Verdens kvinner får færre barn

I dag får verdens kvinner generelt færre barn enn tidligere. Faktisk er størrelsen på barneflokkene halvert siden fertiliteten var på topp på sekstitallet. Da fikk hver kvinne i gjennomsnitt over fem barn.

Utviklingen har ført til at nesten halvparten av verdens land nå har et reproduksjonstall på under 2,1 barn. Tallet 2,1 er viktig fordi det er dette antallet barn som gjøre at befolkingen på lang sikt forventes å holde seg stabil. Det gir håp for at vi unngår overbefolkning i verden. Selv med all verdens «grønne løsninger» er ikke jordens ressurser ubegrensede. Hvis verdens befolkning ikke stopper å vokse kan det føre til mangler, spesielt i jordbruket.

Nye beregninger viser at verdens befolkning vil nå 9,7 milliarder mennesker i 2050. Det er fult mulig å brødfø så mange, men bare hvis vi blir mye flinkere til å utnytte de ressursene vi har optimalt. For eksempel ved å slutte å kaste mat. Selv om verden generelt får færre barn er tallet fortsatt stigende i noen land. Mer en halvparten av den befolkningsveksten som forventes innen 2050 forventes å komme i kun ni land. Overbefolkning er derfor gått fra å være et globalt befolkningsproblem til å bli en regional utfordring.

Flere barn overlever

Samtidig med at verden får færre barn, overlever flere barn nå en for bare få tiår siden. I 1990 døde 93 av hvert 1000 barn før de ble fem år gamle. I dag er tallet redusert til 38. Men bak disse tallene skjuler det seg store forskjeller mellom ulike land og regioner. Reduksjon i barnedødelighet har vært spesielt stor i Asia og Sør-Amerika. Det er også fremskritt i Afrika, men det er fortsatt her at barnedødeligheten er høyest.

Når flere barn klarer seg blir det også flere unge. I mange utviklingsland er andelen mennesker i arbeidsfør alder nå historisk høy. Dette gjør at det forventes en økonomisk vekts og mindre fattigdom i de kommende årene. Men det belager seg på at disse landene investere i å utdanne de mange unge.

Mange av oss lever lengre

Langt flere mennesker i verden kan nå se frem til et lengre liv en de kunne tidligere. I fjor nådde verdens gjennomsnittlige forventede levealder 72,6 år. Det er en forbedring på mer enn fem år siden 2000. Og levealderen er stadig stigende.

I forhold til 1960 lever verdens befolking nå cirka 20 år lengre i gjennomsnitt, og levealderen forventes å fortsette å stige i de kommende årene. Dette forutsetter at fattigdommen fortsetter å falle og at flere får tilgang til helsetjenester. Fremgangen skjer både i rike og fattige land. Men det er fortsatt stor forskjell på den forventede levealderen i ulike land og regioner. I de minst utviklede landene er levealderen i gjennomsnitt 7,4 år kortere enn i det globale gjennomsnittet.

Selv om de fattige landene ligger under gjennomsnittet, er det også fremgang å spore her. Landene i Afrika sør for Sahara står for den største forbedringen. Her lever folk i gjennomsnitt over ti år lengre enn de gjorde i 2000. Årsaken er lavere barnedødelighet og bedre medisiner mot aids.