Færøyene går med på global skattetrend, og det nyter den nedslitte naturen godt av

Derfor har parlamentet på Færøyene, Lagtinget, vedtatt en ny turismelov med en såkalt turistskatt, som skal gjelde fra oktober 2025. 

– Loven kan bli en gamechanger, sier Jóhan Pauli Helgason, som er utviklingssjef for Visit Faroe Islands. 

Hvordan skatten helt konkret skal innføres er enda ikke bestemt, men formålet med den er at turistene skal legge igjen penger i et naturgjenoppretningsfond, hvor ulike aktører kan søke penger til prosjektene sine. 

Færøyene er langt fra det eneste landet som har valgt å innføre en turistskatt som vil komme naturen til gode. Flere land prøver seg fram med turismeskatt, forklarer Carina Ren, som er lektor i turisme og kulturell innovasjon ved Aalborg Universitet. 

– Vi ser et økt press på lokalsamfunn, fordi de lokale opplever press på ressurser og den lokale infrastrukturen i forbindelse med økt turisme. Det er også mange lokale som opplever en skeivfordeling, da det gjerne er private virksomheter som nyter av fordelene ved turisme, sier Ren, og fortsetter: 

– Derfor har det globalt sett skjedd en endring, hvor verdiene som turismen gir i større grad blir omfordelt, og pengene gjeninvisteres i reisedestinasjonen. 

Det kan skje på flere måter. Det kan både være gjennom å skape bedre sanitærforhold, bedre skilting, et mer effektivt søppelsystem, utvikling av kulturtilbud, eller naturoppretting i områder hvor turismen sliter på landskapet – slik som på Færøyene. 

Hvordan skal pengene fordeles?

På Færøyene vil den nye turismeskatten bety at gjester som overnatter på hoteller og andre kommersielle overnattingssteder skal betale 30 norske kroner i døgnet i opp til 10 dager i turismeskatt. Skatten skal altså ikke overstige 300 norske kroner. I tillegg skal cruisepassasjerer betale en avgift på 100 norske kroner når de kommer i land. 

– Vi synes det er en god idé, sier Jóhan Pauli Helgason, og forklarer at Visit Faroe Islands har oppfordret politikere til å innføre en form for naturbeskyttelsesavgift. 

På Færøyene har de ikke problemer med masseturisme. Det er likevel uklart hvordan de skal omfordele turistenes penger for at det skal gagne både innbyggere, naturen og selve turismebransjen. 

Omtrent halvparten av Færøysk jord er privateid, og resten er offentlig, men utleid til private. De offentlige turstiene er gamle bygdestier som tidligere har knyttet sammen landsbyene før landet fikk ordentlige veier. Det har alltid vært uproblematisk å bruke bygdestiene, men nå som turismen har gjort at interessen for rutene vokser, er saken plutselig en annen. 

På de mest besøkte stedene har noen jordeiere reagert ved å håndheve gamle lover som stadfester at det ikke er lov å bevege seg på deres eiendom uten tillatelse. Andre jordeiere har satt opp betalingsporter på turstiene, slik at de kan tjene penger på turister som vil gå på stiene. 

Konflikten om betaling og fri adgang til naturen har bidratt til den nye turismeloven, hvor politikerne nå har stadfestet retten til fri ferdsel i naturen, og at jordeiere ikke har lov til å ta betalt for tilgang til turstier. Loven har også klare regler for hvordan færøyinger kan drive turismevirksomhet. I sammenheng med dette har altså politikerne landet på at pengene fra turismeskatten skal gå til et naturgjenopprettingsfond.

Helgason mener ikke at turistenes slitasje på naturen har blitt et omfattende problem helt enda. Likevel er det visse områder som har behov for utvikling og gjenoppretningsarbeid. Utviklingssjefen nevner blant annet landets høyeste fjell, Slættaratindur, som et sted hvor det kommer mange turister, og som derfor krever en bedre tursti. 

– Med denne potten får vi et sterkt verktøy til å videreutvikle turismen. Vi kan forbedre infrastrukturen, slik at vi kan dempe trykket på noen av de mer belastede stedene, og flytte turistene til mindre besøkte naturområder, sier han. 

Positiv effekt i Bhutan

Turismen står for hele åtte prosent av verdens samlede drivhusgassutslipp, og antallet turister stiger i hele verden. 

I fjor satt København ny rekord med 15 millioner hotellovernattinger i løpet av året, og i Spania lå tallet på 94 millioner. Masseturismen i Spania har skapt store reaksjoner blant spanjoler, hvor det har vært store demonstrasjoner i Malagas gater, og sangriadrikkende restaurantgjester har blitt sprøytet med vann i Barcelona. 

Her kan turistskatten være en god metode for å fordele turister bedre, forklarer Carina Ren. 

– Turistskatt er en måte å regulere turisme på. Målet med turisme i dag er ofte å øke antall turister, men det er i ferd med å endre seg. Nå handler det i større grad om å skape mer verdi for både turister og lokale, sier hun. 

Et sted som har lykkes med å minske masseturismen er det buddhistiske kongeriket Bhutan, som ligger i Himalaya.  Her drar omtrent 300 000 turister på pilegrimsreise hvert år, og de betaler alle en daglig turistskatt på omtrent 100 amerikanske dollar. Disse pengene går til utviklingsprosjekter innenfor skole- og helsetiltak. Utover dette må alle turister følges av en lokal guide dersom de reiser utenfor hovedstaden Thimpu eller byen Paro, og turister har ikke lov til å leie bil for å selv kjøre rundt i landet. 

Bhutan har gjort disse tiltakene for å minske antallet turister, men også for å gi de turistene som kommer en bedre opplevelse, som ikke går på bekostning av landets befolkning eller natur. 

Å bruke turismeskatten som en metode for å regulere turismen er nok noe vi vil se mer av i framtiden, spår turismeforskeren. 

– Ser vi ti år fram i tid, så vil nok vi i Skandinavia ha utviklet turismeskatt på forskjellige måter som gagner både turistene, besøksstedene og de lokale, sier Ren.

Tilbake på Færøyene hilser fortsatt færøyingene sine 130 000 årlige gjester velkommen, samtidig som myndighetene jobber med å finne ut av hvordan den færøyske turismebransjen skal se ut i framtiden. Holdningen til  Helgason og Visit Faroe Islands er likevel klar: 

– Turismen skal være et verktøy til å forbedre landet vårt, hvor Færøyene først og fremst er hjemmet vårt.