Ett år etter presidentskiftet i Brasil: Færre trær felles i Amazonas

For ett år siden trådte en gammel kjenning til posten som president for det store søramerikanske landet, Brasil. Folket hadde valgt den tidligere presidenten Luiz Inácio da Silva – eller Lula som han også kalles- til å lede landet for andre gang. Det ga et spirende håp for at det ville bli satt en stopper for motorsagene i landets regnskog.

Nå har det gått over ett år siden han tok over presidentposten fra den ekstremt kontroversielle Jair Bolsonaro, og selv om Lulas presidentperiode ikke har satt en stopp for den massive avskogingen av Amazonas, og annen viktig skog, har det blitt færre trær felt. Det siste året falt avskoging i Amazonas med 50 prosent sammenlignet med året før. 

– Det blir felt mindre regnskog i amazonasregnskogen i Brasil nå, enn da Bolsonaro var ved makten. Det har falt drastisk siden Lula tiltrådte. Det er veldig positivt, og det er høyst sannsynlig et resultat av at han tiltrådte, sier Gry Bossen.

Hun er teamleder for politikk og engasjement i miljøorganisasjonen Verdens Skove. Hun peker på noen av de tiltakene Lula har innført har vært gode nyheter for skogen og klimaet. Han har blant annet styrket miljødepartementet, opprettet et departement for urbefolkningene og han har gjenopprettet IBAMA som er den miljømyndighet som blant annet gir bøter for ulovlig trefelling. 

Viktig at trærne blir stående

Men vi må slå noe fast før vi går videre: Det blir fremdeles felt mye skog i Brasil. I 2023 gikk 5.010 km2 skog tapt ifølge Brasil sitt nasjonale romagentur, INPE, som bruker satellittbilder for å overvåke skogen. Til gjengjeld er det den laveste mengden avskoging siden mai i 2019. 

– Det er selvfølgelig viktig for det økosystemet som Amazonas er. Selv om det er et enormt stort område så er det også vilt, voldsomt og ekstremt sårbart. Vi beveger oss potensielt mot et tipping point – det ville vært katastrofalt for Amazonas, så det er veldig viktig at han får stoppet det, slår Bossen fast.

Nylig kom eksperter med en skremmende advarsel. De spår at deler av Amazonas kan nå dette punktet i 2050 – det er altså det punktet hvor skogen ikke lenger vil klare å regenerere seg selv. 

– Det er bare noen som tror at vi kommer dit før 2050. Men om det betyr en enorm kollaps eller bare et farvel med regnskogen som vi kjenner den i dag, det vet vi ikke. Vi tror vi når et vippepunkt på et tidspunkt, men det er ikke enighet om når det er, sier hun. 

Dessuten sier hun hele tiden “Amazonas” og ikke skogen, når hun snakker om at avskogingen har falt i Brasil. Fordi selv om en mindre del av Amazonas blir felt, kan avskogingen bli flyttet til et annet skogområde. 

– Lula har hatt så stort fokus på Amazonas, at avskogingen i Cerrado til gjengjeld stiger. Det er en savanneskog med litt færre trær og et tørrere areal. Men skogen har også et utrolig viktig biologisk mangfold og er et viktig område hvor det er bundet mye CO2. Så når man feller den, ryker det også store mengder CO2 ut i atmosfæren. 

Mange flere branner 

Det er også en annen kurve som stiger mens avskogingen faller. Det er nemlig langt flere branner i Amazonas. I følge naturmediet Mongabay er antall branner langt fra rekordhøyt, men det er det høyeste tallet siden 2016. 

Brannene er for det meste påsatte for å eksempelvis gjøre jorden klar til beplanting i et område hvor man har felt trær, eller fordi landbruksjord brennes ned for å bli klar til neste såing. Derfor henger det høye antall branner ikke sammen med at avskogingen har falt, mener Gry Bossen. Hu sier også at det ikke umiddelbart er et klart svar på hvorfor det er flere branner akkurat nå. 

– Det har vært en helt vill tørke i vinter, hvor mange av elvene har tørket ut, sier hun.

Tørken har vært forårsaket både av El Niño og blitt forsterket av klimaendringene, men det er ikke bare tørken som er årsaken til brannene, fordi da ville de funnet sted i fjor. I stedet peker Gry Bossen på at en mulig forklaring er at det har vært et forbud mot brenning av landbruksjord nettopp på grunn av tørken, og at det derfor nå er en del brenninger. Det har regnet og forbudene har blitt fjernet. Men det er nok fremdeles tørt i Amazonas, og derfor sprer ilden seg raskt. Gry Bossen beskriver den som “en veldig uheldig situasjon” 

Hvor det er en politisk vilje, er det en vei

Problemene i den brasilianske regnskogen er altså langt fra løst. Men at mindre skog har blitt felt med en ny president på posten, tyder på at det kan gjøres noe med problemene. 

– Hvis all den politiske viljen var der, kunne vi bremset alt, sier Gry Bossen. Hvis resten av verden stod sammen om å ikke ville spise soya og kjøtt, som har forårsaket avskoging og hvis Lula innførte et totalt forbud og fikk internasjonal økonomisk støtte til det, så kunne vi stoppe avskogingen. Men Lula sitter ikke med all makten. Han kan ikke bare gjennomføre de reglene han vil – og landbruket har en sterk stemme. Så Lula er nødt til å høre på dem hvis han vil fortsette å sitte på presidentposten. 

Ifølge Gry Bossen er det hovedsakelig oppdrett av kveg og produksjon av soya, som er årsaken til at en stor del av Amazonasregnskogens viktige trær blir felt. Derfor kan de mange landene som importerer kjøttet og soya være med på å legge press på for å stoppe avskogingen. 

– Vi skal ikke akseptere at de varene vi importerer til Europa fører til avskoging, sier hun. 

I fjor vedtok EU en ny lov som blant annet stiller krav til at produksjonen av soya, palmeolje, kaffe, kakao, naturgummi og tre som blir handlet med de europeiske landene skal foregå uten å rydde eller ødelegge skog. Virksomheter må leve opp til den nye loven i slutten av året.

– Det er ikke EU som importerer alt som forårsaker avskoging, men man kan håpe at flere land i verden setter klare regler for at de ikke vil ta imot varer som fører til avskoging, sier hun. 

Dessuten peker hun på at vi hver og én kan bidra litt, ved å legge om forbruket vårt. 

– Vi må spise mindre kjøtt og generelt forbruke litt mindre, sier hun. En annen stor synder er palmeolje, som det er vanskelig som forbruker å unngå – men det er små ting man kan gjøre. Bruk en sjampobar i stedet for flytende sjampo, spise mindre ferdigprodusert mat og i det hele bare forbruke mindre. Vi er nødt til å lette presset på planeten, avslutter hun.