21. september 2017

Fornybar revolusjon i India

Hvis Parisavtalen skal oppfylles, må alle land bidra. India satser på sol.

Foto: torstensimon / Pixabay

Foto: torstensimon / Pixabay

De siste årene har det vært en tydelig global satsing på utvikling av rene, fornybare energikilder. En overgang fra fossil til fornybar energi vil redusere verdens klimagassutslipp og samtidig bidra til at Parisavtalens togradersmål kan nås. India er verdens nest mest folkerike land, og ifølge Verdensbanken mangler fortsatt 20 prosent av befolkningen tilgang til energi. Det vil landet gjøre noe med.

Satser på sol

Solenergien som årlig treffer jordoverflaten tilsvarer flere tusen ganger verdens energiforbruk. Det er denne energien India nå satser tungt på. Med prosjektet National Solar Mission, startet i 2010, vil India etablere et solkraftnett på 100 gigawatt (GW) innen 2021/2022. I dag er verdens totale produksjonskapasitet for solenergi på cirka 303 GW. Satsingen er en del av regjeringens mål om en produksjonskapasitet på 175 GW fornybar energi innen 2022, noe som vil gjøre India til en av verdens største produsenter av grønn energi, og bidra til å nå landets mål om 40 prosent fornybar energi innen 2030.

«Et prakteksempel»

Vivien Foster, energiøkonom i Verdensbanken, kalte India «et prakteksempel som viser at ren energi ikke er en byrde, men heller det motsatte – en stor mulighet», i et intervjumed magasinet National  Geographic tidligere i år. Som et ledd i prosessen for å redusere avhengigheten av fossile brensler, vil myndighetene foreta endringer i transportsektoren. India har et av verdens største jernbanesystemer, som strekker seg over mer enn 66.000 km, og i februar sa finansminister Arun Jaitley at minst 7000 togstasjoner skal bruke solenergi.

Arbeidet med å installere solcelleanlegg på stasjonene er allerede i gang på 300 av dem. For å redusere landets omfattende luftforurensning og import av petroleum, tar India sikte på å utelukkende selge elbiler fra 2030, ifølge landets energiminister Piyush Goyal. Elbilindustrien skal subsidieres i to–tre år, og deretter antas det at forespørselen vil drive produksjonen videre. Ifølge en rapport fra tenketanken NITI Aayog og Rocky Mountain Institute kan dette bidra til å redusere landets karbonutslipp med 37 prosent innen 2030.