22. mars 2025
Dere vil høre fra min advokat! Med vennlig hilsen Naturen
Stadig flere elver, fjell og skoger rundt om i verden blir juridisk anerkjent med rettigheter, på lik linje med mennesker. Det betyr at folk og virksomheter kan bli hevet i retten, dersom de krenker deres rettigheter – og det er nødvendig for naturens beskyttelse, sier jusprofessoren.
Mount Taranaki er ikke det eneste stedet i New Zealand som har fått personrettigheter. Det samme har Whanganui-elven og Te Urewera-regnskogen. Foto: Foto: Ethan Brooke on Pexels.
La oss leke litt med fantasien.
Forestill deg en rettssal. Midt i lokalet står en trebenk. Den knirker skikkelig, for på benken sitter en massiv skikkelse. Det er ikke en person, men et fjell – kjempestort, mosegrodd, med grantrær som spirer på ryggen og et dryss med snø på toppen. Fossene renner nedover fjellet som om det gråter over skadene forårsaket av mennesker.
Fjellets advokat sitter ved siden av det. Hun kremter, legger papirene foran seg, og sier:
– Bevisene som er produsert viser tydelig at rettighetene til fjellet er blitt krenket. Elvene er kvalt av forurensning, skråningene er revet opp, og nå er dets gamle skoger borte.
Tilbake til virkeligheten.
Selv om det kan høres litt rart ut at noen skulle ha krenket fjellets rettigheter, er det faktisk ikke så langt unna det virkeligheten som man skulle tro. Jer snakker vi selvsagt ikke om et faktisk fjell som sitter på benken i en rettssal, men om at man kan krenke naturens rettigheter og bli stilt for retten for det.
I januar fikk New Zealand-fjellet Taranaki Maunga de samme rettighetene som en person.
Enkelt forklart betyr dette at fjellet ikke kan eies av noen, og dermed har ingen rett til fjellets ressurser. Det betyr at dersom personer eller bedrifter bryter rettighetene til fjellet ved for eksempel å bore etter metaller, så kan det tas rettslige skritt mot dem.
New Zealand-fjellet er ikke alene om å bli anerkjent som en juridisk enhet. Siden slutten av 2000-tallet har 49 deler av naturen fått menneskerettigheter. Dette gjelder alt fra hele økosystemer i Nederland, en elv i Canada til en skog i New Zealand og en enkelt plante i USA.
Og det er nødvendig at naturen får spesielle rettigheter, mener Karen Morrow, som er professor i miljørett ved Swansea University i Wales og har jobbet med naturrettigheter i over 15 år.
– Det er et verktøy. Et nyttig verktøy i verktøykassen som vi som advokater har for å beskytte miljøet, sier hun.
Los Cedros-saken
Karen Morrow peker på en stor rettssak som foregikk i Ecuador for noen år siden. Her fikk nemlig landets natur personrettigheter i 2008 – og det har skapt resultater.
I 2017 ga den ecuadorianske regjeringen noen mineselskaper lov til å bore etter kobber og gull i skogområdet Los Cedros, som ligger i det nordvestlige Ecuador.
Og Los Cedris er ikke bare et likegyldig skogområde. Det har en forbløffende biodiversitet. Gjemt bak den tette tåken som henger mellom trærne, skriker apene, og pumaene ligger på lur i trekronene. Alt fra sopp og sjeldne orkideer til bjørn og 400 forskjellige fuglearter lever der. Mange av disse dyre- og planteartene er endemiske og lever derfor ingen andre steder enn nettopp der. Og flere av dem er også truet.
Derfor ble en gruppe mennesker sjokkert da de fikk høre om regjeringens vedtak. Og på vegne av Los Cedros anla de søksmål mot gruveselskapene. Saken havnet i Høyesterett før den endelige dommen falt i 2021. Etter en lang og tøff kamp vant naturen. Dommeren slo fast at gruvedriften krenket rettighetene til skogområdet, og derfor måtte gruveselskapene se seg slått og pakke sammen gullplanene sine. Selskapene forlot området innen 10 dager, og all fremtidig gruvedrift ble forbudt.
