Amerikanske stater tar klimakampen i egne hender

I Virginia er en ny lov om at staten skal kjøre 100 prosent på grønn energi innen 2050, nettopp blitt vedtatt. Staten kommer dermed i selskap med California, Hawaii, Maine, Nevada, New Mexico, New York og Washington. Det skjer til tross for at den amerikanske presidenten ønsker å gjenreise kullindustrien i landet.

Det er ikke første gang at amerikanske stater går imot presidenten. I 2017 trakk Donald Trump USA ut av Parisavtalen. Det fikk 25 amerikanske guvernører til å skrive under på avtalen på deres staters vegne, til tross for utmeldelsen. Selv om Donald Trump ikke vekter klima- og energipolitikken høyt, påtar flere stater seg rollen som USA’s klimaforkjempere.

Klimabevissthet er god business

Fornybar energi er et viktig redskap mot klimaforandringer. På grunn av et markant prisfall de seneste årene har flere stater fått øynene opp for klimavennlig energi, forteller sjefskonsulent Kristian Lund Kofoed fra den danske organisasjonen Energistyrelsen, som rådgir myndigheter i USA om land- og havvind. I flere år har Energistyrelsen hatt et tett samarbeid om land- og vindenergi i tre delstater.

”Grønn energi er simpelthen god business. I motsetning til hva noen stadig tror, er grønn energi ikke nødvendigvis dyrere eller mer tungvint enn det sorte, og det gir ikke nødvendigvis lavere forsyningssikkerhet eller høyere forbrukspriser. Tvert imot. Det er de erfaringene vi fra dansk side samarbeider med våre amerikanske partnere om,” sier han.

I 2019 produserte USA for første gang mer elektrisitet fra grønn energi enn fra kull. Det viser tall fra EIA, den amerikanske myndigheten for energiinformasjon. Grønn energi som solceller og vind- og vannkraft stod for 23 prosent av strømproduksjonen, mens kull genererte 20 prosent.

”Mange steder i USA finnes det gode vindressurser, og samtidig har vi sett markante prisfall på vind de seneste årene. Derfor er både landvind og nå også havvind ofte det åpenbare valget,” sier Kristian Lund Kofoed.

Amerikanere ønsker klimahandling

Det handler ikke kun om den gode forretning, for hos flere amerikanere vinner klimabevisstheten i økende grad frem. De historisk voldsomme naturkatastrofene de seneste årene, som skogbranner og oversvømmelser i flere storbyer, har gjort inntrykk på mange amerikanere, forteller Stefan Gaarsmand Jacobsen, som forsker på historie og klima på Roskilde Universitet.

”Begivenheter som de kraftige skogbrannene i California og oversvømmelser gir en bevissthet om at det skjer noe. Det påvirker den alminnelige amerikaner og gjør at de er mer lydhøre overfor de politikerne som vil handle på klima. Når Trump fortsetter å begrense mulighetene, så oppstår det også en større front imot han,” sier han.

Samtidig er en rekke av verdens største klimabevegelser fra USA. Bevegelser som 350.org og Sunrise Movement har fått større oppslutning og politisk innflytelse og gjennomslagskraft i de enkelte stater, så vel som på føderalt plan. Det var blant annet Sunrise Movement som i 2019 fikk klimapakken Green New Deal på dagsordenen i Kongressen.

”Flere bølger av sosiale bevegelser kjemper en hard kamp og har politisk gjennomslagskraft. Guvernører og maktfulle mennesker i de enkelte statene er ofte i dialog med disse sosiale bevegelsene. Grasrotsinitiativene har funnet nøkkelen til politikernes banehalvdel,” sier Stefan Gaarsmand Jacobsen.