Flere og flere land forbyr vold mot barn

I følge Verdens helseorganisasjon, WHO, har halvparten av verdens barn opplevd fysisk, psykisk eller seksuell vold i løpet av de siste året. 

Og selv om det kan virke som en selvfølge at man ikke skal slå barn, er det faktisk en ganske ny lovgivning. Sverige var det første landet til å forby det i 1979. I Norge ble det straffbart å bruke vold i oppdragelsen i 1987, og i 2000 var det bare 11 land som hadde lovgivning på området.

Men siden da har ting virkelig tatt fart. I juni ble Tadsjikistan det 67e landet til å forby vold mot barn, og i starten av november ga fem nye land – Kirgisistan, Uganda, Burundi, Sri Lanka og Tsjekkia – løfter om å gjøre det samme. 

Det lovet de til verdens første internasjonale toppmøte om bekjempelsen av all vold mot barn, som ble avholdt i Colombia. Her lovet 97 andre land også store og små forbedringer for å beskytte barn. Alt fra å tilføye mer beskyttelse av barn på nett i Spania, til å gjøre det ulovlig for mindreårige å bli gift i Colombia. 

Og ifølge Bess Herbert, som er spesialist ved WHO sin avdeling for avskaffelse av fysisk vold mot barn, og som var med på å arrangere møtet, er de mange løftene virkelig et skritt i den riktige retningen for å forbedre barns vilkår. 

– Dette er veldig stort. Når land lover å gjøre endringer betyr det ikke alltid at de gjør det – men det betyr at arbeidet starter. 

Det skader også på lang sikt

Med nåtidens briller kan det virke absurd å slå barn, men man skal faktisk ikke særlig langt tilbake i tid før refs og ris var hverdag her hjemme. 

I Norge presiserte man barneloven så sent som i 2010. Hvor det ble presisert at all form for vold mot barn, både fysisk og psykisk vold er ulovlig.

Heldigvis ble vi klokere og det har forskning hjulpet med. Nå vet man nemlig at en voldelig barndom kan etterlate dype spor. Barna klarer seg dårligere på skolen, på arbeidsmarkedet og vold øker også risikoen for både hjertesykdommer og astma. 

Utover kan et hjem hvor vold er hverdagskost, være med på å normalisere voldelig adferd så mye at det er høyere risiko for at barna i fremtiden gjør skade på enten seg selv eller andre. 

Det er de langvarige konsekvensene, men man skal heller ikke glemme alvoret i de øyeblikkene hvor barna opplever volden. Blåmerker, knekte ben og i de mest ekstreme tilfeller død. En skjebne som dessverre ikke er sjelden. 

– Jeg hører regelmessig om barn som blir drept, sier Bess Herbert. 

Felles fokus skaper resultater

På konferansen ga 102 land løfter om å forbedre barns rettigheter i landene sine. Det er flere enn man fra starten regnet med, men da landenes utsendte representanter skulle stille seg opp på en scene og avgi sine løfter, tok det fart. 

– Som dagen gikk, ville land revidere løftene sine til å være mer omfattende, og noen av de landene som egentlig ikke hadde planlagt å love noe, hadde plutselig også løfter de ville gi, sier hun. 

Ifølge Bess Herbert er det én av fordelene ved å ta opp emner på et internasjonalt nivå. Målene blir mer ambisiøse når man tilføyer inspirasjon, konkurranse og en smule gruppepress.

Og ambisiøse løfter kan skape konkrete resultater for barna. 

Bess Herbert forklarer at det selvfølgelig er en risiko for at landene ikke gjennomfører det de lover – Panama har for eksempel allerede trukket løftet sitt om å forby all fysisk straff mot barn. Hun understreker dog at løftene har veldig stor signalverdi og at de kan brukes av lokalbefolkningen for å holde regjeringen ansvarlige for det de har lovet.