Slik blir fremtidens byer

Vi blir stadig flere mennesker på jorden. Ifølge FNs prognoser vil befolkningsveksten trolig øke frem til år 2100, for så å flate ut idet vi er blitt 11,2 milliarder mennesker. De fleste av oss vil da bo i byer. Derfor trenger vi byplanlegging som tar hensyn til dette, og innovasjon som driver verden fremover. Her er to nyskapende ideer som vil gjøre fremtidens byer mer bærekraftige.

Vertikale skoger

Den italienske arkitekten Stefano Boeri har spesialisert seg på det han kaller vertikale skoger. Dette er skyskrapere som bruker vegetasjon som en del av fasaden. Bygget vil dermed kunne absorbere CO2 og produsere oksygen, midt i forurensede bykjerner. Lydisolering, biologisk mangfold og absorbering av svevestøv er andre positive konsekvenser. I 2014 sto et pilotprosjekt ferdig i Milano, og oppfølgere er på vei både i Lausanne i Sveits og Nanjing i Kina. Boeri opplyser på sine hjemmesider at sistnevnte vil absorbere 25 tonn CO2 i året og produsere 60 kilo oksygen daglig. Oppføring av nybygg gir karbonutslipp, og disse byggene er intet unntak. Forskjellen er at de vertikale skogene er med på å absorbere både sitt eget og andre utslipp.

Tre dimensjoner

Verdens første 3D­printede hus så dagens lys i 2014. Det kinesiske selskapet Winsun sto bak oppfinnelsen. Ifølge forskning.no utgjør ikke materialkostnadene til en villa bygget på denne måten mer enn 30.000 norske kroner. Ulike deler til huset ble printet, for så å bli montert. Nå har teknologien kommet enda lenger, og man har printet de første komplette husene direkte på byggeplassen. Ikke bare kan kostnader reduseres med slik teknologi – byggetiden blir også vesentlig kortere. Apis Cor, et russisk­amerikansk oppstartsselskap, opplyser at det bare trenger ett døgn på å printe et lite hus. Deretter trengs håndverkere for å gjøre huset beboelig, ved å male, isolere og montere vinduer og dører. Den korte bygge tiden gjør teknologien særlig aktuell ved situasjoner hvor behovet for permanent husly er prekært, for eksempel etter naturkatastrofer. Metoden åpner også for å bruke resirkulerte og lokale materialer, noe som potensielt kan kutte utslipp forbundet med bygging og transport.