Bærekraftsmålene

Det har blitt kalt den mest ambisiøse plan for jordens fremtid noensinne. På FNs generalforsamling i september 2015 vedtok alle verdens stater et sett med felles mål som staker ut kursen de neste 15 årene. Bærekraftsmålene består av totalt 17 mål og 169 mål som skal løse mange av verdens største problemer innen 2030.Vi skal få en slutt på ekstrem fattigdom og sult, redusere ulikhet og stoppe klimaendringene. Disse målene må vi nå – både for å leve et godt liv nå, men også for å sikre at vi etterlater kloden i god stand til fremtidige generasjoner. FN har satt felles kurs mot en bærekraftig fremtid for alle på planeten – en langt større utfordring enn å lande på månen.

Det angår oss alle

Bærekraftsmålene er ikke FNs første forsøk på å sette mål for klodens utvikling. Allerede i 2000 ga alle verdens staters ledere hverandre hånden på å jobbe sammen for en bedre verden. De vedtok åtte konkrete mål for hvordan verden skulle se ut innen 2015. Både med hensyn til at halvere ekstrem fattigdom, sørge for at flere barn fikk tilgang til utdannelse, sikre rettigheter, bremse dødelige sykdommer, og mye mer.

Fordi målene ble vedtatt ved tusenårsskiftet, fikk de navnet ‘Tusenårsmålene’ på norsk. På engelsk heter de Millennium Development Goals. I begynnelsen ble tusenårsmålene møtt med skepsis. Men avtalen ble en milepæl på veien mot å sikre bedre levevilkår for en større del av verdens befolkning. Ikke alle målene ble 100 prosent oppfylt, men det var stor fremgang på de fleste områdene. Siden 1990 har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom falt med 68 prosent. Lige mange gutter og jenter starter i grunnskolen, globalt har antallet nye hiv-smittede falt med 40 prosent siden 2000, og i samme periode har antallet dødsfall på grunn av malaria blitt redusert med 58 prosent. Også innen de målene som ikke ble nådd, har det vært betydelige fremskritt.   

Tusenårsmålene rettet seg først og fremst mot utviklingsland. Bærekraftsmålene derimot fordrer at alle land i verden skal ta på seg ansvaret og innstille seg på å produsere, forbruke og handle bærekraftig. De nye bærekraftsmålene vil – akkurat som sin forgjenger – få betydning for milliarder av mennesker. Denne gangen skal sult, fattigdom og sykdommer ikke bare reduseres, men i mange tilfeller utryddes helt.

Behov for nye løsninger

En ting er for en bli enige om målene. En annen ting er å nå dem. Det første steget er at verdens befolkning vet om målene. Derfor har også Verdens Beste Nyheter et oppdrag for å gjøre målene kjent for så mange mennesker som mulig. Jo flere som vet om målene, desto mer trolig at våre politiske ledere jobber for å levere resultater. Og jo flere mennesker som vet om den store fremgangen verden har allerede oppnådd, jo mer kan du bidra til at vi sammen når målene. Det vil kreve helt nye løsninger, massive investeringer og partnerskap på tvers av sektorer for å nå bærekraftsmålene. Ingen politiker, regjering, bedrift eller organisasjon kan gjøre jobben selv. At vi har opplevd store fremskritt innen en rekke områder gir oss den nødvendige troen på at det er mulig å nå målene.