Nytt håp for regnskogen i Brasil

President Lula har reversert deler av forgjengeren Jair Bolsonaro sin politikk. Bolsonaro kuttet i det brasilianske miljøvernpolitiet, IBAMA, sitt budsjett og ansatte. Nå har IBAMA igjen fått mulighet til å bekjempe ulovlig avskoging. Lula har også opphevet en bestemmelse som tillot gruvedrift i beskyttede urfolks- og miljøvernområder.

I tillegg har Amazonasfondet, som ble etablert for internasjonale bidrag til kampen mot avskoging, blitt gjenåpnet etter det ble frosset i august 2019. Generalsekretær i norske Regnskogfondet Tørris Jæger stiller seg positivt til gjenåpningen.

– Det er svært gledelig. Vi er alle avhengige av Amazonas-regnskogen for å unngå en klimakatastrofe og for redde verdens dyrbare naturmangfold. Det internasjonale samfunnet må støtte Brasil i å raskt gjenoppbygge landets miljøinstitusjoner, deriblant institusjoner som overvåker regnskogen, og støtte andre viktige miljøprosjekter.

Har ansatt miljøvernere og urfolk

I Amazonas bor 33 millioner mennesker, deriblant 1,4 millioner urfolk. President Lula har utnevnt Sônia Guajajara til den første urfolksministeren, og ansatt flere miljøvernere og urfolk i offentlige nøkkelstillinger. 

– Utnevnelsen av Guajajara har stor symbolsk og praktisk betydning, både for urfolk selv og for beskyttelse av regnskog, sier Christopher Lyngaas, kommunikasjonsrådgiver i Regnskogfondet. 

Han mener beskyttelsen av urfolks rettigheter og opprettelsen av nye urfolksterritorier nå får ny giv og at dette vil gi resultater.

– Studier viser at avskogingen går drastisk ned i områder der urfolk får juridiske rettigheter til å forvalte egne landområder, også sammenlignet med skogområder under andre typer beskyttelse.

Bidrar til å regulere klimaet

Ifølge Regnskogfondet må avskogingen i Amazonas stanse hvis verden skal nå bærekraftsmålene. Regnskogen regulerer klimaet ved å pumpe ut varm og fuktig luft over store områder, og gjennom at trærne suger til seg CO2 fra atmosfæren og lagrer karbonet. Det anslås at skogen huser en tredjedel av verdens kjente plante-, dyre- og insektarter.

Da Lula var president for første gang, ble Brasil et eksempel på at det kan være mulig å redde regnskogen. I perioden 2004 til 2012 ble avskoging i landet redusert med 84 prosent. Det viser tall fra Brasils nasjonale senter for romforskning, INPE.

Tallet økte betraktelig fra 2018 til 2019, da Bolsonaro ble innsatt som president. De tre første årene av presidentperioden hans ble 34 000 kvadratkilometer avskoget, et område større enn Belgia.

Vil møte på utfordringer  

Løftene til Lula har også blitt møtt med kritikk fra folk som mener beskyttelse av regnskogen vil hemme den økonomiske veksten i landet. 

– Lulas politikk for Amazonas vil skade veksten i deler av økonomien, det vil si de delene som er knyttet til næringer som ikke er bærekraftige, slik som agro-industriell soyadyrking og kjøttproduksjon. Samtidig er Lula opptatt av å fremme økonomisk utvikling og økologisk bærekraftig næringsvirksomhet i Amazonas, og administrasjonen hans ønsker å skape handlingsrom for en slik balanse. Hvordan dette blir fulgt opp i praksis, med finansiell stimuli og reguleringer, gjenstår å se, sier Einar Braathen, seniorforsker ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR.

– Økende momentum 

Regnskogfondet er forsiktig optimistisk, men positivt innstilt til presidentens løfter.

– Det er tydelig at han har bevaring av regnskog og respekt for urfolks rettigheter høyt på prioriteringslista, og vi ser at han har tatt skritt som viser at han mener alvor, sier Lyngaas.

– Vi ser også at det er et økende momentum for regnskogbevaring internasjonalt, spesielt etter at det ble enighet om en historisk, global naturavtale på FN-toppmøtet COP15 i Montreal i desember 2022. Skal Lula oppfylle løftet sitt om nullavskoging innen 2030, er det viktig med støtte fra det internasjonale samfunnet.