13. desember 2024
Designer i Tanzania sender verdens gjenbruksklær tilbake
Anne Kiwia startet sin karriere i Vesten i det prestisjefylte motemagasinet Vogue. I dag driver hun med oppsirkulering av tekstiler fra byen Dar Es Salaams store gjenbruksmarkeder for å vise verdien i de store mengdene av klær som allerede er produsert.
Bildetekst: Anne Kiwia (i midten) har gått på Dar Es Salaams største gjenbruksmarkeder i over ti år.
Indiahavet bruser i bakgrunnen når jeg møter designeren Anne Kiwia i Dar Es Salaam. Hun har hatt et spesielt fokus på hvordan store gjenbruksmarkeder i Tanzanias største by har endret seg de siste ti årene.
Jeg er i Tanzania som journalist. Men min karriere startet i motebransjen et helt annet sted for over 20 år siden.
I år 2000 spankulerte jeg opp og ned catwalken i Japan for ikoniske designere som Chanel, og havnet raskt på forsiden av Marie Claire. Jeg ble litt tilfeldig kastet ut i en karriere som modell, akkurat på det tidspunktet da motebransjen for alvor skrudde opp tempoet på produksjon og mengden klær som ble produsert. Det var før man begynte å snakke om miljøhensyn, klima eller arbeidsvilkår for fattige tekstilarbeidere i Asia. Likevel tok det ikke lang tid før jeg ikke kunne se meg selv som en del av den verdenen.
Derfor har jeg de siste årene i stedet skrevet om løsninger på hvordan moteindustrien kan bli mer sirkulær.
Det har nå brakt meg til Tanzania og Anne Kiwia, som også har en fortid med de største navnene i motebransjen.
Kiwa har både arbeidet for Tysklands utgave av det prestigefylte magasinet Vogue og Mytheresa, som er en av de førende plattformene for luksusmerker i verden. Begge steder fikk hun et unikt innblikk i hva som skal til for å skape et suksessfullt nisjeprodukt.
Fra Vouge til vintage
Anne Kiwias far er fra Tanzania og moren hennes er fra Romania. Selv har hun bodd deler av sitt voksne liv i Tyskland før hun flyttet tilbake til røttene i Tanzania. Dit kom hun med en drøm om å lage et klesmerke. Det har hun gjort, samtidig som hun viser verdien i de store mengdene med klær som kastes i de rikeste delene av verden.
Anne Kiwia har fulgt Dar Es Salaams enorme gjenbruksmarked i mer enn et tiår. Dar Es Salaam er Tanzanias største by, og her ender store mengder med gjenbruksklær fra utlandet.
– Da jeg begynte å bruke tekstiler fra gjenbruksmarkedene, var det ingen som snakket om bærekraft eller “null avfall”. Men jeg har alltid hatt en lidenskap for vintage, og har selv handlet brukte klær siden jeg var barn.
– I starten var jeg virkelig imponert over kvaliteten på klærne på markedene. Jeg kunne finne originale vintagedesignere fra Europa og USA. Jeg fant Dianne Von Furstenberg, Luis Vuitton og Prada. Og jeg visste hvordan man sjekket serienummeret på disse plaggene, så man kunne høre meg skrike ut på markedene når jeg fant enda et stykke med gull, husker Kiwia.
I dag ser bildet helt annerledes ut. Veldig mye av klærne som ankommer Dar Es Salaam er nå “fast fashion”, og er laget av polyester eller annet billig materiale i dårlig kvalitet.
Veldedighet eller avfalls-kolonialisme?
Vi kjøper stadig mer klær – og kaster det. I følge Det europeiske miljøbyrådet har eksporten av brukte klær fra Europa tredoblet seg de siste 20 årene. 80 prosent ender opp som avfall i naturen i Asia og Afrika, fordi det er i for dårlig kvalitet til å bli solgt videre. Samtidig skaper det globale gjenbruksmarkedet millioner av arbeidsplasser
Klesbergene i Afrika blir ofte misforstått, mener dansk forsker.
74 millioner kilo
Slutten for “Den døde manns klær”?
De siste årene har flere internasjonale medier dekket hvordan Asia, EU og USA sender store mengder brukte klær til Afrika.
Mye av det ender på verdens største bruktmarked, Kantamanto i Ghana i Vest-Afrika. Men en vesentlig del av de brukte klærne har Øst-Afrika som destinasjon. Særlig Kenya, hvor en del av klærne så flyttes videre til nabolandet, Tanzania.
I 2023 importerte Kenya nesten 198 millioner kilo brukte klær, mens Tanzania importerte over 74 millioner kilo brukte klær, hvor langt størstedelen kom fra Kina. Den samlede verdien for Tanzanias gjenbruksklær i 2023 var opp mot 770 millioner danske kroner, ifølge UN Comtrade Databasen.
En samling østafrikanske land prøvde i 2016 å sette en stopper for de store bergene av brukte klær som kommer fra Vesten. Men USA reagerte med å true med å avslutte en viktig handelsavtale. Det var bare Rwanda som holdt fast i forbudet mot import av brukte klær fra Vesten. I årene etter at forbudet ble innført har det kommet rapporter om at landets egen tekstilindustri klarer seg bedre enn før importforbudet ble innført, men at industrien nå kjemper mot billigere klær fra Kina.
