1000 elver leder størstedelen av plasten ut i havene - men nå skal den stoppes

En brus drikkes på en varm sommerdag, og kastes i en overfylt søppeldunk. I løpet av ettermiddagen begynner monsunen å blåse. Søppeldunken velter på grunn av det ekstreme været, og plastflasken flyter gjennom gatene. Til slutt ender den i byens elv, og de kraftige strømmene i elven leder den ut i havet. 

Det er en alminnelig fortelling i mange land. Forskere har nemlig funnet ut av at det er liten andel av verdens elver, som er en stor årsak til at plast når fra land til hav. Noen land har ikke ressursene til ordentlig avfallssortering og dumper derfor plasten direkte i elven. Andre sender plastavfall fra land til elver. 

Forskning viser det er omtrent 1000 elver i verden som utleder 80 prosent av den plasten som ender i havene. Det tilsvarer til kun én prosent av alle elver i verden. Derfor er det særlig effektivt å stanse plasten der. Og nå begynner det å komme flere og flere plastfangere på elvene, for å samle inn plasten før den når ut i havene. 

–  Det er en god innsats å bremse plastforurensingen så tett på land som mulig, fordi hvis den når havet så blir den nedbrutt til mikro- og nanoplast. Det har store konsekvenser for dyreliv, økosystemer, biodiversitet og klima, forteller strategisk direktør for Plastic Change, Anne Aittomaki, som jobber for et avfallsfritt samfunn. 

En av de som samler inn tonnevis av plastavfall fra elver, havner og hav er miljøorganisasjonen The Ocean Cleanup. De har utviklet den første plastfangeren til elver som kan storskaleres. Den består av tre deler: En sperrearm fanger inn plasten, strømmene i elven får avfallet til å samle seg foran selve maskinen, hvor et soldrevet transportbånd transporterer søppelet opp i et containersystem. 

The Ocean Cleanup er ikke alene

Men det er fremdeles lang vei å  gå, før det er plassert plastfangere i alle 1000 elver, som er The Ocean Cleanups mål. Inntil videre har de satt opp plastfangere ut i elver i fem land: Malaysia, Jamaica, Vietnam, Den Dominikanske Republikk og Indonesia. 

The Ocean Cleanup er ikke forløpere i forhold til ideen. Det er mange andre lokale løsninger i elver og havner rundt omkring i verden. 

Blant annet miljøorganisasjonen Marea Verde, som står bak Wanda. Wanda er den første plastfangeren i Latinamerika, som i slutten av juni begynte å samle opp plast fra elven Juan Dìaz i Panama. Utover det er Wanda utstyrt med kunstig intelligens til å samle inn data om plasten som flyter i elven. 

–  Prosjektet omfatter både teknologi, forskning og opplysning, som skal minske mengden plast som blir kastet i Juan Dìaz-elven og når havet. Det haster å finne nye måter å redusere plastens påvirkning på miljøet og på vår helse, sier Sandy Watemberg som er direktør for Marea Verde. 

Det er også andre initiativer enn plastfangere til å samle inn plast. For eksempel en barriere av luftbobler, som hverken fisk eller båter blir påvirket av, men som plasten ikke kan komme igjennom. Og en “avfallshai” som er en elektronisk styrt vanndrone som “spiser” plast. På Bali bruker lokale enkle nett og flytere i minst 50 elver, som de tømmer for hånd. 

Anne Aittomaki mener at det er bra å sette en propp i plastens vei til havene, før det blir funnet mer langsiktige løsninger. 

–  Det som skal til for at plastproblemet minskes, er at man skrur av kranen. Hele verdikjeden fra produksjon til design og forbruk skal endres. Det er en kjempeomstilling, da det krever at vi endrer hele engangsbrukskulturen, sier hun. 

–  Hvis demninger og oppsamling i elvene suppleres med reduksjon og nye smarte systemer hvor vi ikke er avhengige av engangsplast, så er det supert.