Løsninger på insektenes avgjørende framtid

Det skapte store overskrifter da et tysk studie i 2017 viste at mengden av flyvende insekter i Tyskland hadde falt med 75% i løpet av de siste 27 årene. Hvis man så på høysommeren i Tyskland hvor det normalt er flest insekter var tallet enda høyere – hele 82%.

Den tyske undersøkelsen var basert på datamateriale fra en gruppe tyske insektsnerder fra byen Krefeld. Siden 1905 har gruppen på fritida samlet inn insekter fra naturen og nøysomt kategorisert dem. Under annen verdenskrig ble bygningen hvor de holdt til ødelagt av en britisk bombe, men deres dyrebare samling overlevde, gjemt i en bunker.

Takket være insektssamlernes grundighet er innsamlingen foregått på samme standardisert måte, og derfor kan resultatene sammenlignes over tid. Studiet ble offentliggjort i det anerkjente vitenskapelig tidsskriftet PLOS ONE, og selv om det strengt tatt kun sier noe om utviklingen i Tyskland, ble studie en enda en bombe midt i debatten om insektenes dokumenterte tilbakegang flere steder i verden. Og det er ikke bare en diskusjon som er interessant for spesielt interesserte, for insektene har en stor verdi for oss alle.

I over ti år har det vært kjent at det har vært et problem med verdens honningbier. Allerede før 2007 meldte bieavlere i USA om at en stor del av deres bikuber plutselig stod tomme. Fenomenet var til dels kjent fra Europa, men tapet av bier skalerte fra 1998, og etter USA spredte det seg videre til land som Japan og Kina i årene som fulgte. Det finnes mange teorier om hvorfor biene forsvinner, men i senere tid har man spesielt sett på sprøytemidler, spesielt typen neonikotinoider, som kan få biene til å miste retningssansen så de ikke finner veien hjem til kuben.

Uten pollinering blir det ingen epler, pærer eller en rekke andre frukter og bær. Så mye som 75 prosent av verdens avlinger er avhengige av pollineringsarbeidet fra bier og andre insekter, anslår FAO. Verdien av pollineringsarbeidet kan beregnes som den totale verdien av disse avlingene. Det er verdt opptil 577 milliarder dollar i året.

Derfor, hvis insektene ikke lenger pollinerer, har menneskeheten et langt større problem enn at vi ikke kan få honning. Og det er ikke lenger en fjern mulighet at biene forsvinner helt. I deler av Kinas Sichuan-provins har dette allerede skjedd. De ville biene er utdødd fordi gårdene bruker store mengder plantevernmidler. Området er kjent for sin store produksjon av pærer, og for å fortsette produksjonen har pæredyrkerne derfor ansatt en hær av menneskelige bier, som bestøver pæretrærne for hånd.

Det er mulig at vi vil være vitne til en lignende utvikling her hjemme, med mindre biene og andre insekter kan reddes. Og det kan de, påpeker insektforskere. Men det vil kreve at vi endrer kurs i tre hovedområder spesielt: den ville naturen må beskyttes og restaureres, en mengde plantevernmidler må begrenses eller fullstendig fases ut, og klimaendringene må stoppes.

Kampen for å redde verdens insekter foregår i storskala og lokalt. I Danmark har man for eksempel gjennomført en kampanje hvor man oppfordret barn til å beskytte biene og spre blomsterfrø i hagen. Andre land har også gjennomført mindre kampanjer av denne typen. I Storbritannias supermarkeder i år har det blitt distribuert 330 000 frøballer, som familiene kan bruke for å gjøre hagene sine eller lokale områder mer bi-vennlige. I Nederland har over 300 dekket busstopp blitt plantet med blomster og familier kan få økonomisk støtte til å plante blomster på sitt eget tak.

Alle disse små initiativene gjør nytte, men naturvern må skaleres opp for å virkelig hjelpe bier og andre insekter. Dette har nettmiljømagasinet Mongabay skrevet om til en rekke insektforskere. Forskerne er enige om at problemet ikke handler om hva hver enkelt person gjør, men om måten hele samfunnet vårt fungerer på. Og det er bevis på at endringen nå er i større skala enn å plante blomster i hagen.

I 2013 satt EU en stopper på tre slags neonicotinoide insektmidler til bruk på blomstrende planter. I fjor ble forbudet utvidet til å gjelde alle typer avlinger. Land som USA, England, Irland, Frankrike og Norge har allerede vedtatt pollineringsstrategier som et tiltak. Det viser at problemet med biene nå blir tatt mer alvorlig enn før. Det siste ordet er ennå ikke sagt i historien om blomstene, biene, bøndene og byene.