Spania dropper kullet i rekordfart

Syv ut av 15 kullkraftverk i Spania stengte ned på samme tid. Tirsdag 30. juni stengte og slukket fire energivirksomheter syv av deres kraftverk fordi det etterhvert har blitt for dyrt å brenne kull, og ytterligere fire kullovner har startet prosessen med å vri om nøkkelen. Det betyr at Spanias strømproduksjon er på vei til å bli kullfri i rekordfart. Det skriver den spanske avisen El Pais. Flere av kullkraftverkene kjørte allerede på veldig nedsat kraft, og kullets andel i strømproduksjonen var allerede raskt på vei ned, det viser tall fra selskapet Red Eléctrica de España som driver det spanske strømnettet. I 2007 kom 27 prosent av strømmen fra kullkraftverk. I 2018 hadde tallet falt til omkring 14 prosent, og i mai i år kom kun 1,4 prosent av strømmen fra kull. Og nå har fire energiselskaper altså stengt enda syv kullkraftverk.

Det betyr at drivhusgassutslippene fra den spanske strømproduksjonen raser nedover. De sidste fem årene har utslippene blitt kuttet med en tredjedel og Red Eléctrica de España anslår at sektoren i 2019 slapp ut 30 millioner tonn mindre CO2 enn i 2015. Det svarer til mer enn halvparten av Norges samlede utslipp (2018).

Dyrt å forbrenne kull

Red Eléctrica de España peker på flere grunner til at kullkraft har så rask nedgang i Spania. For det første blir fornybare energiteknologier som sol- og vinnkraft billigere og billigere. Dessuten begynner EU’s kvotesystem for CO2-utslipp å virke. Systemet setter en pris på hver tonn CO2 som blir sluppet ut i atmosfæren, og kvoteprisen er etterhvert så høy at det svir for særlig kullkraftverkene, ettersom kull er det mest CO2-forurensende brennstoffet. Til slutt puster kullforbrenning ikke bare ut drivhusgasser, men også en lang rekke luftforurensende og helseskadelige stoffer som NOX-gasser, arsenik, bly og kvikksølv. EU har utstedt en rekke direktiver som pålegger forurensende virksomheter å begrense utslipp av helseskadelige stoffer, og det har nå blitt for dyrt for de spanske kulkraftverkene å oppgradere anleggene deres til å filtrere ut disse stoffene. Derfor må de stenge i stedet.

Alt i alt har det blitt dyrere å forbrenne kull og billigere å anlegge fornybar energi. Kvoteprisen på CO2 har eksistert i 15 år, men det er først de siste to-tre årene at prisen har blitt høy nok til å gjøre monn når det gjelder å komme fossil elektrisitetsproduksjon til livs. Nå koster det rundt 200 kroner per tonn CO2 som blir sluppet ut i atmosfæren. Det betyr at det nå er blitt dyrere å brenne kull enn å kjøpe det.

Kullets rolle i strømproduksjonen har blitt erstattet av en blanding av både gass, som også er et fossilt brennstof, og forskjellige typer fornybar energi. Landet har et lavt, nasjonalt mål om å senke utslippene av drivhusgasser med 23 prosent i 2030 i forhold til nivået i 1990, men den spanske regjeringen jobber i øyeblikket med å vedta et nasjonalt mål om nullutslipp i 2050.