10. februar 2026
For første gang produserer EU mer strøm fra sol og vind enn fra fossile brensler
EU begynte som en kull- og stålunion. Nå presser vindmøller og solceller kullet bort over hele Europa, i en så stor skala at de fornybare energikildene tilførte EU mer strøm enn det fossile brensler gjorde i 2025.
Kull fyller en mindre andel av de europeiske stikkontaktene, som blir grønnere og grønnere. Her ser vi kulltransport i Polen, som er et av de siste store kullandene i Europa. Foto: Kaptured by Kasia on Unsplash
For første gang noensinne har vindmøller og solceller produsert mer strøm enn fossile brensler i EU.
Vindkraft og solenergi produserte 30 prosent av strømmen i hele EU i 2025, mens kull, gass, olje og andre fossile energikilder til sammen sto for 29 prosent.
Det betyr at “EU har tatt et enormt skritt fremover mot et rent strømsystem støttet av vind og solenergi”, skriver den internasjonale energitenketanken Ember, som har analysert utviklingen i det europeiske strømsystemet, og som står bak tallene.
Og det var ikke bare at grønn energi vokste – kull, det mest klimaskadelige brennstoffet, fortsatte sin tur på vei ut av de europeiske stikkontaktene. Kun 9,2 prosent av strømmen kommer fra kullkraft, noe som er en bunnrekord. 19 EU-land har nå under fem prosent kullstrøm, og fire av dem har kastet kullet helt ut. Og selv de landene hvor kull fortsatt fyller stikkontaktene – spesielt Tyskland og Polen, som til sammen forbruker tre fjerdedeler av Europas kull – brenner mindre og mindre.
– Sol og vind blir i økende grad ryggraden i EUs elektrisitet, sier Nicolai Bech Kofoed, som er senioranalytiker i EU-enheten i den danske klimatenketanken Concito, om utviklingen.
– Det er spesielt solbasert strøm i sør og vindbasert strøm i nord som er fremtiden. Kullet er på vei mot en pensjonisttilværelse i hele Europa.
Kan ikke avvise prisen
Fremgangen for den grønne strømmen er drevet av solceller, mens vindkraft faktisk har falt litt på grunn av værforholdene. Men solenergi vokste rekordmye på tvers av kontinentet – faktisk var det solenergivekst i alle de 27 EU-landene.
– Vi står i en grønn omstilling, hvor prisen og hastigheten er avgjørende, så når vi ikke har så mye penger og ikke så mye tid til å kutte utslippene våre, er solceller en god løsning, fordi de leverer den billigste strømmen og er raske å sette opp, sier Nicolai Bech Kofoed.
Det er spesielt prisen som betyr mye, og det er den store grunnen til at fornybar energi dukker opp verden over, selv på de stedene som ellers ikke er kjent for grønne ambisjoner – fra vindmøller som stormer fremover i det erkekonservative Texas til Ungarns solcelleførsteplass, selv om Victor Orbán kaller EUs klimapolitikk for “giftig”.
– Selv ikke Orbán kan avvise prisen, sier Nicolai Bech Kofoed.
Samtidig med at grønn strøm blir billigere og billigere, blir kull dyrere.
– Det er ikke en utvikling som kommer fra himmelen, men noen regler som vi har blitt enige om i EU, sier han.
– EUs kvotehandel setter en pris per tonn CO2, og det betyr at kull ikke blir billig igjen. Selv kullandene skjærer ned.
Pass på avhengigheten
Selv om kullet fases ut, brenner europeere fortsatt fossile brensler.
Gassforbruket steg med åtte prosent mellom 2024 og 2025 og har altså overtatt noe av kullets rolle – og selv om gass i utgangspunktet er mindre klimaskadelig enn kull, er det fortsatt et fossilt brennstoff.
– Det er ikke så farlig hvis enkelte EU-land på kort sikt skifter kull ut med gass, hvis det strukturelle skiftet til fornybar energi holdes fast, sier Nicolai Bech Kofoed.
Samtidig er det viktig å vite at siste års stigning i gassforbruk ikke var nok til å veie opp for det faktum at gass faktisk har falt i flere år tidligere. Gass er fortsatt lavere enn før. Men det betyr ikke at vi bare kan skru opp gassforbruket.
– Det er en større fare om det blir et langsiktig forbruk. Hvis EU begynner å investere for mye i gassterminaler og -rør, så låser vi oss fast til å bruke gass i lang tid. For det første passer det ikke til våre klimamål for 2040, og for det andre har vi ikke gass selv. Det er gass som vi kjøper. Og uansett om det er gass fra Russland, USA, Qatar eller noe annet, vil det ende opp i en strukturell avhengighet der andre kan bestemme over energien vår, forklarer Nicolai Bech Kofoed.
Fornybar energi blir derimot laget på marken, i energiparken eller i havet vårt. Det gir altså høyere energiuavhengighet i en geopolitisk stormfull tid.
Sett på strømmen
Det er en god klimanyhet at strømmen blir grønnere og grønnere i EU, og at kull fyller mindre og mindre av den. Neste skritt i den grønne omstillingen blir å bruke strømmen til mer.
Strømmen er grønnere enn noensinne, så det går veldig godt med strømsektoren, mener Nicolai Bech Kofoed. Men det går mye langsommere med den andre bølgen i omstillingen, hvor vi skal få andre sektorer, som ikke går på strøm, til å gå på grønnere og grønnere strøm – det som kalles elektrifisering.
Det innebærer å skifte ut bensin- og dieselbiler med elbiler. Det innebærer å erstatte olje- og gassfyring i kjelleren og i industrien med varmepumper i både fabrikker og bygninger.
– Elektrifisering er den raskeste veien til klimahandling, sier han.
Men det går for tregt, sier både Europakommisjonen og Nicolai Bech Kofoed. Mange europeere kjøpte varmepumper som erstatning for gassfyring, da Russland invaderte Ukraina, og gassprisen steg. Siden den gang har prisene flatet ut, og det samme har veksten i varmepumper. Andelen elbiler i bilsalget øker jevnt og trutt, men utgjør fortsatt bare omtrent hver fjerde solgte nye bil i EU, og ettersom biler kjører på veiene i 15-20 år, vil bilparken fortsatt være svært fossildrevet i veldig lang tid.
Derfor burde EU heve ambisjonene og handlingene for å sette fart på elektrifiseringen, altså investere mer i varmepumper, fjernvarmesystemer, hurtigladere og så videre, mener Nicolai Bech Kofoed. Og flere høyspenningsledninger og kjempebatterier og mye annet som vi har bruk for i den grønne omstillingen.
– Det høres kanskje dyrt ut. For eksempel burde EU fordoble sine investeringer i elnettet fra 50 til 100 milliarder euro i året, altså en ekstraregning på 50 milliarder euro, sier han.
– Men alle disse investeringene må sammenlignes med at EU bruker mer enn 300 milliarder euro hvert år på å importere olje og gass. Det er en regning vi kan halvere med å fordoble elektrifiseringen. Det vil også gagne befolkningen, som kan nyte godt av billigere transport og oppvarming.
Den grønne omstillingen er altså også en økonomisk investering.
