Koronakrisen starter sykkelboom i Europa

Da koronaen kom rullende inn over Europa i 2020, rammet pandemien også transport- og trafikksystemer i hundrevis av europeiske byer. Man kan ikke holde to meters avstand i busser og tog midt i rushtiden, og offentlig transport var derfor ikke lenger et alternativ.

“Plutselig var det masse ekstra mennesker som skulle transporteres rundt, men som ikke kunne bruke offentlig transport,” sier Sidsel Birk Hjuler, sekretariatsleder i supersykkelstisamarbeidet i Region Hovedstaden og bestyrelsesmedlem i Cykelambassaden, som arbeider med å spre dansk sykkelkultur til andre land.

“Og hvis de skulle flyttes over i biler, ville vi gått fra lockdown til gridlock,” sier hun og peker på at trengselen på veiene ville eksplodere.

I stedet begynte europeiske byer og land, fra London til Paris og fra Belgia til Irland, å anlegge sykkelstier i lyntempo.

Ifølge Det europeiske syklistforbund, EFC, har landene i Europa i alt satt av nesten 1,2 milliarder euro til å forbedre forholdene for de tohjulede under koronaen. Der er inntil videre blitt anlagt 1410 kilometer sykkelsti, og det er over 2500 kilometer mer på vei.

God forretning

Sykkelstier er den billigste transportinfrastruktur man kan bygge. Samtidig er det et verktøy bidrar til den grønne omstillingen av transportsektoren, som står for nesten en tredel av Europas klimagassutslipp. I tillegg bidrar sykkelstiene til å løse folkehelseutfordringer og avlaste trengsel på veiene.

Forskere anslår at Nederlands investeringer i sykler, en halv milliard euro i året, har spart landet for 19 milliarder euro i helseutgifter hvert år. Det engelske transportdepartementet anslår at investeringer i sykkelinfrastruktur gir 5,5 ganger så mye tilbake i gevinst. 

”Det betaler seg å investere i sykkelinfrastruktur,” sier Sidsel Birk Hjuler.

Kjempepotensiale

Potensialet for sykler som en billig og bærekraftig transportform i Europa er enormt.

”Det handler ikke om at alle skal sykle alle steder i fremtiden,” sier Hjuler. 

”Men en langt større andel kan gjøre det”.

71 prosent av Europas befolkning bor i byer eller forsteder, hvor sykkelen kan bidra til en stor andel av den daglige transporten.

Eksempelvis bor 47 prosent av danske arbeidstakere 10 kilometer eller nærmere arbeidsplassen sin. I England har mer en to tredeler av alle pendlere maks 10 kilometer til arbeidet.

“Med tanke på sunnhet, klima og trengsel er det en kjempefordel hvis flere tar sykkelen,” sier Hjuler.

Kommet for å bli

Mange av sykkelstiene som har blomstret opp under koronaen er midlertidige, og gjerne markert opp med trafikkjegler eller maling. Transportproblemene måtte løses hurtig, og det var nødvendig med raske løsninger.

Det er heller ikke slik at Europas om lag fire millioner kilometer med vei nå blir sykkelstilagt fra ende til annen.

Men sykkelinfrastruktur er kommet for å bli. Store land som Frankrike, Tyskland og England har planlagt investeringer årevis inn i fremtiden. I Irland har transportministeren, som for øvrig er tidligere innehaver av en sykkelbutikk, satt av hele 10 prosent av landets transportbudsjett til sykler.

Hvis koronaen var et sjokk, er klimautfordringene en bølge som blir værende. Det vil også bli enda mer fokus på folkehelseproblemer, i takt med dårligere luftkvalitet og inaktivitet i befolkningen.

”Og på alle tre områder kan sykkelen hjelpe til,” sier Sidsel Birk Hjuler.