23. desember 2020

Mindre blod og mer bærekraft i blingindustrien

Stadig flere diamanter og smykker produseres under ordentlige forhold. Men ny lovgivning må komme på banen, mener Human Rights Watch.

Foto: 
antonio_rh / Pixabay

Foto: antonio_rh / Pixabay

Diamanter og smykker kan være en kostbar måte å vise din kjærlighet til noen du bryr deg om denne julen. Men de skinnende materialene kan være så kostbare at de noen steder skaper voldelige og blodige konflikter. Derfor kan det være lurt å tenke seg om før du legger «bling» under treet denne julen.

Heldigvis har verdens smykkeselskaper blitt flinkere til å respektere menneskerettighetene i sin produksjon, ifølge en ny rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

– Samlet sett ser vi at det har vært en stor fremgang i smykkebransjen. Likevel er det fremdeles ikke full åpenhet og tilgang til å sjekke om arbeidet i gruvene foregår under ordentlige forhold, sier Juliane Kippenberg, som er direktør for avdelingen for barns rettigheter i Human Rights Watch.

Rapporten dykker ned i 15 av verdens største smykkeselskaper og undersøker hvordan selskapene unngår menneskerettighetsbrudd i handelen med gull og diamanter. Her er åpenhet et nøkkelord når det gjelder å bevise at produksjon respekterer menneskerettighetene. Det er viktig å kunne spore smykkenes reise – fra utgraving til butikk – for å bevise at produksjonen ikke involverer barnearbeid eller forårsaker konflikter i landene hvor edelstenene er gravd ut.

Tiffany og Pandora er de flinkeste i klassen

Rapporten peker på at 11 av 15 selskaper de siste årene har gjort mer for å respektere menneskerettighetene i sin produksjon enn før.

Noen selskaper har begynt å spore diamantene eller undervise diamantleverandørene sine i menneskerettigheter, mens andre velger å ikke grave etter diamanter i områder som de anser som ustabile.

Likevel kan flertallet av de undersøkte selskapene ikke peke på hvilke gruver gullet, sølvet og diamantene de selger kommer fra. Og dermed vet man ikke om forholdene i gruvene bryter menneskerettighetene.

Et av selskapene som har klart seg best i rapporten er den danske smykkegiganten Pandora. Sammen med smykkeselskapet Tiffany er Pandora ett av bare to selskaper som ifølge rapporten har en «sterk» ansvarlig produksjon.

Pandora er rangert høyt fordi selskapet de siste årene har vært veldig åpen om hvor materialene deres kommer fra. De offentliggjør leverandørene sine og undersøker om de lever opp til menneskerettighetsstandardene.

– Vi jobber for å skape full åpenhet gjennom hele produksjonen. Vi er fremdeles ikke helt i mål. Generelt synes vi det er vanskelig å sikre standardene gjennom alle trinnene. Det kan ta veldig lang tid, men målet vårt er å komme dit, sier Mads Twomey-Madsen, som er ansvarlig for kommunikasjon og bærekraft i Pandora.

Til tross for ros i rapporten fra Human Rights Watch, kunne det danske mediet Danwatch tidligere i år avsløre at Pandora i 2019 ble dømt av arbeidsretten i Thailand for å ha sparket mennesker på fabrikken deres fordi de hadde startet en fagforening, noe som er ulovlig. Pandora insisterer imidlertid på at permitteringene var en del av en generell omstilling og ikke på grunn av fagforeningsaktiviteter.

Ansvarlig produksjon må bli lovfestet

Det er ikke nok at enkelte selskaper jobber for åpenhet om egen produksjon. Resten av bransjen må også med, forklarer Mads Twomey-Madsen.

– Vi må heve standardene i bransjen. Men hvis alle i bransjen må bli enige om felles standarder, kan det ta enormt lang tid. Å skape en felles avtale om full åpenhet er sannsynligvis en av de største utfordringene for bransjen, sier han.

Juliane Kippenberg fra Human Rights Watch er enig.

– Det interessante er at de fleste selskapene har gjort mye og ønsker å gjøre mer for større åpenhet, men det går for sakte. Selv om det er fremgang, er produksjonen av smykker langt fra målet om å overholde menneskerettighetene, sier hun.

Derfor kan en felles regulering være løsningen, mener Human Rights Watch.

– Vi anbefaler at lovgivning må på banen, som tvinger alle selskaper til å være fullstendig åpne, samtidig som de må vurdere om leverandørene deres overholder menneskerettighetene, sier Juliane Kippenberg.

Og ny lovgivning som dette diskuteres for øyeblikket i EU og Norge. Hvis det blir en realitet, kan det bety at standardene, som bare noen få av selskapene i dag lever opp til, ikke lenger vil være frivillige i fremtiden.