11. mai 2023
Spania har gått fra å ha en av Europas største lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, til å ha en av de minste
Mange land ønsker å oppnå likestilt lønn for kvinner og menn. Spania og New Zealand er to eksempler på at dette absolutt er mulig.
I 2022 tjente norske kvinner i gjennomsnitt 87,5 kroner av hver 100 lapp norske menn tjente. Dette betyr i prinsippet at kvinner hvert år fra 17.november og ut året jobber gratis.
Ulikheter i lønn mellom kvinner og menn er ikke bare et problem i Norge, men er et globalt fenomen, hvor ulike land har ulike lønnsforskjeller.
Årsaken bak lønnsforskjellene er sammensatte, men statistikk viser at det blant annet er fordi flere menn jobber i høyinntekts yrker, og i privat sektor, mens flere kvinner jobber i offentlig sektor, jobber deltid og i omsorgsyrker. Et studie fra Danmark har i tillegg kartlagt at lønnsforskjellen er i utgangspunktet ikke mellom kvinner og menn, men mødre og andre.
Til tross for gode praksis på foreldrepermisjon, tar kvinner fortsatt hovedansvaret for omsorg av sine barn, for eksempel ved legebesøk, sykedager og liknende. Dette fører til at kvinner gjennom årene tilbringer mer tid med barna, og dermed er mer fraværende fra jobb. Dette begrenser også muligheten for forfremmelse i karrieren.
Stor fremgang
Spania har i mange år vært det landet i Europa med høyest lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette har det siste tiåret endret seg dramatisk. Gjennom politisk satsning og økt samfunnsbevissthet har Spania gått fra å ha en lønnsforskjell på 20% i 2010 til 8,6% i 2022. Eksempel på tiltak som har vist seg å fungere godt er tilbudet om barnehageplass tidligere enn før, innføring av gode økonomiske kompensasjoner, og fleksible arbeidstid for foreldre.
I 2020 endret New Zealand det eksisterende lovverket fra 1972 om forbud mot lønnsdiskriminering på bakgrunn av kjønn, til at det i dag er lagt opp til bedre prosess for å fremme rettighetskrav, og forhindring av diskriminering i lønns- og ansettelsesvilkår i kvinnedominerte yrker. Dette vil i praksis si at ansatte og fagbevegelser kan for eksempel reise lønnskrav direkte til arbeidsgiver, noe som måtte skje gjennom domstolene tidligere.
Siste
30. september 2024