Flere land innfører pant: Tar grep mot plastkrisen

2 kroner for en liten flaske og 3 kroner for en stor flaske legges til hylleprisen når du kjøper deg noe å drikke på butikken. Og 2 kr for en liten flaske og 3 kroner for en stor flaske gis tilbake når du returnerer den tømte flasken til butikken. I Norge er vi godt vant med å sortere plastflasker og aluminiumsbokser for deretter å pante dem på butikken. 

Innsamlingsgraden vår på drikkeemballasjen er på 95%, trolig mye takket være pantesystemet vårt.

Plastkrisen

– Plastforurensing har enorme konsekvenser og truer naturmangfold, lokalsamfunn og helsa vår. Selv om trusselen er relativt ny, vokser den raskt i omfang og er nå et stort problem i alle verdensdeler.

Det forklarer Andreas Røise Myhrvold, fungerende leder for plastteamet i WWF Verdens naturfond. Han løfter frem viktigheten av å hindre plastforsøpling:

– Plast i naturen forsvinner aldri, den brytes bare ned til mindre og mindre biter. Det er særlig de minste partiklene som forskere er spesielt bekymret for, fordi de er tilnærmet umulig å rydde opp.

Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning, fremhever at det i tillegg kan være uante konsekvenser ved plastforsøplingen: 

– Vi vet veldig lite om hva som egentlig skjer når plasten brytes ned til mikroplast og kommer inn i organismer, i jord og i vann. Sluttkonsekvensene vet vi altfor lite om. 

– Det betyr at vi må forebygge, sier Raadal.

Satsing på pantesystemer

EUs direktiv om plastprodukter setter et tydelig krav: Innsamlingsgraden av plastflasker skal være 90% innen 2029. 

For å få til dette må store tiltak på plass i medlemslandene. Et effektivt tiltak er å innføre pantesystem.

– Den største gevinsten med pantesystem er at det gir høyere innsamlingsgrad, som vil si at en høyere andel av plastflaskene havner tilbake igjen i systemet, forklarer Raadal. 

Både Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Litauen og Nederland har hatt pantesystem lignende det norske systemet en god stund. Nå vinner pant frem i flere land. Flere av landene henter inspirasjon fra den norske panteordningen, som er drevet av Infinitum.

I Irland, Ungarn og Romania har pantesystemer nå kommet på plass. 

– Pantesystemer gir forbrukere et insentiv til å unngå at produktene havner på avveie, og produsentene et insentiv til å øke verdien på produktet de setter inn i markedet. Den økte verdien på produktet, ofte emballasjen, fører til at mer samles inn, resirkuleres og ryddes opp. Det kan derfor være et viktig bidrag til redusert forsøpling, forklarer Myhrvold i WWF Verdens naturfond.

– Likevel fører det ikke til mindre forbruk av plast. Andre tiltak er også nødvendige for å redusere plastforurensing og andre negative konsekvenser av høyt plastforbruk, legger han til.

– Plastforbruket må ned

I tillegg til å ta hånd om plast som finnes, er det ifølge NORSUS-seniorforsker Raadal viktig å redusere plastforbruket for å hindre plastforsøpling fremover.

– Jeg tror nok det viktigste er at vi reduserer bruken av plast til kun der du trenger de egenskapene plast har. Det er veldig mange produkter man ikke trenger å emballere i plast.

Myhrvold i WWF Verdens naturfond løfter også frem viktigheten av å begrense plastforbruket:

– Det aller viktigste tiltaket er å få på plass en global avtale for å stanse plastforurensing. En slik avtale kan vi forhåpentligvis få i august i år når verdens land skal samles til forhandlinger i Sveits. Denne avtalen må ha globale, bindende krav som forbud mot unødvendig engangsplast og designkrav til produkter. 

– Samtidig er det viktig at land allerede nå innfører tiltak for å få ned plastforbruket. Plast forurenser ikke bare når det har blitt avfall, men langs hele verdikjeden.