Torontos bygninger får en nedkjølende dukkert

I dag står aircondition og ventilatorer for en femtedel av alt strømforbruk i verdens bygninger og ti prosent av det globale forbruket. Det tallet vil kun stige, etter at inntekten stiger i fattigere land, klimaforandringene øker den globale temperaturen og befolkningen vokser. Men det finnes også grønne løsninger til å kjøle ned bygninger. En av løsningene er fjernkjøling, som tilsvarer fjernvarme bare med kaldt vann, og det skjer rundt omkring i verden fra Hong Kong til Bahrain. 

I Toronto i Canada finnes de største fjernkjølingsanleggene fra en sjø. Her blir 180 bygninger klimavennlig kjølt ned, ved å få pumpet vann igjennom seg fra sjøen Ontario. 

Det inkluderer blant annet byens rådhus, Toronto General Hospital, hoteller, datasentre og Scotiabank Arena, som er hjemmebanen til basketballaget Toronto Raptors. Bare i Scotiabank Arena sparer de 3000 megawattimer (MWh) strøm i året ved bruk av fjernkjøling, i forhold til hvis de skulle bruke tradisjonelle kjølingssystemer som aircondition. Det er en besparelse på 70 prosent. 

Hvis man zoomer ut og kikker på alle bygningene til sammen, så sparer de 90 000 MWh strøm i året. Det er nok til å gi strøm til en mindre by med ca. 25 000 canadiere. 

Fjernvarmens iskalde føtter 

Det er enormt viktig, at grønne løsninger som denne blir spredt ut til hele verden. Energietterspørselen for å få kjølt ned bygninger vil være mer enn tredoblet innen 2050, og hvis det ikke blir satt fokus på grønne løsninger, så vil det bety, at nedkjølingssystemer vil forbruke like så mye strøm som hele Kina og India til sammen i dag. 

Fjernkjøling er et stort skritt i den riktige retningen, mener Henrik Lund, som er ekspert i energisystemer og professor fra Institutt for Planlegging på Aalborg Universitet. 

–  Fjernkjøling er en del av løsningen i forhold til klimakampen, i likhet som fjernvarme er det, sier han.

–  Det er utrolig mye energi å spare, og derfor burde enda flere ta i bruk løsningen til å kjøle ned bygninger. Det er utbredt og vokser i antall, men det ligger et kjempepotensiale i å de varme landene som Dubai eller India, hvor å få kjølt ned bygninger er helt avgjørende. 

Flere får øynene opp for fjernkjøling 

Systemet i Toronto fungerer ved at de plasserer tre rør ned i sjøen. De ligger 5,6 kilometer sør fra byen og i ca 85.meters dybde, hvor vannet er fire grader året rundt. Rørene pumper det kalde vannet til en kjølesentral og så videre gjennom bygningene. Varmt vann fra bygningene blir pumpet tilbake til sjøen for å utligne forskjellen og tar varmen som er blitt absorbert med seg. 

Det er ikke alle land som kan ta i bruk teknologien. Washington Post skriver, at på for eksempel Usa’s østkyst er det en grunn, skrånet havbunn, som gjør det vanskelig å plassere de nødvendige systemer i de nødvendige dybder. Utover det skal det være stort nok behov for nedkjøling, som kan rettferdiggjøre å bygge et fjernkjølingssystem. 

I begynnelsen var det faktisk ikke mange kunder i Toronto, men det er det nå. Siste år begynte man å bygge et fjerde rør, fordi flere fikk øynene opp for at fjernkjøling virker. Det fjerde røret vil øke kapasiteten med 60 prosent. Og kunnskapen om at man vet at det er kunder, er viktig for om det blir bygget et fjernkjølingsanlegg, forteller Henrik Lund. 

–  Man skal ramme noenlunde riktig, når det gjelder hvor mange som skal ta i bruk fjernkjølingsanlegget. Tykkelsen på rørene avhenger nemlig av forbruket, sier han. 

Henrik Lund peker på at teknologien kan bli enda mer effektiv, hvis man kombinerer fjernvarme og fjernkjøling, fordi den samme pumpen kan brukes til begge ting. 

–  Det gir den beste synergi, og det blir faktisk brukt i Helsinki i Finland, som har verdens største dobbelt-produserende varmepumpesentral, forteller han.