive – altså færre enn i Sør-Asia.
– En av årsakene til at tallet har steget i Sør-Asia er at India gjorde grunnskolen gratis og obligatorisk i 2009. Det gjorde at gjennomføringsraten i grunnskolen steg til 94 prosent, sier Boherne Chakorun og fortsetter:
– Det viser at når regjeringer har politisk vilje til å investere i utdannelse og lage lovendringer, så skjer det tydelige fremskritt.
Grafikk: Eva Søe Olsen / Oversatt av Torgeir Aambø
Hvordan kan vi få alle til å lese og skrive?
For å få flere barn inn i skolen må vi i større grad gjøre skolen tilgjengelig for alle grupper, og få de fattigste familiene til å se utdannelse som en god investering i deres fremtid. Utover dette må vi i større grad styrke våre utviklingspolitiske strategier.
Helle Gudmandsen er svært bekymret for utviklingen i USA, der president Donald Trumps har gjennomført massive nedskjæringer i verdens største bistandsdonor, USAID. De europeiske landene har også hatt nedskjæringer i utviklingsbistand. Nedleggelsen av USAID betyr at flere millioner mennesker på verdensplan ikke lenger får hjelp.
– Dersom vi ønsker fred og sikkerhet i verden så kan vi ikke spare på utdannelse. Det er langt sikrere for alle å ha en opplyst befolkning, sier Helle Gudmandsen.
Ifølge Boherne Chakorun er det også en annen stor grunn til at vi skal investere enda mer penger i utdannelse, så vi kan fortsette med å få flere, utdannede mennesker i verden:
– Det er et demografisk press, fordi antallet barn og unge vokser raskt, og selv med store investeringer kan det være vanskelig å følge med. I 2050 forventes det å være over én milliard unge mennesker i Afrika sør for Sahara, sier han.
Derfor blir vi også nødt til å investere enda mer penger i utdanning – simpelthen fordi vi blir flere mennesker. Den lokale utdannelsespolitikken må også styrkes.
– Leseferdigheter må ses over en lengre tidshorisont. Vi kan ikke løse problemet når de unge allerede har blitt analfabeter. Vi må investere i tidlig læring og sikre at folk forblir lesekyndige hele livet, sier Boherne Chakorun.
