Aseel fullførte tannlegestudiet midt i et folkemord – et symbol på selvbestemmelse i Gaza

Utdanning som en indikasjon på selvbestemmelse 

Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen i Norge, mener historien til Madani speiler en dypere drivkraft i det palestinske samfunnet.

– Utdanning er en kapital ingen kan ta fra deg. Når palestinere fortsetter å studere midt i ødeleggelsene, er det et uttrykk for selvbestemmelse, sier hun.

Hun peker på at utdanning lenge har hatt høy status i palestinske miljøer, og at palestinere over tid har vært blant de høyest utdannede befolkningene globalt – selv om høyere utdanning ikke er gratis slik den er i Norge. Tall fra 2022 viser at den globale leseferdigheten blant personer over 15 år lå på 87,16 prosent, mens leseferdigheten på Vestbredden og i Gaza var 98 prosent, ifølge Statista.

At både studenter og professorer fortsetter arbeidet sitt, viser ifølge henne en sterk vilje.

– At studenter og professorer insisterer på å fortsette, handler om mer enn eksamener. Det handler om å holde fast ved kontinuitet, verdighet og framtid.

For Khateeb er også viljen til å bli i eller vende tilbake til Gaza et uttrykk for den samme selvbestemmelsen.

Tidlig i februar ble grenseovergangen til Egypt ved Rafah delvis åpnet igjen. Ifølge våpenhvileavtalen skal 150 personer daglig få reise ut for behandling. Tallet må sees i en kontekst der nærmere 20 000 mennesker står i kø for medisinsk evakuering, ifølge Khateeb. Hun påpeker også at det faktiske antallet som godkjennes av Israel til å reise ut for behandling er betydelig lavere.

Etter at grenseovergangen nå er delvis åpnet, skal det nå også være mulig for 50 personer å returnere daglig. Dette gjelder i hovedsak pasienter som ble evakuert for medisinsk behandling før grensen ble stengt i mai 2024.

Men godkjenningsprosessen for å få returnere oppleves som vanskelig og uoversiktlig, ifølge Khateeb. Likevel ønsker mange å vende tilbake.

– Palestinere insisterer på å bygge samfunnet opp igjen. Og det ser vi med studentene og de ansatte i utdanningssektoren også. De insisterer på at vi skal ha et system med utdanning slik at unge kan utdanne seg og bidra og støtte folket sitt. Og det gir meg håp, forteller Khateeb.

Skole betyr mer enn “bare skole”

Emad Al-Rozzi, akademiker ved OsloMet og selv oppvokst i en flyktningleir i Gaza, understreker betydningen av utdanning i krisetider.

– Skole er ikke bare skole. Skole betyr at barn våkner opp, kler på seg og drar på skolen. Og på skolen kan de lære, leke og tenke på noe annet. Familier får en følelse av normale hverdagsrutiner, noe som ellers flyter bort i en flyktningleir, forteller Al-Rozzi, og fortsetter:

– Utdanningsinstitusjoner slik som universiteter, skoler og barnehager i denne sammenheng fungerer som arena for traumaintervensjon gjennom normalisering av hverdag.

Han peker også på at utdanningsinstitusjoner er en arena for fellesskap og sosialisering. Det er spesielt viktig etter mørke tider og dystre opplevelser.

Som palestiner forteller Al-Rozzi at utdanning er en stor del av kulturen i Palestina, og at det er viktigere enn noen gang å støtte opp mot utdanning i Gaza. 

Han beskriver utdanning som en bærebjelke i gjenoppbygging.

– Utdanning ruster mennesker for framtiden og setter dem på riktig spor. Den gjør dem i stand til å bidra når samfunnet skal bygges opp igjen.

Al-Rozzi arbeider blant annet med å koordinere støtte til akademia i Gaza. Gjennom NorPal, et norsk konsortium for høyere utdanning i Palestina, arbeider han via OsloMet med 16 andre norske universiteter med å mobilisere ressurser til forskning og utdanning. Han var også blant dem som sørget for at OsloMet frøs samarbeidet med israelske institusjoner i mars 2024.

Ja til utdanning, men hvor er arbeidsplassene? 

For nyutdannede som Aseel Al Madani gjenstår spørsmålet mange stiller seg i en tid der fremtiden er usikker: vil det være jobber til de nyutdannede? 

Khateeb bruker helsearbeidere som eksempel. Mange utdanner seg innen helse for å hjelpe sitt eget folk. Men uten fungerende klinikker, lønnssystemer og sikkerhet, er framtiden uforutsigbar.

81 prosent av Gaza-stripen er nemlig ødelagt, ifølge UNOSAT (FNs satellittsenter). Ødeleggelsene har rammet sykehus, universiteter og arbeidsplasser hardt. 

Hvordan gjenoppbygningen vil se ut, er likevel utenfor mange sin rekkevidde.

– Palestinere gjør det de kan innenfor rammene de har, men de er avhengige av at systemet fungerer, sier Khateeb.

Madani kjenner på usikkerheten rundt fremtiden, men hun virker optimistisk.

– Jeg prøver for tiden å få sertifiseringen jeg trenger for å få lisens til å praktisere, og etter det vil jeg se etter et sted jeg kan jobbe. 

Gjenoppbygging nedenfra

Så hva er veien videre for gjenoppbyggingen av Gaza?  

Diskusjonene om hvordan Gaza skal gjenoppbygges pågår internasjonalt. Mens USAs president Donald Trump har lansert et “Board of Peace”, mener Khateeb at løsningen må vokse nedenfra.

– Håp må ligge i troen på systemendring, og gjenoppbygningen må skje nedenfra, mener Khateeb. 

Og modellen for å bygge opp Gaza, den finnes allerede. 

Hun viser blant annet til rammeverket, The Phoenix Gaza Framework, som skisserer hvordan gjenoppbygging kan skje med lokal forankring.

– Det finnes så mange dyktige palestinere med kompetanse, ressurser og vilje til å bygge opp igjen, sier Khateeb. 

Insisterer på gjenoppbygning

Nyhetsbildet fra Gaza har i flere år vært dominert av død og ødeleggelser. Og det nyhetsbildet har vært dystert, av god grunn, for det som skjer i Gaza, er umenneskelig.  

Likevel finnes det også historier om mennesker som insisterer på å lære, undervise og bygge, midt i et folkemord.

Madani er en av dem.

Og for Aseel Al Madani er motivasjonen for å fortsette den samme som før alt brøt sammen.

– Det som fikk meg til å fortsette var drømmen min om å bli en lege som tar bort personers smerte. Den drømmen er fortsatt i meg, forteller Madani.  

Veien videre for Gaza er usikker. Gjenoppbyggingen av den massive ødeleggelsen av all infrastruktur er ikke avklart.

Men midt i ruinene står unge mennesker med ferdige vitnemål i hånden, klare til å bygge opp samfunnet og hjelpe sine medmennesker.

Og til deg som leser og kanskje kjenner på maktesløshet, har Emad Al-Rozzi et råd:

– Fortsett å snakke om det med naboer, venner og familie. Hold samtalen levende.

For også samtalen er en del av det som former framtiden som forhåpentligvis skjer på en rettferdig human måte.