EU tar grep for å dempe overforbruket av klær

– Hovedproblemet er at denne forretningsmodellen fortsatt er lønnsom, og at de store miljøbelastningene som faktisk er der ikke regnes inn i prisen for et plagg. De lave prisene for fast fashion er kunstig lave, fremhever Tale Hungnes.

– Det positive er at her er det et stort forbedringspotensial. Her kan vi få til mye på kort tid.

Samtidig som overforbruket har økt kraftig de siste tiårene og fortsetter å være høyt, viser undersøkelser nemlig at mange forbrukere ønsker å ta klima- og miljøvennlige valg. Ni av ti nordmenn har ambisjoner om et mer bærekraftig forbruk. Kanskje har du også selv ambisjoner om å kjøpe klær sjeldnere, handle brukt fremfor nytt, investere i kvalitetsmaterialer som varer og reparere plagg i stedet for å kaste dem?

Og kanskje kan nye tiltak bidra til at du realiserer disse ambisjonene? EU har tatt – og fortsetter å ta – flere grep for å redusere overforbruket. Her er en oversikt over noen av tiltakene som kommer på plass innen tekstilsektoren det kommende året.

Ikke lenger lov å destruere usolgte klær

Du har nok lagt merke til at når en sesong går mot slutten, er det en rask utskiftning av hvilke plagg som får henge på stativene hos kleskjedene, men har du tenkt over hva som skjer med alle plaggene som ikke blir solgt? Mange har nok et lite håp om at klærne kommer til nytte for noen som trenger det, men overproduksjonen er så massiv at det sjelden er tilfellet.

– Vi ser at avfallssystem og gjenbrukssystem er helt overbelastede av de store volumene. De er ikke rigget for denne mengden. Det ender opp med at mye tekstilavfall transporteres ut av Europa og ender opp på markeder som flyter over av klær, på strender i for eksempel Ghana og Kenya og på avfallsplasser som ikke er rigget for å ivareta denne typen avfall, særlig med mye kjemikalier og plastfibere som ikke blir nedbrutt i naturen, forklarer Tale Hungnes.

Mange av klesplaggene ender opp med å bli destruert – uten noe brukstid.

Fra og med 19. juli i år, får ikke lenger store selskaper lov til å destruere klær de ikke får solgt, og fra og med 2030 vil dette også gjelde for mellomstore selskaper. Dette er et tiltak i økodesignforordningen (ESPR), som trådte i kraft i 2024, men som rettes spesielt inn på produktgrupper innen tekstil fremover. Som en del av EØS, innfører Norge også dette regelverket.

Selskaper må fra og med neste år rapportere offentlig om antallet plagg de kaster og hvorfor de kaster. Dette skal gi åpenhet og mulighet til kontroll av at regelen følges og legge press på selskapene.

– Det vi ser med EU-regelverket er at man går fra at fokuset i bærekraftspolitikk tidligere ofte har handlet om at folk må ha informasjon for å kunne ta bevisste valg, noe som i praksis er vanskelig, fordi denne ofte er fragmentert, lite sammenlignbar og kan være vanskelig å forstå – til at man nå begynner å stille større krav til kvalitet, forklarer Elin Volder Rutle, fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet, og legger til:

– Det vil forhåpentligvis gjøre at den aller dårligste kvaliteten etterhvert forsvinner fra markedet. Det vil jo gjøre det mye enklere å ta bærekraftige valg.

Bedre kvalitet og sirkulær økonomi

Hva gjør du når genseren din har fått et hull eller du ikke lenger har behov for et plagg? Økodesignforordningen oppfordrer til at selskaper blir mer sirkulære i form av kvalitet, reparasjon og gjenbruk.

– I økodesignregelverket ligger det inne en del grunnleggende premisser om at ting skal kunne repareres, at det skal ha lang levetid og at det skal være mulig å demontere. Det handler om at ting skal kunne vare lenger, sier Elin Volder Rutle.

– Når det ikke varer lenger, skal det kunne gjenvinnes og gjenbrukes på fornuftig vis. Dette handler også om hvordan man fester komponenter til hverandre, og om å unngå for mye blanding av materialer, utdyper hun.

Utvidet produsentansvar

Hvor gjør du av tekstiler som ikke lenger er i god stand? Fra og med i fjor har du ikke lov til å kaste tekstiler som kan gjenbrukes eller gjenvinnes i restavfallet, men hvem skal ha ansvar for kostnadene og håndteringen av tekstilavfallet?

