5. oktober 2019

Mariana Gomez Soto var med på å stoppe etablering av gullgruve i hjembyen -Jeg ble inspirert av bøndene jeg hadde vokst opp med

For to uker siden ble Norges Sosiale Forum arrangert i Oslo, og i den anledning fikk Verdens Beste Nyheter møte Mariana Gomez Soto, en miljøaktivist fra Colombia. Hun er nåværende Latin Amerika-koordinator for organisasjonen Ja til liv nei til gruvedrift.

Mariana Gomez Soto vokste opp i Tolima, Colombia mellom by og landsby. I 2012 var det planer om å etablere en av verdens største gullgruver i Piedras, i Tolima. Dette førte til store protester blant bøndene i landsbyen, og det var denne hendelsen som fikk Gomez Soto til å bli aktiv i kampen mot gullgruven.

– Jeg ble inspirert av bøndene jeg hadde vokst opp med. De sto på broen som var inngangsport til byen og området hvor gullbedriften drillet. Det sto der i 40 dager og prøvde å kommunisere med byen, sier Gomez Soto til Verdens Beste Nyheter.

Gomez Soto har ikke alltid jobbet med aktivisme, men har bakgrunn fra det offentlige.

– Jeg jobbet i offentlig sektor i Bogota i Nasjonalparksavdelingen og jeg hadde dermed tilgang til folk som visste om dette. Det var blant annet advokater og geologer som kunne assistere i kampen mot minen. Jeg ble dermed en bro mellom fagfolk og bøndene.

Etableringen av en gullgruve ville fått katastrofale konsekvenser for befolkningen i landsbyen.

– Gullet som befinner seg i de områdene er ikke rent. Det antas at for å kunne ta ut 1 gram med gull må man fjerne flere tonn med stein, og denne ekstraksjonsprosessen hadde krevd cyanidbasseng som fører til enorme mengder med giftig avfall.

Dette avfallet ville ha rent ut i Magdalenaelven, den største elven i Colombia, og dermed tatt med det giftige avfallet gjennom landet.

Økende inkludering av innbyggere i utvinngsspørsmål

I tillegg står bønder overfor en utfordring når det gjelder lovverket. Det finnes nemlig ikke lover som beskytter landområdene deres mot utvinningsindustrier.

–  Colombianske myndigheter har signert avtaler som beskytter urfolks landrettigheter som gir dem rett til å bli konsultert, og myndighetene har obligasjon til å gjennomføre det. Tilsvarende lover finnes ikke for bønder.

Men demonstrasjonene mot gruven var i denne omgang suksessfulle. Ifølge Gomez Soto blir det vanligere at kommunene inkluderer innbyggerne i spørsmål om gruveindustri.

– Piedras var den første kommunen til å arrangere referendum om etableringen av utvinningsindustrier. Det var unikt å ta spørsmålet om miner til valglokalene. Det ble et referansepunkt for resten av landet for å beskytte samfunnet deres fra utvinningsindustrier.

Samarbeid på flere plan

Mariana Gomez Soto mener at flere deler av befolkningen må mobiliseres for å kunne drive suksessfulle rettighetsbevegelser.

–  Det er viktig med samarbeid på flere plan.  Man trenger eksperter fra hvert felt, men det viktigste er den absolutte overbevisningen av lokale stemmer som forstår hva man skal gi verdi til, og at de forstår den virkelige verdien av territoriet deres, ikke gullet. Det er vannet og muligheten til å dyrke sunn mat.

I tillegg til å jobbe mot utvinningsindustri, er Mariana Gomez Soto også aktiv i kampen for urfolks rettigheter i Amazonas.

– Jeg jobber for en Colombiansk organisasjon som jobber med urfolk nord for Amazonas og hjelper urfolksorganisasjoner med å opprette utdannings- og helseplaner fra deres egne tradisjonelle perspektiver.