Indisk delstat forbyr eldgammelt slavesystem

En liten pike i bar overkropp og kort sort hår sitter oppover en skitten stallvegg i en landsby i India. Hennes armer er dekket av mørkerøde arr. Hun ble nylig dyttet inn i et ildsted, fordi hun gikk på feil vei i byen. Nå er 80 prosent av hennes kropp dekket av brannsår, viser en film fra International Dalit Solidarity Network, som jobber for å utrydde kastediskriminasjon. Piken kunne ikke gå på veien, fordi hun er dalit – kasteløs.

Mange deler av Indias samfunn er oppbygget av et sosialt hierarki kalt kastesystemet. Her er dalitter nederst og blir ansett for å være skitne, forurensende og mindre verdt enn mennesker fra kastene. Derfor kan de ikke være alle steder og blir tvunget til å utføre samfunnets mest utakknemlige oppgaver. Kloakkrensning, gatefeiing eller prostitusjon – ofte uten lønn.

Omkring 260 millioner mennesker i verden er dalitter, og minst 200 millioner av dem lever i India.

Men nå vil en ny lov avslutte tradisjonen i delstaten Karnataka. Delstaten, som har over 60 millioner innbyggere, har forbudt den mangeårige ”bitti shakri”-tradisjonen, hvor dalitter blir tvunget til husarbeid for høyere kaster. Etter flere års kampanjearbeid fra dalitrettighetsorganisasjoner er bitti shakri nå anerkjent som moderne slaveri.

”Kastesystemet undertrykker og gjennomsyrer hele det indiske samfunn. Det går imot enhver forståelse av menneskeverdighet. Derfor er det godt for dalitterne, at det er blitt vedtatt en spesiallovgivning, som gjør denne bitti shakri-praksisen forbudt,” sier Rikke Ida Nöhrlind, som er grunnlegger av International Dalit Solidarity Network, og som har jobbet med dalitdiskriminasjon i mange år.

En av de mange tusen dalitter fra Karnataka, som er underlagt bitti shakri”-tradisjonen, er Indumati Shivaraj. Hun har hver dag i mer enn ti år gått den samme ruten til sin ”herres” hus, hvor hun i flere timer rengjør hos dyrene, renser verktøy og ordner hagen. For det mottar hun det som tilsvarer 200 kroner i året og et par poser ris.

”Vi har akseptert det som vår virkelighet, men håper, at ting med det nye forbudet kanskje vil endre fremtiden,” sier Indumati Shivaraj til Thomson Reuters Foundation.

Rettighetene skal håndheves og høres

Selv om India allerede har en grunnlov, som beskytter dalitter imot moderne slaveri, blir den sjeldent håndhevet. Derfor er det et viktig skritt, at myndighetene i Karnataka lager deres egen særlov, forklarer Rikke Ida Nöhrlind.

”Ofte fungerer ikke Indias rettssystem. Det betyr, at selv om en dalit kan dokumentere tvang, så er det en lang vei opp gjennom systemet. Om lovgivningen kommer til å hjelpe de lokale dalittene, må tiden vise, men det avhenger av, om myndighetene i Karnataka håndhever den,” sier Rikke Ida Nöhrlind.

Inntil da er det viktig, at utnyttelsen av dalitter får oppmerksomhet, så myndighetene kan bli holdt til ansvar, mener Rikke Ida Nöhrlind.

”Det er vanskelig å vite om myndighetene håndhever lovgivningen, da er det viktig at medier og organisasjoner synliggjør problemene, så internasjonale menneskerettighetsinstanser kan holde den indiske regjering ansvarlig for forandring – også på delstatsnivå,” sier hun.