Norge innfører, i tråd med EUs reviderte rammedirektiv om avfall (EPR), produsentansvar på tekstiler. Det betyr at alle selskaper som setter tekstiler på det norske markedet, enten de produserer eller importerer, har et ansvar for å betale kostnadene for å samle inn, sortere og håndtere plaggene når de til slutt blir avfall.

– Det handler om at de som har satt noe på markedet, også har ansvar for å rydde opp og betale for avfallshåndteringen i etterkant. Vi har allerede slike ordninger for blant annet elektronikk, bilruter og fiskeriutstyr. Det er positivt, fordi da er man inne på en forurenser betaler-modell, forklarer Elin Volder Rutle.

– Alternativet er at det går på vårt alles renovasjonsgebyr. Det er likt uansett hvor mye eller lite du forbruker, og det er jo lite rettferdig, legger hun til.

Ifølge Miljødirektoratet, som foreslår at dette utvidede produsentansvaret skal gjelde fra 1. januar neste år, skal kostnadsbyrden på sikt fordeles etter hvor miljøvennlige tekstilene er. Dette kalles økomodulering. Hensikten med en slik ordning er å styrke insentivet for bedrifter til å lage klær som varer lenger og å øke graden av reparasjon og gjenbruk.

Styrket forbrukervern i det grønne skiftet

Har du kommet over plakater, annonser eller merkelapper med “Sustainable collection”, «Conscious choice” og “Eco Friendly”, og lurt på hvordan du skal navigere deg i havet av miljøpåstander hos kleskjedene?

– Mange markedsførere har forstått at grønnfarge eller positive miljøord øker salget, og så pakker de det inn i en fin innpakning uten at innholdet er særlig miljøvennlig, forklarer Tale Hungnes.

Det tar et annet EU-direktiv som er på vei inn i norsk lovverk, kalt Styrket forbrukervern i det grønne skiftet (ECGT), sikte på å få bukt med. Hensikten er, ifølge regjeringen, blant annet å “bekjempe villedende miljøpåstander (“grønnvasking”) og å hjelpe folk å ta mer bærekraftige valg, basert på pålitelig informasjon”.

– Det som er bra, er at vi nå får enda klarere regler mot grønnvasking. Man kan ikke komme med generelle miljøpåstander uten at disse er dokumentert. Det holder ikke å kalle et produkt “miljøvennlig” hvis det egentlig bare gjelder en liten del av det. I tillegg blir det tydeligere krav til merking og reklamasjonsrett, som også er bra, fordi vi ser at ikke alle kjenner rettighetene sine, sier Elin Volder Rutle.

Svanemerket og EU Ecolabel er miljømerker som oppfyller disse nye, strenge kravene.

Det kommer også krav om at selskapene må oppgi informasjon om holdbarhet og muligheten for å reparere produktet.

– Dette direktivet krever informasjon om såkalt planlagt foreldelse, forklarer Tale Hungnes.

Planlagt foreldelse er når produsenter bevisst bygger inn begrensninger som forkorter produktets levetid.

– Av begrensninger ser vi at det er noe ullent på noen punkter. For eksempel mener vi at det burde ha forbudt planlagt foreldelse, heller enn å bare ha krav om informasjon. Det er heller ikke klart hvordan reglene oppfølges hos turboplattformer som TEMU, presiserer Tale Hungnes.

Det ligger til en viss grad i markedsføringsloven at man kan sanksjonere virksomheter som setter frem uriktige bærekraftspåstander, men det er behov for en tydeligere mulighet til å gjøre dette.

– Vi mener Forbrukertilsynet bør få en enda klarere lovhjemmel enn de har i dag til å gi tydelige sanksjoner ved brudd på lovverket. I dag må de både veilede og gi varsel før de får lov til å slå ned på lovbrudd, noe som innebærer at de sjelden gir reelle sanksjoner, forklarer Elin Volder Rutle.

TEMU-toll

Et tiltak som EU-landene innfører dette året, men som Norge – som står utenfor EUs tollunion – ikke er med på, er den såkalte “TEMU-tollen”. Det er et gebyr på 3 euro per småpakke med verdi opptil 150 euro som importeres fra land utenfor EU. Gebyret trer i kraft fra 1. juli.

