22. januar 2024
Rydder regnskog og forbruker enorme mengder vann: Høyesterett i Panama erklærer gigantgruve midt i nasjonalpark ulovlig
Demonstranter holdt det mellomamerikanske landet stengt i over en måned i protest mot en gigantisk kobbergruve som rydder vekk jungelen. Nå slår Høyesterett fast at gruven skal stenges.
Urfolk, klimaaktivister og fagforeninger gikk lengst frem i demonstrasjonene. Foto: Carlos Herrera/Re:wild
Det var jubel i gatene da Panamas Høyesterett i slutten av november slo fast at en ny lov om minst 20 års fortsatt gruvedrift for kjempegruven Cobre Panama er grunnlovsstridig. Nå er gruven stengt – i hvert fall midlertidig.
I løpet av en måned har landet vært lammet av omfattende protester mot loven – tusenvis av mennesker har blokkert motorveier, havner og flyplasser i enorme demonstrasjoner mot regjeringen og gruven. En stor sammenslutning av urbefolkning, fagforeninger og miljøforkjempere har gått forrest i protestene og krevd at loven blir trukket tilbake, fordi de er bekymret for både avskoging, forurensning av elver, vannmangel og korrupsjon.
Det hele dreier seg om en gigantisk kobbergruve som brer seg utover et 130 kvadratkilometer stort område midt i jungelen i det mellomamerikanske landet. Gruven, som er eid av det kanadiske selskapet First Quantum Minerals, begynte å eksportere kobber i 2019 etter 20 år med innledende studier og forberedelser, og i høst ble kontrakten mellom gruveselskapet og den panamanske regjeringen forhandlet på nytt. Avtalen ble etablert ved lov og utover en planlagt utvidelse av gruven, fikk selskapet lov til å drive de neste 20 årene med en mulig forlengelse på ytterligere 20 år – og det har altså fått tusenvis av panamanere til å ta til gatene.
– Det er noe nytt med så voldsomme protester i Panama, sier Berit Rechnagel, som er koordinator for Mellom-Amerika i miljøorganisasjonen Verdens Skove, som arbeider i Panama. Hun har jobbet med regionen siden midten av 1990-tallet.
– Det har man ikke gjort på flere tiår.
Stort hull midt i regnskogen
Gruven er gigantisk. Det er verdens åttende største kobbergruve, og i fjor ble mer enn 86 millioner tonn malm gravd opp og knust for å finne kobberet – det ble til mer enn 350 000 tonn kobber (og litt sølv og gull på toppen). Men størrelsen gjør også at gruvens påvirkning på resten av Panama er tilsvarende stor.
Gruven ligger i et verneområde og brer seg utover to nasjonalparker som har blitt redusert i areal. Den gjør innhogg i regnskogen som ryddes slik at gruveselskapet kan grave opp de mange millionene tonn med malm. Den panamanske regnskogen er veldig rik på biologisk mangfold på grunn av geografien, forklarer Berit Rechnagel, for Panama er en smal eid midt i det FNs miljøprogram kaller verdens mest biologisk mangfoldige region.
– Så Panama fungerer som en regnskogskorridor som forbinder nord og sør, sier hun.
– Verdien av det biologiske mangfoldet er enorm.
Minen sprer seg som et gigantisk hull i et beskyttet område i regnskogen. Foto: Cobre Panama
Og det er en av grunnene til de store protestene. Miljøorganisasjoner, urbefolkning og regnskogsforkjempere var blant de første som oppfordret til motstand mot gruveprosjektet, men miljø og biologisk mangfold kommer også stadig mer på dagsorden i landet, sier hun.
Enormt vannforbruk
Moderne gruvedrift krever ikke bare rydding av store skogsområder og utgravning av gigantiske mengder jord og stein, men har også et enormt vannforbruk når den knuste malmen skal renses. Ifølge selskapet bak Cobre Panama brukte gruvene deres i snitt 1,6 tonn vann for hvert tonn malm som de graver opp og knuser – og i fjor var det totalt 86 millioner tonn malm. Selv om de gjenbruker 73 prosent av vannet er gruvens vannforbruk altså kjempestort, og miljøaktivister anklager gruven for å forurense elver når den slipper ut vann fra renseprosessen.