Rettighetene har derfor en forebyggende rolle, forklarer Karen Morrow. De kan hindre mennesker, bedrifter og stater i å skade naturen.
Men en lov er ikke bare en “quickfix” som løser alt.
– Ingen juridisk lov alene vil gjøre ting bedre, men det vil bidra til det større bildet og være en liten del av den større løsningen på klimakrisen, forurensning og tap av biologisk mangfold, forklarer Morrow.
- Whanganui-elven og Te Urewera-regnskogen i New Zealand fikk personlige rettigheter henholdsvis i 2017 og 2014.
- Europas største saltvannslagune, Mar Menor, som ligger utenfor Spanias kyst Costa Cálida, ble anerkjent som en juridisk person i 2022. Det har Verdens Bedste Nyheder skrevet en historie om. Les artikkelen her.
- Los Cedros dekker et område på 4 800 hektar, noe som tilsvarer omtrent 6 722 fotballbaner.
Hva er en juridisk person?
En juridisk person er noe eller noen som kan delta i rettssystemet – akkurat som et menneske kan. Det betyr at en juridisk person kan eie ting, saksøke andre eller bli saksøkt, og inngå avtaler. En juridisk person kan være et selskap eller en annen enhet som et fjell, en elv eller en skog.
Endrer seg over tid
Naturlige rettigheter er ikke et nytt konsept. Urfolk som maoriene på New Zealand har i århundrer ment at naturen skal ha samme beskyttelse som mennesker og bedrifter. Maoriene har et ordtak som sier: «Jeg er elven, og elven er meg.» De mener at elva og menneskene ikke kan skilles, og derfor er elvens velvære det samme som deres eget velvære.
Men det var først i 1972, da jusprofessor Christopher Stone skrev boken ‘Should Trees Have Standing?’, at ideen gikk fra tanke til penn – og den boka var grunnen til at Morrow valgte miljørett som sitt fagområde.
– Det Stone stilte spørsmål ved var hvorfor naturen ikke skulle ha rettigheter. Rettigheter er det vi mennesker sier at de er. Rettighetshaverne har ikke alltid vært de samme. På et tidspunkt hadde kvinner og fargede ikke noen juridiske rettigheter, og det endret seg, forklarer hun.
Rettigheter er derfor ikke hugget i stein, men kan endre seg etter hvert som samfunnet utvikler seg. Men det kan likevel høres merkelig ut at naturen skal anerkjennes som en juridisk person.
Ifølge Morrow synes de fleste som ikke er advokater ideen om rettigheter til naturen litt merkelig.
– Selvfølgelig må man være et menneske for å ha rettigheter, sier de. Men det trenger man faktisk ikke. Bedrifter har for eksempel rettigheter, forklarer Morrow.
Ifølge Morrow eksisterer det rettigheter for å beskytte de sårbare mot mektige krefter, som selskaper, stater eller innflytelsesrike individer, som kan gjøre skade. Ser man på naturen, kan det for eksempel være et gruveselskap som huler ut et fjell for alle sine unike mineraler.
Men et fjell kan ikke bare ringe sin advokat hvis noen går over streken, så hva gjør man?
Morrow sammenligner denne situasjonen med personer med demens. For selv om de ikke er i stand til å utøve sine egne rettigheter, er de fortsatt beskyttet av loven gjennom en verge. Det samme gjelder elver og skog, forklarer Karen Morrow.
Essensen i å gi rettigheter til naturen er at mennesker skal kunne reise søksmål på vegne av naturen dersom noen krenker dens rettigheter. Noen steder er det utvalgte individer, mens andre steder er det alle mennesker som kan kreve at naturens rettigheter respekteres.
- For eksempel er den maoriske stammen Tūhoe verge for den nå tidligere nasjonalparken Te Urewera i New Zealand som ble anerkjent som en juridisk person i 2014. Det betyr at de på vegne av nasjonalparken kan reise søksmål mot bedrifter og andre personer dersom noen tråkker nasjonalparken på tærne.