Bakgrunnen for dette tiltaket er at slike pakker tidligere har vært unntatt toll når det er forbrukere som importerer, men at mengden av slike småpakker som importeres er enorm. Ifølge Europakommisjonen, ble det importert slike småpakker inn til EU til en verdi av hele 4,6 milliarder euro i 2024. Det tilsvarer gjennomsnittlig 12 millioner pakker per dag. Dette har enorme belastninger på klima, miljø og mennesker som jobber for TEMU, Shein og andre lignende selskaper med å produsere billigvarer. Derfor tar EU nå hastegrep gjennom å gjøre pakkene litt dyrere.

Framtiden i våre hender mener at det samme må innføres i Norge.

– TEMU-avgiften må på plass. Norge må gire opp og få på plass i hvert fall samme avgift som EU, og gjerne en større avgift. Og så må vi få en kontrollavgift, som kan finansiere økt kontroll på grensen, sier Tale Hungnes.

– I tillegg må det komme fortgang i arbeidet med å tette smutthullene i lovverket for TEMU og andre turboselskaper, tilføyer hun.

Forbrukerrådet støtter at Norge innfører tilsvarende tiltak som EU, både når det gjelder strengere regler og avgift som finansierer bedre kontroll av pakkene som kommer inn. De er bekymret for at selskaper som TEMU og Shein vil styrke markedsføringen sin mot Norge dersom ikke Norge stiller like strenge krav som EU. De peker på at det europeiske testnettverket ICRT har avdekket mange utrygge produkter hos aktører som dette.

Er du bevisst hvor du handler, og hva produktene du kjøper inneholder? Tale Hungnes forklarer hvorfor vi bør være oppmerksomme på dette:

– Det å være bevisst hvor man handler, det betyr noe. Det er viktig å være klar over risikoen når man handler fra TEMU og andre turboselskaper. De har en kjempeaggressiv markedsføring som er så målrettet og utspekulert, så det er lett å bli lurt, sier Hungnes og legger til:

– I henhold til regelverket er det ditt ansvar som forbruker å sikre at dette produktet ikke inneholder noen miljøgifter eller noe som ikke er lov å ha i Norge, presiserer Hungnes.

Behov for mer sirkulær økonomi

Tiltakene som innføres det kommende året forbyr selskaper fra å destruere usolgte klær, stiller krav til rapportering om kastemengde og skjerper inn produsentansvar for avfallshåndtering. Det skal gi insentiver til selskaper om å lage kvalitetsklær som varer og tilby mer reparasjon og gjenbruk. I tillegg kommer det tydeligere krav til åpenhet, blant annet om holdbarhet, og til at selskaper ikke bare kan kaste miljøpåstander og merkeordninger rundt seg uten grunn. Det skal gi deg som forbruker bedre redskap til å ta bærekraftige valg i ditt forbruk.

– Det må være enkelt, trygt og økonomisk gunstig å ta bærekraftige valg. Og det er et stort behov for å begrense markedsføringstrykket, sier Elin Volder Rutle.

Og det stopper ikke her – flere tiltak er på vei. Europakommisjonen jobber med å legge frem et regelverk om sirkulær økonomi, Circular Economy Act, i løpet av 2026, for å få fortgang i omstillingen til sirkulære forretningsmodeller. De jobber også med Digital Fairness Act, som er et regelverk for å styrke det digitale forbrukervernet, som deriblant kan rettes inn mot å dempe det høye markedsføringstrykket på sosiale medier og manipulerende design fra de store fast fashion-kjedene.

I tillegg har det i Norge kommet ønsker fra blant annet miljøorganisasjoner, NHO Service og Handel og gjenbruksbransjen om å kutte moms på gjenbruk og reparasjoner. Hele ni av ti nordmenn ønsker lavere moms på slike produkter og tjenester, og alle partiene på Stortinget oppga i sine partiprogrammer for denne stortingsperioden at de enten ville fjerne moms, redusere moms eller utrede moms på gjenbruk og reparasjoner. Sverige innførte halv moms på reparasjon av blant annet klær i 2017.

– Vi ønsker oss en tekstilavgift som gjør plagg litt dyrere, men som går til å finansiere at brukt og reparasjon blir mye billigere, sier Tale Hungnes.

Det enorme overforbruket av klær krever både strukturelle endringer hvor selskaper må ta ansvar for å tilby mer kvalitet, holdbarhet og sirkularitet, samtidig som vi som forbrukere også bærer et eget ansvar for å redusere klesforbruket. Det er våre valg som sammen utgjør etterspørselen, og vi bidrar slik til hvilke forretningsmodeller som er lønnsomme. Ni av ti nordmenn har ambisjoner om å endre forbruket sitt i en mer bærekraftig retning. Er du i gang med å realisere dine ambisjoner?