Panama er allerede rammet av vannmangel på grunn av værfenomenet El Niño og klimaendringene. Det betyr for eksempel at Panamakanalen – en av verdens viktigste transportårer og snarvei fra Atlanterhavet til Stillehavet, nå er i nedsatt funksjon. Det er rett og slett for lite vann i kanalen til at det normale antallet skip kan seile gjennom. Normalt kan 36 lasteskip krysse kanalen hver dag, men i desember ga myndighetene kun tillatelse til 22 skip om dagen, og de regner med tallet vil synke ytterligere de neste par månedene.
– Det er lavvann i kanalen, noe som er utrolig viktig for den panamanske økonomien. I tillegg skal det selvsagt være nok vann til både bøndenes åkre og drikkevann, sier Rechnagel.
– I protestene har dette vært et tema som har gått igjen, og man ser skilt hvor det står “Panama kan leve uten gull og kobber, men ikke uten vann”. Veldig mange panamanere er bekymret over gruvens store vannforbruk.
Koster arbeidsplasser
Den gigantiske gruven er også en stor arbeidsplass – 6000 mennesker er direkte ansatt, og med indirekte arbeid skaper den til sammen rundt 40 000 arbeidsplasser. Loven som inkluderer avtalen mellom gruveselskapet og regjeringen fra oktober – som Høyesterett altså nå har slått ned på – sier at gruveselskapet skulle betale mer enn 2,5 milliarder kroner i året for retten til å grave kobber, som regjeringen har varslet at de blant annet ville øremerke til pensjonsutbetalinger.
Den panamanske økonomien vil derfor få seg en knekk dersom gruven stenges permanent. Mange arbeidsplasser og mye penger står i spill.
– Mange stoler rett og slett ikke på at pengene derfra til nasjonalbudsjettet faktisk vil komme befolkningen til gode, vurderer Rechnagel.
– Og de er bekymret for korrupsjon.
Minen er så stor at den har flere kraftverk og sin egen havn. Demonstrantene blokkerte havnen under de store protestene. Foto: Cobre Panama
Hun peker på at ulikheten er ekstremt høy i landet og at tilliten til presidenten og regjeringen allerede før den nye gruvekontrakten var veldig lav – i august var det kun 18 prosent av befolkningen som hadde tillit til regjeringen. I tillegg kom avtalen mellom selskapet og regjeringen på plass uten særlig innspill fra befolkningen.
– Panamanerne sa nei takk til økonomi på naturens bekostning, sier hun.
– De mener at de kan leve godt uten gruvene ved å utvikle en økonomi som baserer seg på grønne investeringer. Panama er tross alt et av få land i verden med et positivt CO2-regnskap – halvparten av landet er dekket med skog med en meget artsrik natur.
Sivilsamfunnet våknet
Og nå er loven som inkluderer avtalen erklært ugyldig i Høyesterett i en enstemmig beslutning. President Laurentino Cortizo sa etterpå at gruven nå må stenges, og det kanadiske gruveselskapet uttalte at de anerkjenner rettens beslutning. Demonstrasjonene har stilnet, men panamanerne venter fortsatt – de vil se at gruven stenges.
Inntil videre er gruven stengt ut året. Men det er for tidlig å spå fremtiden, ifølge Rechnagel.
– Høyesterett har nå suspendert loven, men betyr det også at avtalen mellom selskapet og regjeringen er helt annullert? Eller vil selskapet se om de kan anke saken, kanskje internasjonalt? Det er ikke kjent ennå, sier hun.
Men det første slaget er vunnet, mener Rechnagel. Rettsvesenet fungerer, og presidenten anerkjenner beslutningen.
– Og så er det veldig gledelig å se at sivilsamfunnet våknet opp. På tvers av fagforeninger, urbefolkning og miljøorganisasjoner fant de ut at de kan bli hørt. Dessverre måtte det holdes demonstrasjoner som var til bry for alle, men det viktige er at stemmene deres ble hørt.
