Klasebomber har blitt dårlig business

Stadig flere land forbyr å produsere og bruke bomber som sprer en sverm av mindre bomber over et stort område. Dette skyldes både at bombene som oftest rammer uskyldige, og at en stor del av ofrene er barn. Mange av bombene fortsetter å være livsfarlige, selv om krigen for lengst er slutt.

Den økende globale motstanden viser seg nå også ved at store banker, pensjonsfond og investeringsfond i stor grad dropper å investere i de firmaene som fremstiller de problematiske våpnene. Det viser en ny rapport fra den nederlandske fredsorganisasjonen PAX, som spesialiserer seg i å følge med på hvem som produserer bombene og hvem som investerer i dem.

Rapporten viser at investeringene i klasevåpen de siste årene har falt fra 31 milliarder dollar til litt under ni milliarder.

Det store fallet skyldes blant annet at to amerikanske våpenprodusenter, Textron og Orbital ATK, har sluttet å fremstille klasevåpen. Textron har blant annet solgt klasebombene Saudi-Arabia har brukt i Yemen siden 2015, som har kostet mange sivile livet.

Produsentene er presset fordi mange store investorer har mistet appetitten på klasebomber. Det skyldes særlig folkelig og politisk motstand mot våpnene. 120 land har nå skrevet under på et felles forbud, og på verdensbasis er nå kun 12 land hjemsted for alle de store klasebombeinvestorene. De fleste ligger i Kina, USA og Sør-Korea, som ikke har underskrevet avtalen.

I 2017 ble minst 289 sivile drept av klasebomber. Det er det laveste tallet siden 2012, men det er vanskelige å vite om det er en nedadgående trend, ettersom antallet svinger mye fra år til år og mange ofre ikke blir registrert.