Kloke IT-hjerner kjemper for å knekke den klimavennlige koden

Under korona-nedstengelsene ble nettmøter nødvendige da vi ikke kunne møtes fysisk. Selv om det var mye «hører du meg?», og folk som frøs på skjermen på grunn av dårlig nett, fikk vi øynene opp for hvor mye CO2 som kan spares gjennom digitalisering.

Til tross for at Teams, Zoom eller Skype fortsatt slipper ut CO2, er det fortsatt besparelser å hente sammenlignet med forretningsmøter hvor du må reise med bil eller fly. Ved å holde en stor konferanse på nett i stedet for fysisk for eksempel, kan man redusere karbonavtrykket med 94 prosent, ifølge en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communication. Forskere påpeker også at digitale løsninger allerede i dag, kompenserer 1,5 ganger for våre egne CO2-utslipp. Noe som betyr at de sparer oss for 50 prosent mer CO2 enn løsningene selv slipper ut.

Så det er mange klimavennlige grunner til å gå digitalt. World Economic Forum (WEF), et fond som tar seg av internasjonale økonomiske spørsmål, anslår at digitalisering kan spare verdens energiforbruk med 15 prosent. Det hele høres veldig bra ut, men den digitale verden er fortsatt en klimasynder, som kan bli mye grønnere. 

Baksiden av den grønne digitaliseringsmedaljen

Hvis appetitten vår for å lagre data og utveksle data fortsetter, kan verdens IT-aktivitet innen 2030 vokse opptil 20 prosent av menneskehetens strømforbruk. IT-bransjens negative klimaavtrykk ligger allerede på rundt to prosent i dag, og vil bare øke i fremtiden dersom vi ikke endrer retning nå. Dette er samme mengde CO2 som hele verdens luftfartsindustri. Derfor har en gruppe danske forskere tatt på seg de lysegrønne brillene og dykket ned i koding, programvare og programmering. En av dem er Bent Thomsen, som er professor MSI ved Institutt for informatikk ved Aalborg Universitet.

– Vi kan optimere energien allerede i kodefasen. Studier tyder på at hvis du er virkelig god, kan du spare opptil 30 prosent strøm, sier han.

– Det finnes forskjellige programmeringsspråk for å skrive kode i, for eksempel C, Java og Python, og alle har forskjellige egenskaper, men gir til syvende og sist samme funksjonalitet. Selv om de har samme funksjonalitet, kan det være stor forskjell på hvor mye energi kodingen i et gitt programmeringsspråk bruker. Den mest klimavennlige koden må likevel veies opp mot de andre egenskapene, for eksempel hvor lett det er å finne feil i koden, sier han.

Thore Husfeldt er professor i informatikk ved IT-universitet i København, og han forklarer det slik til magasinet Samvirke:

– Tenk på det som en oppskrift: En kakeoppskrift kan være mer eller mindre komplisert – og du kan oppnå samme resultat. I klimavennlig programmering er det viktig å gjøre prosessen til ønsket resultat så enkel som mulig.

Problemet er at det fortsatt er et større gap mellom muligheten for klimavennlig koding og at det faktisk skjer. Bent Thomsen og de andre forskerne jobber derfor for tiden med å kunne beskrive energisertifisert utviklingsprosess og en målemetode som kan vise hvor god en programvare er til å spare strøm.

– Det er stor vilje blant programmererne for å programmere klimavennlig, men de mangler verktøyene, teknikkene og metodene til å komme i gang. Det er det vi kikker på, hvordan vi kan omgjøre viten til praksis, sier han.

En rapport som kartlegger det grønne digitale skiftet, gir en forklaring på hvorfor en målingsmetode er nødvendig. Den er laget av SIRI-kommisjonen, som er en kommisjon nedsatt for å «se nærmere på hva kunstig intelligens egentlig betyr for våre liv». De skriver at den viktige funksjonen med energimerking er at det blir mer tydelig for både utviklere og brukere hvor mye energi en tjeneste bruker, og det kan være med på å fremme klimahensyn som et konkurranseparameter.

Software-folk kan også gjøre en forskjell 

Software i seg selv bruker ikke energi, den forteller hvilket arbeid som skal utføres, hvor hardwaren utfører arbeidet, og dermed bruker mye energi. Software er på mange måter en sentral motsetning til hardware, som utgjør de fysiske delen av computeren. Den er alt det du bruker på maskinen din, av styresystemer og programmer. Derimot er hardware fysiske komponenter, som du kan holde i hendene dine og som krever en eller annen elektronisk kilde for å fungere. For eksempel en skjerm eller tastatur.

Hardware og software er gjensidig avhengig av hverandre. Allikevel var det overraskende for Bent Thomsen at det var noe software-folk kunne gjøre når det gjaldt en grønnere it-konstruksjon. Før var det noe de hadde overlatt til hardware-folkene. Hver generasjon av hardware er nemlig langt mer energieffektiv enn den forrige.

– Hvorfor skulle vi bekymre oss, når hardware-folkene har så god styr på det? Men vi kan faktisk gjøre en forskjell, og det er en positiv ting. Vi vinner med det, og det kan lønne seg å begynne allerede i software-utviklingsprosessen., sier han.

– Det ville betydd en grønnere klode. Det høres kanskje litt høyt ut, men hvis it-bransjen brukte mindre strøm, så kunne noe av overskuddsstrømmen brukes et annet sted.

Han mener at det ikke kun handler om hvordan softwaren blir grønnere, men hvordan en grønnere software kan gjøre verden mer klimavennlig.

– Til slutt ønsker vi alle sammen å skru ned klimaforandringene.