Derfor vakte det oppsikt i 2023, da Ugandas president uttrykte at landet ville sette en stopper for import av “den døde manns klær”, som gjenbruksklær ofte blir kalt på det afrikanske kontinentet. Flere påpekte da at forbudet kom for sent, siden millioner av mennesker i dag arbeider i og lever av gjenbrukssektoren..
Kiwia startet med en symaskin og et ønske om å finne ut hva man kunne lage av alle de klærne som allerede er produsert. I dag har hun ansatt en liten gruppe kvinner som syr hårbånd av tekstiler Anne Kiwia nøye har valgt ut på byens hektiske markeder. Hvert hårbånd består av to stykker stoff med hver sin historie. Når hårbåndene er ferdige blir de solgt videre til kunder over hele verden, fra Mexico til Danmark.
Tekstil-spottere til hjelp
Vi hopper på en taxi som bruker en liten time på å sno seg gjennom den store byens virrvarr av biler, overfylte minibusser og motorsykler. Flere ganger stopper Kiwias talestrøm for å dirigere sjåføren på en raskere vei mot Ilala, et av Dar Es Salaams største bruktmarkeder.
– Det er så stort at du har bruk for en satellitt for å forstå omfanget, forbereder Kiwia meg, mens bilen kjører inn til siden for å sette oss av på en bensinstasjon.
– Ilala var et vanskelig sted å starte som kvinne. Mange av selgerne var fulle og ropte etter meg hele tiden, forteller hun, mens jeg også allerede hører mennesker rope “mzungu” (hvit person på swahili, red.anm) etter meg, så snart vi trer inn under markedets halvtak.
I dag samarbeider Kiwia med selgere på bruktmarkedet, som løpende legger stoff til side som de tror hun vil like. Kiwia startet med å lage små stoffprøver av silke, lin og andre velegnede tekstiler, som hun festet på pappstykker og ga til selgerne på markedet, slik at de visste hva de skulle lete etter.
Hun ser gjennom dagens bunke av mulige stoffer, og velger ut det hun vet vil funke best på hennes internasjonale målgruppe.
– Jeg hadde aldri klart det uten hjelp fra selgerne. Før i tiden kunne jeg lete selv og finne nok stoff til å fylle to eller tre store poser på en enkelt tur. Det var nok til å kunne vare i måneder. I dag finner jeg kanskje 15 egnede stykker på en dag, og jeg har ikke mulighet til å dra ut å lete hver dag, sier Kiwia.
Anne Kiwia fikk malt et stort verdenskart i systuen for å vise hennes ansatte de mange stedene i verden, hvor kreasjonene deres blir brukt av andre kvinner. <br /> <br /> Foto: Karoline Rahbek
Alle dronninger fortjener en krone
Kiwia legger dagens fangst av fargerike stoffer i en pose før vi setter oss i en ny taxi og kjører mot Kiwias stystue. Der sitter fire kvinner og klipper, stryker og syr gjenbruksstoff om til hårbånd, som også kan brukes som belter.
– Jeg visste fra min tid i Vouge at kvinner som har råd, betaler mye penger for nisjeprodukter som et lommetørkle fra Louis Vuitton. Men etter et par år begynte det plutselig å komme billige hårbånd fra Thailand, sier Kiwia.
Det ble tydelig at virksomheten til Kiwia måtte bruke en historie for å skille seg ut. Kiwia husker hvordan gruppen med kvinner satt sammen på systuen og spiste frokost sammen en dag.
– Diana, som da var praktikant, sa plutselig: Når jeg tar på meg et av hårbåndene, føles det som om jeg tar på meg en krone. Kanskje det skal være vår historie,” forteller Kiwia, som selv lyser opp av det hun forteller.
– Jeg var allerede veldig imponert over de sterkene kvinnene, både de som jobbet med meg i systuen, og andre kvinner her i landet. Mange av dem har blitt forlatt av mennene sine, og lykkes likevel med å brødfø kanskje fem barn, alene. På en måte er de jo alle dronninger som leder landet på egen hånd.
Og slik ble Anne Kiwias slagord til: Every queen deserves a crown.
Nei til “søppelklær”
Kiwia er klar over at det skal mer enn oppsirkulerte hårbånd til for å endre hele moteindustriens overproduksjon.
I 2022 lanserte EU en etterlengtet tekstilstrategi, som i løpet av de kommende årene forventes å bli til minst 16 nye lovforslag, som skal regulere tekstiler i Europa fram mot 2030. De skal blant annet sikre at bedrifter begynner å produsere klær i høyere kvalitet som skal holde lenge.
Kiwia etterspør også reguleringer for kvaliteten av klær som blir eksportert til afrikanske land.
– Vi kan ikke skape nytt av for gammelt eller dårlige tekstiler som er klart til å hives i søpla, sier hun.
Men hun håper at hun kan være med å inspirere andre til å få øynene opp for verdien som ligger i brukte klær.
– Det er et stort potensiale i alt av bruktklær. Det ligger både styrke og arbeidsplasser i det. Og vi har jo lyktes med å lage mote-varer, som vi sender tilbake til der det kom fra. Det ligger en interesse i det, sier Kiwia, mens hun går bort til et fargerikt verdenskart som hun har fått malt på den ene veggen på systuen.
Det bruker hun til å vise sine ansatte i hvor mange land kvinner bærer “kronene”, som de syr i Tanzania av gjenbruksklær.
Siste
11. november 2024