Hvordan skiller menneskerettigheter seg fra miljølov?
Naturen er beskyttet av ulike lover som for eksempel hindrer forurensning eller bevarer naturen. Men disse lovene handler for det meste om å beskytte naturen fordi det kommer mennesker til gode. Hvis naturen derimot gis status som juridisk person, er den vernet for sin egen skyld, ikke bare for menneskers skyld.
Etter miljølovgivning er det staten, bedrifter eller privatpersoner som eier naturen, og derfor er det de som bestemmer hva som skal skje med den. For eksempel kan de gi tillatelse til et gruveselskap til å grave etter mineraler i et fjell. Men i de fleste land er det til syvende og sist staten som må gi tillatelse til for eksempel gruvedrift.
Når en del av naturen, for eksempel et fjell, anerkjennes som en juridisk enhet, betyr det at den ikke lenger eies av noen.
Når naturen krenkes
Til tross for at ideen om naturrettigheter ikke er helt ny, tok det flere tiår før naturrettigheter ble en realitet.
Første gang var i 2008, da Ecuador endret grunnloven for å gi landets natur de samme rettighetene som mennesker.
Men hvordan bryter man egentlig naturens rettigheter?
– Man kan for eksempel krenke en elvs rettigheter ved å utvinne grus fra bunnen, noe som vil endre dens flyt. Det vil også forstyrre økosystemet. Man kan forurense i et omfang som elven ikke kan håndtere. Man kan endre elvens løp ved å rette den ut og fjerne dens svinger og buktninger, forklarer Morrow.
Og for eksempel kan det å bygge et skianlegg på et fjell også være i strid med et fjells rettigheter fordi det blant annet krever hogst av hundrevis av trær, som fungerer som klodens lunger fordi de absorberer enorme mengder CO2.
Det kan utgjøre en forskjell
Stadig flere naturområder har dermed fått personlige rettigheter. Men sikrer rettighetene egentlig at naturen blir behandlet riktig?
Det er ikke noe klart svar på det, mener Morrow.
– Det kan utgjøre en forskjell. Det avhenger bare av de spesifikke omstendighetene. Men vi kan se at der det er naturrettigheter, oppfordres folk til å tenke annerledes før de handler. For eksempel, hvis du har en bedrift og vurderer en aktivitet som kan påvirke vernet natur, vil du tenke annerledes om hvordan du gjør det – kanskje finne andre måter som er bedre eller mindre ødeleggende, forklarer hun.
Som i Los Cedros-eksemplet ovenfor, kan naturlige rettigheter forhindre handlinger som skader naturen. Men det finnes også eksempler andre steder hvor rettighetene ennå ikke har fått effekt. Ganges-elven i India ble anerkjent som en juridisk enhet i 2017, men vannet i elven er fortsatt ekstremt forurenset.
På den annen side tyder en fersk studie på at ecuadorianske dommere og advokater har blitt mer kjent med naturrettigheter over tid, og har derfor blitt flinkere til å stille seg på naturens side i rettssaker. Så kanskje i fremtiden kan vi se flere rettssaker som ender i naturens favør.
Det er ikke slutt med rettigheter til naturen. Morrow forventer at det vil spre seg enda mer i årene som kommer.
– Rettigheter til naturen er en idé som har eksistert lenge, men den får definitivt mye mer støtte. Den dukker stadig opp rundt om i verden, og jeg vil ikke bli overrasket om det skjer mer i dette området, fastslår hun.
- I april 2024 ble naturen anerkjent som en offisiell artist på store strømmetjenester som Spotify og Apple Music. Dette betyr at naturen nå kan få æren for sine lyder når de brukes i musikk. For første gang noensinne kan naturen tjene penger på sine egne lyder fordi artister som bruker naturlyder i sangene sine, kan velge å vise «natur» som en fremhevet artist. En del av inntektene går til miljøformål.
