USA klimaforurenser mindre - tross vekst

I de fleste av USA’s delstater har utslippet av CO₂ falt siden 2005, selvom statene har opplevd økonomisk vekst. Det viser en ny rapport fra den grønne tenketanken World Resources Institute, som har regnet på tall fra 2005 til 2017.

Rapporten America’s New Climate Economy vurderer status for USA’s omstilling til en mer klimavennlig økonomi. Konklusjonen er at både USA og en rekke andre land har begynt å skille vekst i økonomien fra vekst i utslipp av klimagasser.

Begynte å endre kurs for 20 år siden

Rapporten viser at en gruppe på 41 ut av i alt 50 amerikanske delstater har hatt vekst, samtidig som utslippene deres har falt.  Gruppen omfatter både store og små stater og de er spredt nogenlunde jevnt utover hele landet. Blant annet nevner rapporten Massachusetts og Pennsylvania i øst, Alabama og Georgia i syd samt Alaska og Nevada i det vestlige USA. Og enda viktigere: California og New York, to av USA’s økonomiske tungvektere, er også med på listen.

Hvis man ser på hele USA samlet, er bildet det samme: Utslippene har falt siden de var på topp rundt år 2000. Den gangen slapp USA, hvert år, ut nesten 5,8 milliarder tonn CO2 fra energiproduksjon, hvor tallet i dag har falt til omkring 4,8 milliarder tonn. Det skriver Det Internasjonale Energibyrået, IEA.

Årsaken til de fallende utslippene fra mange stater er en kombinasjon av flere ting. Den største årsaken er at kullkraftverk har blitt stengt og erstattet med sol, vind og naturgass. Selvom gas ikke er en klimariktig løsning i lengden, utvikler selve forbrenningen av gassen kun cirka halvparten så mye CO2 som kull, for å produsere den samme mengden energi.

Fallet har fortsatt tross Trump

Samtidig er det innført strengere krav til energieffektiviteten for både biler, belysning og elektriske apparater. Men utskiftningen av pærer var allerede i gang innen lovgivningen ble innført. For eksempel har amerikanerne de seneste ti årene vært glade for å skifte fra glødepærer til sparepærer og LED-pærer.

Ifølge tenketanken gir utviklingen håp om at USA’s enkelte stater vil være i stand til å gjøre betydelige fremskritt mot klimaendringene, tross Trump-regjeringens motvilje. Det er derimot viktig å bemerke at Trump først ble president i starten av 2017, som er det siste året rapporten har sett på. Dermed er effekten av Trumps regjeringsperiode ennå ikke helt avspeilet i statistikken. Men utviklingen ser ut til å fortsette etter regjeringsmakten skiftet. I fjor var USA det landet i verden hvor utslippene falt mest, viser tall fra IEA, mye grunnet utbyttingen av kullkraft.

Tross fremgangen skjer omstillingen allikevel ikke raskt nok. Mye avhenger derfor av det amerikanske presidentvalget i november. Hvis USA etter valget ønsker å fastholde ambisjonene i Parisavtalen, og holde temperaturstigningen under 1,5 grader (det strengeste målet), vil det kreve at landet mer enn fordobler klimainnsatsen de neste ti årene, skriver tenketanken – og at resten av verden også gjør deres for å nå målet.