26. november 2020

Forskere skaper superenzym som spiser plast

Ved å kombinere to forskjellige enzymer fra bakterier, har forskere funnet en måte å gjøre gammel plast om til ny plast. Det kan bidra til å løse klima- og plastkrisen.

Enzymene kommer opprinnelig fra bakterier, med de er blitt satt sammen på en ny måte, slik at de fungerer bedre. Illustrasjon: Lauge Eilsøe-Madsen

Enzymene kommer opprinnelig fra bakterier, med de er blitt satt sammen på en ny måte, slik at de fungerer bedre. Illustrasjon: Lauge Eilsøe-Madsen

Plastflasker kan smeltes ned og resirkuleres. Men dette kan man bare gjøre et visst antall ganger, da plastmaterialet blir av dårligere kvalitet for hver omsmeltning. Deretter kan plasten i teorien brukes til forskjellige andre ting, hvor det ikke er like strenge krav til kvaliteten. 

I praksis skjer det derimot ofte at plasten havner enten på et deponi eller i et forbrenningsanlegg, for eksempel i Danmark blir den gamle plasten strøm og varme.

Det er fortsatt sløsing med råvaren, fordi selv ansvarlig brent plast avgir klimaskadelig CO2. Derfor ville det vært bedre om man kunne forvandle slitt plast til ny plast.

Gjør gammel plast ung igjen

Et nytt funn gir derimot håp om at vi om noen år kan bli mye flinkere til å resirkulere blant annet plastflasker. 

I 2006 ble en ny bakterie, Ideonella Sakaiensis, funnet i Japan, og det ble vist å ha evnen til å bryte ned plast ved å utskille et spesielt enzym. 

Dessverre gikk nedbrytningen ganske tregt, men nå har et team av amerikanske og britiske forskere funnet ut at du kan kombinere enzymet med et annet enzym, sånn at de kan jobbe sammen om å bryte ned plasten. Det kommer fram av en artikkel publiserte i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

«Da vi satte enzymene sammen, så vi ganske uforventet en dramatisk forbedring i effektiviteten. Det handler om å lære av naturens løsninger, for så å bringe dem inn i et laboratorium», sa Professor John McGeehan, en av forskerne bak studien, til den britiske avisen The Guardian.

Superenzymet bryter ned plast seks ganger raskere enn det naturlige enzymet, og det gir nye muligheter for gjenvinning av plast.

Enzymet bryter ikke plasten helt ned, slik som når du brenner den, men den bryter det ned til såkalte monomerer. De setter man sammen i lange kjeder, polymerer, når man produserer plast. På denne måten kan du forvandle gammel plast til nytt og friskt materiale.

Metoden åpner også for muligheten for resirkulering av andre typer plast enn bare flasker. For eksempel kastes millioner av tonn med klær hvert år. 

Forskere mener at det vil være mulig å kombinere superenzymet med andre enzymer som bryter ned bomull, og på den måten løser opp klærne og resirkulerer plastdelene i stedet for å produsere ny plast fra olje.

Kan bli en virkelighet om få år

Det har blitt forsket på å bruke naturens metoder for å bryte ned plast i nesten 20 år.

I april i år, oppdaget et fransk selskap et annet enzym som ble funnet i bakterier i en kompostbinge. Det franske enzymet kan bryte ned 90 prosent av en plastflaske på bare 10 timer, men problemet er bare det at enzymet kun fungerer ved over 70 grader. Det nye superenzymet fungerer til gjengjeld ved romtemperatur. 

Det bygges et nytt forskningssenter ved University of Portsmouth, der britiske forskere vil prøve å finne ut av om deres enzym kan fungere enda mer effektivt. 

Ifølge professor John McGeehan kan de nye enzymene bli brukt i praksis i løpet av et eller to år, dersom prosjektet lykkes. 

Derfor har plast blitt en plage

De siste årene har verdens oppmerksomhet på plast eksplodert. Men hva er egentlig problemet?

Selv om plast ble oppfunnet for rundt 100 år siden, er det bare relativt nylig at produksjonen av plast har gått amok. Spesielt fra år 2000 begynte det å bli mye; Utslipp av plastavfall i naturen økte mer på et eneste tiår enn i de foregående 40 årene. I dag spytter verdens plastfabrikker ut over 300 millioner tonn plast hvert år, skriver FNs miljøprogram UNEP. På verdensbasis resirkuleres bare 9 prosent av plasten, og åtte millioner tonn havner i havet hvert år. 

I naturen gjør plast stor skade. Mange dyrearter spiser plast fordi de forveksler det med sin naturlige mat. Men plasten blokkerer dyrenes fordøyelsessystemer slik at de til slutt ikke kan spise og derfor dør av sult. Det er også mange dyr som kveles i plastemballasje og gamle fiskenett som kastes i havet og driver med havstrømmene. 

Hvis plastavfall blir brent, unngår man at det vil havne i sjøen. Men dermed er ikke problemet løst. Brent plast slipper ut store mengder CO2 og bidrar dermed til klimakrisen. Hvis plastforbruket fortsetter å vokse, forventes plast å utgjøre 20 prosent av verdens oljeforbruk i 2050. 

Det er dog mange initiativer på gang for å løse problemene. Veien videre er både økt gjenvinning og langt mindre bruk av engangsplast. Et stort antall land har innført forbud eller avgifter på ting som plastposer, sugerør, bomullspinner og andre ting som utgjør en stor del av plastavfallet.