6. mars 2024
"Bærekraftig, klimanøytral og miljøvennlig" – EU tar opp kampen mot grønnvasking
Et klart flertall i EU-parlamentet har stemt for et forbud mot grønnvasking av klær, mat, elektronikk og andre produkter. Det er et viktig steg, mener ekspert.
En klimavennlig gris, en CO2-nøytral flyreise og et par bærekraftige jeans. Når man står i butikken eller handler på nettet, høres slike formuleringer fort ut som en enkel måte å gjøre noe godt for planeten uten å gi avkall på det behagelige livet.
I takt med at forbrukerne blir mer og mer opptatt av miljø og klima, har mange virksomheter begynt å male med en litt vel grønn pensel når de markedsfører produktene sine som bærekraftige eller klimavennlige. Ofte gjør de dette uten å dokumentere påstandene, for eksempel hvorfor polyesterblusen laget av plastikkflasker er et bedre valg for miljøet. Det har skapt en stor jungel av hjemmelagde miljømerker, CO2-kompensasjoner og emballasje i gjenbrukspapir, som forbrukere lett går seg bort i.
Nå vil EU ta tak i problemet. Det ble klart da et stort flertall på 593 medlemmer av Europaparlamentet tidligere i år stemte for et direktiv mot grønnvasking. Kun 21 stemte imot og 14 avsto fra å stemme.
I 2021 gjorde EU en undersøkelse som viste at 53 prosent av europeerne ikke klarte å gjennomskue grønnvasking av produkter. EU-kommisjonen har også de siste årene undersøkt miljøpåstandene til europeiske virksomheter. I 2020 fant de blant annet at 53 prosent av påstandene enten var vage, villedende eller udokumenterte. Det er selve definisjonen på grønnvasking.
Fremover kan ikke virksomheter i EU lenger markedsføre sine produkter med udokumenterte ord som “bærekraftig”, “miljøvennlig”, “naturlig” og “biologisk nedbrytbar”. De kan heller ikke lenger kjøpe CO2-kvoter (omtalt som klimakompensering) for å kunne kalle et produkt CO2-nøytralt.
Hva er grønnvasking?
Ordet grønnvasking ble første gang brukt på 1980-tallet for å beskrive virksomheters villedende miljøpåstander. Siden da er fenomenet blitt mye mer utbredt. Det innebærer fortsatt at virksomheter markedsfører sine produkter til å være mer “grønne” eller “bærekraftige” enn de i virkeligheten er. Det er også snakk om grønnvasking når de enkelte tiltakene eller egenskapene ved en vare blir fremhevet så man villedes til å tro at alt ved produktet er bærekraftig. En t-skjorte av økologisk bomull eller delvis genanvendt polyester har for eksempel fortsatt et stort miljøavtrykk når man ser på hele verdikjeden. Derfor er H&M blant annet også blitt anklaget for grønnvasking for sin “Concious Choice”-kategori.
Hvis en produsent reklamerer med forhold som produktet på forhånd skal leve opp til ifølge loven, er det også grønnvasking.
Ifølge markedsføringsloven må varer og tjenester ikke markedsføres med villedende utsagn. Produktets emballasje og valg av materiale, farger og bilder må heller ikke gi inntrykk av at det har særlige miljømessige fordeler dersom det ikke har det.
Kilde: Forbrugerrådet Tænk
Det er et viktig steg i den riktige retningen, ifølge Tanja Gotthardsen, som er anti-grønnvaskingsspesialist og medlem av et av det danske Forbrugerrådet Tænk sine Advisory Boards, som har fulgt den danske og europeiske lovgivningen på området tett.
– I Danmark har vi stått på stedet hvil i flere år, fordi det har vært et fullstendig fravær av håndhevelse. Det tok meg flere år å finne lovgivningen vår på området, og den er tross alt fra 2014. Likevel visste ingen at vi hadde den, og mens jeg lette kunne jeg sende misunnelige blikk i retning av nabolandene våre, hvor det har vært et stort fokus på problemet. I Danmark har lovgivningen og håndhevelsen vært fraværende inntil ganske nylig.
Hun forklarer at det nettopp er på grunn av den manglende håndhevelsen at Greenpeace i fjor politianmeldte Danish Crown for grønnvasking av deres såkalte “klimastyrte griser”. Forbrugerombudsmanden og Fødevarestyrelsen i Danmark, som håndterer matrelaterte klager, har de siste årene mottatt rekordmange anmeldelser om grønnvasking, men sakene ender ofte med å bli foreldet før de blir avgjort.
– Det sier mye om systemet at Greenpeace har vært nødt til å ta saken i egne hender, fordi anmeldelsene ellers ender opp med å bli foreldet. Men nå kommer det endelig tydelig hard power fra EU, poengterer hun.
Det kommer til å koste
Store virksomheter står nå overfor bøter på fire prosent av årsomsetningen sin – ikke bare i et land, men potensielt i alle medlemsstatene de overtreder loven i. Denne delen med landegrenser er viktig, forklarer Gotthardsen. Hun var nemlig med på å anmelde den gigantiske motenettbutikken Zalando for grønnvasking i 2021.
– Fordi Zalando er en nettvirksomhet som er registrert i Tyskland, vurderte Forbrugerombudsmanden at Danmark ikke kunne etterfølge det. Med det nye direktivet er EU nå veldig tydelig på å harmonisere reglene. En overtredelse i et EU-land vil også være en overtredelse i et annet. Nå blir det strømlinjet, og det er det virkelig et stort behov for.
EU-parlamentet legger i direktivet opp til at virksomheter fremover blant annet skal bruke godkjente sertifiseringsordninger som EU-blomsten (EU Ecolabel) som dokumentasjon. Det er imidlertid et av de områdene Gotthardsen er skeptisk til.
– Sertifiseringsordninger tar sjelden høyde for alle ledd i verdikjeden. Ingen av dem stiller krav til om det faktisk er snakk om gode produkter eller mengden som produseres. Hvis man skal vurdere om noe er godt eller dårlig for miljøet, eller klimaet mer spesifikt, handler det jo til syvende og sist om volumet.
Den nye lovgivningen tar også høyde for nettbaserte virksomheter, som opererer i flere EU-land. Det har til nå vært en utfordring for de enkelte landene. Pexels/cottonbro studio
Vær kritisk
Når direktivet blir endelig godkjent, sannsynligvis i november, har de enkelte medlemslandene 24 måneder på å implementere de nye reglene. Det betyr at grønnvasking vil være forbudt i hele EU fra 2026.
Så hva kan man gjøre som vanlig forbruker innen loven trer i kraft? Her kunne vi ha endt artikkelen med en guide i punktform over hva du bør se etter når du handler klær, handler inn til middagen eller booker din neste ferie. Men det behøver faktisk ikke være så komplisert, ifølge Gotthardsen.
– Det er så mange instruksjoner der ute, som at du skal se etter et bestemt materiale eller gå etter den og den sertifiseringen, men så generisk lar det seg ikke gjøre. Verdikjeder er komplekse og forskjellige, og det krever strukturelle løsninger og kunnskap som den alminnelige forbruker ikke har. Derfor kan du nøye deg med å være ekstra kresen og spørre deg selv; “Har jeg virkelig bruk for å kjøpe det her? Er det overhodet bra nok for meg?”
Fra grønnvasking til grønnhysjing
Ettersom det blir mer og mer fokus på grønnvasking, har flere virksomheter begynt å unngå å fortelle om deres bærekraftstiltak av frykt for å bli hengt ut i mediene. Dette fenomenet har fått betegnelsen “grønnhysjing”.
