Færre smittes av tropiske skrekksykdommer

I skuffene til Verdens helseorganisasjon WHO har det i mange år ligget en liste over såkalte “oversette” tropiske sykdommer. Det høres kanskje harmløst ut, men sykdommene har ikke blitt oversett fordi de ikke er skadelige. Ikke i det hele tatt.

Tvert imot er det noen av verdens verste smittsomme sykdommer, som minner om noe vi vanligvis kun ser i skrekkfilmer.

For eksempel elefantsyken, hvor parasitter blokkerer lymfesystemet, slik at armer og bein svulmer opp til en grotesk størrelse. Spedalskhet, som etterlater ofrene vansirede og utstøtte. Elveblindhet, hvor mark borer seg inn i øynene og gjør den smittede permanent blind. Burulisår, hvor kjøttetende bakterier langsomt fortærer hud og muskler. Soppinfeksjoner, som dekker kroppen med væskende byller. 

Til sammen er det tjue sykdommer på den svarte listen. Men hvis sykdommene er så alvorlige, hvorfor har de da endt opp med å bli oversett?

– Det har manglet penger til utvikling av medisin mot disse sykdommene. Og det skyldes at legemiddelselskapene ikke har klart å tjene penger på dem, sier Marie Helleberg, ph.d. med hovedfag i tropemedisin. I dag er hun overlege på Rigshospitalet (i København), og hun har tidligere bodd og forsket i en rekke utviklingsland, blant annet Guinea-Bissau, Ghana, Kenya og ved den Thai-Burmesiske grensen.

Verden har begynt å gjøre noe med problemet

Til tross for mange års pengemangel er de oversette tropiske sykdommene nå ikke lenger så oversette som de har vært. Verdens land har fått større fokus på problemene, og mange steder er antall tilfeller av sykdommene fallende, takket være fornyet innsats mot dem. Det viser en ny rapport fra WHO. 

Innsatsen har betydd at antallet mennesker som har bruk for behandling mot en eller flere av sykdommene på listen har falt med en fjerdedel i løpet av de siste ti årene. 

Og selv om nedstengingen i forbindelse med koronapandemien betød et tilbakeslag mot behandlingen av mange sykdommer, falt antallet av personer med behandlingsbehov mot de oversette sykdommene likevel med 80 millioner på kun et år, mellom 2020 og 2021.

Det er en av de største nedgangene de siste par årene, og en stor del av fremgangen skyldes at betydelig færre barn i India nå har brukt for forebyggende ormekur, fremgår det i rapporten. 

– Det er veldig viktig å fokusere på disse oversette sykdommene. For selv om det “bare” er vanlige ormeinfeksjoner, kan de påvirke folk i stor grad. For eksempel kan barn med langvarige ormeinfeksjoner få blodmangel, slik at de blir trøtte og sliter med å konsentrere seg og følge med på skolen, sier Marie Helleberg.

Også fremgang i noen av de hardest rammede landene

Selv om de oversette antall tilfeller av de tropiske sykdommene alt i alt er fallende, er det stor forskjell på hvordan det går med hver enkelt sykdom, ettersom de er veldig forskjellige og finnes i en rekke land. Noen land gjør store fremskritt, mens andre ligger langt bak.

I Afrika har det faktisk skjedd en økning i antall smittede de siste par årene, mens Latin-Amerika forblir uendret.

Men selv i de verste områdene er det flere konkrete lyspunkter. For eksempel utryddet DR Kongo guinea-marken i fjor. Og Rwanda, Uganda og Ekvatorial-Guinea satte en stopper for sovesyken samme år, som til tross for sitt søvndyssende navn er dødbringende og vanskelig å behandle.

– Vi har et middel mot sovesyken, men medisinen i seg selv er basert på arsenikk og så giftig at den tar livet av 5-10 prosent av pasientene. Men nå er det en ny medisin på vei, og vi håper at den vil vise seg å være like så effektiv mot sovesyken, men langt mer skånsom overfor pasienten, sier Marie Helleberg.

Menneskets verste fiender

Mange av de oversette tropiske sykdommene skyldes parasitter som overføres til mennesker via andre dyr. For eksempel kan parasittene spres av fluer eller snegler som lever i vann.

Men også hunden er blant menneskets verste fiender. Både fordi hunders avføring lett kan spre parasittegg, og fordi bitt fra ville hunder gir rabies, som er hundre prosent dødelig hvis man ikke rekker å bli vaksinert innen sykdommen bryter ut. 

Rabies er ikke et lite problem. Hvert år får 29 millioner mennesker akutt forebyggende behandling mot rabies etter at de har blitt bitt av hunder. Men omkring 59.000 personer rekker det ikke, estimerer WHO.

– Det finnes ingen behandling når viruset først rekker å spre seg fra bittsåret og når frem til hjernen. I Kenya hadde vi en gutt på sju år med rabies som pasient, men han kom til sykehuset for sent. Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å prøve å lindre sykdommens symptomer før han døde, forteller Marie Helleberg.

Hun forklarer at det eneste som faktisk virker mot rabies i et land er å redusere antallet ville gatehunder, eller alternativt å vaksinere dem alle.

Vaksiner på vei til å utgjøre en stor forskjell

Selv om langt ifra alle vaksiner gir 100 prosent beskyttelse, er de fremdeles et av de mest effektive midlene til å bekjempe sykdommer både i og utenfor tropene. 

Når en vaksine endelig har blitt utviklet mot en sykdom, hvor det tidligere ikke har vært noen, kan det utgjøre en enorm forskjell.

For eksempel er den lammende barnesykdommen polio i dag nesten utryddet, der hvor den tidligere etterlot flere hundre tusen mennesker permanent lammet hvert år. Det skyldes at det ble utviklet en vaksine på 1930-tallet, og at mange millioner doser i ettertid har blitt gitt til barn over hele verden.

Polio er ikke på listen over oversette sykdommer, men det er for eksempel denguefeber, som fremdeles herjer. Det er likevel også håp for at denne sykdommen kan utryddes, sier Marie Helleberg.

– Denguefeber er en annen sykdom som har økt kraftig de siste par årene. Og det kan være dødelig for noen. Det positive er at det nå har blitt utviklet noen vaksiner mot sykdommen, og jeg tror virkelig at de kommer til å utgjøre en forskjell, forventer hun.