25. mai 2025

Flere land innfører pant: Tar grep mot plastkrisen

De siste årene har Irland, Ungarn og Romania kommet i gang med pantesystemer. Det sirkulære systemet beskytter naturen og er et viktig tiltak for å hindre plastforsøpling.

Foto: Jonathan Chng / Unsplash

2 kroner for en liten flaske og 3 kroner for en stor flaske legges til hylleprisen når du kjøper deg noe å drikke på butikken. Og 2 kr for en liten flaske og 3 kroner for en stor flaske gis tilbake når du returnerer den tømte flasken til butikken. I Norge er vi godt vant med å sortere plastflasker og aluminiumsbokser for deretter å pante dem på butikken. 

Innsamlingsgraden vår på drikkeemballasjen er på 95%, trolig mye takket være pantesystemet vårt.

Plastkrisen

Plastforurensing har enorme konsekvenser og truer naturmangfold, lokalsamfunn og helsa vår. Selv om trusselen er relativt ny, vokser den raskt i omfang og er nå et stort problem i alle verdensdeler.

Det forklarer Andreas Røise Myhrvold, fungerende leder for plastteamet i WWF Verdens naturfond. Han løfter frem viktigheten av å hindre plastforsøpling:

Plast i naturen forsvinner aldri, den brytes bare ned til mindre og mindre biter. Det er særlig de minste partiklene som forskere er spesielt bekymret for, fordi de er tilnærmet umulig å rydde opp.

Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning, fremhever at det i tillegg kan være uante konsekvenser ved plastforsøplingen: 

Vi vet veldig lite om hva som egentlig skjer når plasten brytes ned til mikroplast og kommer inn i organismer, i jord og i vann. Sluttkonsekvensene vet vi altfor lite om. 

Det betyr at vi må forebygge, sier Raadal.

Satsing på pantesystemer

EUs direktiv om plastprodukter setter et tydelig krav: Innsamlingsgraden av plastflasker skal være 90% innen 2029

For å få til dette må store tiltak på plass i medlemslandene. Et effektivt tiltak er å innføre pantesystem.

– Den største gevinsten med pantesystem er at det gir høyere innsamlingsgrad, som vil si at en høyere andel av plastflaskene havner tilbake igjen i systemet, forklarer Raadal. 

Både Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Litauen og Nederland har hatt pantesystem lignende det norske systemet en god stund. Nå vinner pant frem i flere land. Flere av landene henter inspirasjon fra den norske panteordningen, som er drevet av Infinitum.

I Irland, Ungarn og Romania har pantesystemer nå kommet på plass. 

Pantesystemer gir forbrukere et insentiv til å unngå at produktene havner på avveie, og produsentene et insentiv til å øke verdien på produktet de setter inn i markedet. Den økte verdien på produktet, ofte emballasjen, fører til at mer samles inn, resirkuleres og ryddes opp. Det kan derfor være et viktig bidrag til redusert forsøpling, forklarer Myhrvold i WWF Verdens naturfond.

Likevel fører det ikke til mindre forbruk av plast. Andre tiltak er også nødvendige for å redusere plastforurensing og andre negative konsekvenser av høyt plastforbruk, legger han til.

Plastforbruket må ned

I tillegg til å ta hånd om plast som finnes, er det ifølge NORSUS-seniorforsker Raadal viktig å redusere plastforbruket for å hindre plastforsøpling fremover.

Jeg tror nok det viktigste er at vi reduserer bruken av plast til kun der du trenger de egenskapene plast har. Det er veldig mange produkter man ikke trenger å emballere i plast.

Myhrvold i WWF Verdens naturfond løfter også frem viktigheten av å begrense plastforbruket:

– Det aller viktigste tiltaket er å få på plass en global avtale for å stanse plastforurensing. En slik avtale kan vi forhåpentligvis få i august i år når verdens land skal samles til forhandlinger i Sveits. Denne avtalen må ha globale, bindende krav som forbud mot unødvendig engangsplast og designkrav til produkter. 

– Samtidig er det viktig at land allerede nå innfører tiltak for å få ned plastforbruket. Plast forurenser ikke bare når det har blitt avfall, men langs hele verdikjeden.