Analyse: Verdens fattigdom fortsetter å falle

Verden har endret seg. På 25 år har det blitt en milliard færre ekstremt fattige, til tross for at verdens befolkning har steget med to milliarder. Den nyeste rapporten oppgir tall for fattigdommen fra 2015, og her har vi nå nådd den symbolsk viktige milepælen på 10 prosent ekstrem fattigdom i verden. Det er en nedgang på to tredjedeler i forhold til i 1990, hvor tallet lå på 35,9 prosent. Dermed er det nå «kun» 739 millioner mennesker som har en inntekt på mindre enn 1,9 dollar (ca. 16 norske kroner) om dagen. Bare fra 2013 til 2015 falt antallet ekstremt fattige i verden med 86 millioner.

Selv om neste offisielle tall først blir tilgjengelige i 2020 anslår Verdensbanken at den ekstreme fattigdommen er redusert etter 2015. Det reelle tallet i dag ligger dermed på ca. 8,6 prosent.

Asia og Latin-Amerika er godt på vei til å utrydde den verste fattigdommen.

Det er særlig Kina som har gått foran. I 1990 var to av tre kinesere ekstremt fattige. Etter en imponerende innsats og flere tiårs rask økonomisk utvikling er det nå færre enn én av hundre kinesere som lever under fattigdomsgrensen. Flere kinesere har begynt å kritisere miljøforurensningen som utviklingen har medført, og Kina investerer nå massivt i solceller og elektriske biler og busser for å redusere luftforurensningen.

I India er fattigdommen halvert i samme periode, og selv om 21 prosent av den indiske befolkningen fremdeles må leve for under 1,9 dollar om dagen, har over dobbelt så mange indere nå tilgang til noe så grunnleggende som et toalett, sammenlignet med i år 2000. Indias regjering har innført identifikasjonskortet Aadhar, som tross utfordringer og kritikk nå dekker 89 prosent av befolkningen. Det gir inderne bedre muligheter for å forsvare deres rettigheter, som for eksempel å få utbetalt sin pensjon uten å betale bestikkelser.

I Latin-Amerika er Brasil en av de store suksesshistoriene. Tross landets utbredte korrupsjon og vold har den ekstreme fattigdommen sunket fra 21 prosent i 1990 til kun 3,4 prosent i 2015. Året etter lyktes landet endelig også i å gi alle brasilianerne adgang til elektrisitet.

Ikke alle regioner har hatt samme fremgang. I takt med nedgangen i fattigdom andre steder i verden, har Afrika overtatt rollen som regionen med flest fattige. Selv om andelen av fattige målt i prosent har sunket, lever fire av ti afrikanere sør for Sahara fremdeles under grensen på 1,9 dollar. Blant annet på grunn av stor befolkningsvekst har antallet ekstremt fattige faktisk steget litt i Afrika de seneste årene. Kvinnene i alle afrikanske land føder i dag færre barn enn tidligere, men barnedødeligheten har falt raskere enn antall barn per kvinne. Det er imidlertid viktig å huske på at fattigdomsbekjempelse ikke bare handler om å få færre barn, men også om å skape mer fred, sikkerhet og god statlig styring.

Fattigdomsgrensen er satt svært lavt, og det er bred enighet om at en årsinntekt på knapt 700 dollar eller under 6000 kroner ikke er nok til å leve et noenlunde verdig liv med næringsrik mat, utdanning, transport og helsehjelp. Grensen satt på 1,9 dollar fungerer mer som en rettesnor og felles målepunkt for hvordan arbeidet for redusering av fattigdommen går. Heldigvis er det ikke slik at de fleste ekstremt fattige som har kommet over den magiske grensen ikke lengre telles med i statistikken, selv om de fremdeles er svært fattige. For noen er dette selvfølgelig tilfellet, men hvis man studerer statistikken nærmere kan man se at fattigdommen i verden faktisk har sunket, uansett hvilken fattigdomsgrense man velger å se på. Det skriver Max Roser, en økonom ved universitetet i Oxford, som står bak den anerkjente statistikksiden ourworldindata.org. Den synkende fattigdommen vises også gjennom at verdens befolkning nå lever lengre enn tidligere, at barnedødeligheten har falt og at langt flere kan lese og skrive.

De nyeste tallene viser imidlertid også at reduksjonen av fattigdommen nå går saktere enn tidligere. I løpet av de siste 25 årene har fattigdommen sunket med ca. ett prosentpoeng per år, men i løpet av de to siste årene er hastigheten halvert. Det skyldes ifølge Verdensbanken både at ikke alle regioner har hatt samme økonomiske vekst, og ikke minst at den økonomiske veksten ikke har kommet de fattige like mye til gode alle steder. Konflikt spiller også en rolle. I Midtøsten og Nord-Afrika har antallet ekstremt fattige blitt nesten fordoblet de seneste årene, slik at det nå er 18,6 millioner ekstremt fattige i regionen. Det skyldes særlig krigene i Syria og Jemen.

FN har to ganger satt konkrete mål for å redusere verdens fattigdom. I de første utviklingsmålene som ble vedtatt i år 2000 var målet at den ekstreme fattigdommen skulle halveres innen 2015. Da verdens land i 2015 igjen møttes i FN for å vedta et nytt sett av mål for verdens utvikling ble de denne gangen enige om at den ekstreme fattigdommen skulle utryddes innen 2030. Men som et nytt punkt skal alle lands fattigdom også halveres når man måler landenes egne nasjonale fattigdomsgrenser som ofte ligger mye høyere enn 1,9 dollar.

Årsakene til den reduserte fattigdommen over mange år er en kombinasjon av økonomisk vekst og bedre utdanning, mange års utviklingsbistand og ikke minst at mange migranter har fått mulighet til å arbeide i utlandet og sende penger hjem til familien. FN kan ikke ta æren for alt dette, med de 17 bærekraftsmålene som ble vedtatt i 2015, pekes allikevel ut en felles retning som gir støtte ovenfra til utviklingen som foregår nedenfra.

Hvis vi fortsetter som nå vil vi ikke nå målene som landene jobber for. Prognosene viser at vi kommer til å ligge over fem prosent i 2030 hvis ikke vi gjør en ekstra innsats. Utviklingen i Afrika vil være avgjørende. Hvis vi skal nå målet må vi både bli bedre på å skape fred og sikkerhet og en jevnere fordelt økonomisk vekst. I takt med at vi beveger oss bort fra den mest akutte fattigdommen blir det mer fokus på at vi ikke bare skal ta hånd om de aller fattigste. Det bør jobbes for å øke inntekten blant de fattigste med 40 prosent, mener Verdensbanken.

Tross mange fremskritt blir det ikke lett i verden som stadig er preget av krig, katastrofer og ikke minst korrupsjon. Men et lyspunkt er at størsteparten av verdens befolkning i dag lever i mellominntektsland. Det gir langt flere muligheter og ressurser til å samarbeide om å løse utfordringene sammenlignet med tidligere, da verden var oppdelt i en liten og rik del og en stor og fattig del. Halvparten av verdens fattige bor nå i kun fem land: India, Nigeria, Bangladesh, Etiopia og DR Kongo. Det gir muligheter til å jobbe mer målrettet, og ikke minst i landene det gjelder.