Krig, kriser og korona har gitt bærekraftsmålene kraftig motvind. Men verdens største plan er langt fra avlyst

For åtte år siden ble det utdelt klemmer og gledestårer mellom delegatene fra verdens land som var samlet i FNs hovedkvarter i New York. De hadde lyktes å bli enige om å vedta 17 store mål for verdens utvikling. 

Hvis bærekraftsmålene blir oppfylt, skal det være slutt på fattigdom og sult. Alle barn skal gå på skolen, vi skal alle bo i sikre, fredelige, grønne og bærekraftige samfunn. Ingen skal utelates. Klimaet skal reddes og naturen skal beskyttes. Det skal være likestilling mellom kjønn, og vi skal ha fått bukt med organisert kriminalitet og menneskehandel. Og dette er bare noen av de 169 delmålene som verdens land stemte for i 2015.

Visjonen er ekstremt ambisiøs. Bærekraftsmålene har blitt sammenlignet med en ny månelanding – fordi det er noe som er vanskelig å oppnå, som krever mye penger, planlegging og politisk vilje til å gjennomføre. 

Skeiv kurs skal rettes opp

Men det er lenge siden kalenderen viste 2015. Vi er nå over halvveis til deadline for bærekraftsmålene, som skal nåes i 2030. Hvordan har det egentlig gått siden målene ble vedtatt? Er vi på god vei mot vår tids månelanding?

Svaret er dessverre at vi er er på feil kurs. Det viser en stor offisiell FN-rapport, Global Sustainable Development Report 2023, hvor en gruppe eksperter konstaterer status. 

Rapporten viser at utviklingen de siste årene har bremset. I alt er det kun 15 prosent av de mange delmålene som vi kan forvente å få oppfylt – hvis vi fortsetter utviklingen i samme hastighet og retning som vi gjør nå. 

– Mange av delmålene står ikke bare stille – de har opplevd tilbakegang. I stedet for at vi ikke utelater noen mennesker, risikerer vi nå å utelate bærekraftsmålene, sa FNs generalsekretær António Guterres, på et nytt toppmøte i New York i september. Her var verdens ledere samlet for å diskutere hva de kan gjøre for å få gang utviklingen igjen. 

Rapporten nevner flere grunner til at vi er bakpå. Blant annet har det rammet verdens fattigste hardt, at de fleste landene besluttet å stenge ned som en reaksjon på koronapademien. Sammen med inflasjon, krig og naturkatastrofer har det fjernet flere års fremskritt med å få ned fattigdommen. Men det er langt fra hele forklaringen, for allerede før koronapandemien gikk det for sakte med å nå bærekraftsmålene, skriver rapporten. 

Også en del fremskritt å feire

Men rapporten viser også at det har skjedd en del fremskritt siden 2015. 

Det er en rekke delmål som fortsatt er på rett kurs og på vei til å oppfylt innen 2030. De handler mest om industrialisering, sysselsetting og tilgang til mobiltelefoner og internett. Ting som henger direkte sammen med økonomisk utvikling. Bærekraftsmålene sine delmål om langt flere kvalifiserte fødselshjelpere er også på vei til å bli nådd innen deadline. 

Og så er det en lang rekke delmål hvor det skjer “rimelige” fremskritt, men hvor det er behov for fortgang. Det omhandler blant annet målene om å få alle barn i skole, forbedre hygiene, gi alle tilgang til strøm, stanse barneekteskap, få flere kvinner inn i politikk og skaper bedre sosiale sikkerhetsnett. 

Prisen blir astronomisk 

Tross motgangen har FN ikke gitt opp bærekraftsmålene. Blant annet oppfordrer FNs generalsekretær alle land til å hjelpe utviklingslandene med å senke gjelden deres, og hvert land bør også sette klare mål for hvor mye de konkret vil senke fattigdommen innen 2030. 

Prisen for å nå bærekraftsmålene blir astronomisk. Det vil kreve “et stort hopp” i finansiering, for å få vendt utviklingen. Men det er fortsatt mulig hvis landene gjør en ekstra stor innsats, ifølge rapporten. Løsningene er velkjente: Det handler om store investeringer i alt fra utdanning, grønn energi, transport, bedre landbruk, naturbeskyttelse og mye annet.

Som en del av toppmøtet erklærte verdens land at de vil øke finansieringen av internasjonal utvikling med minst 500 milliarder dollar i året. Det er et svimlende beløp, men det er også en del av pengene som skal gis som lån med en særlig lav rente. 

Selv om bærekraftsmålene og månelandingen har mye til felles, er det også en stor forskjell: Med månelandingen var det enten eller. Enten landet Apollo 11-astronautene på månen og kom levende hjem, eller så gjorde de det ikke. 

Med bærekraftsmålene kan målene oppfylles i større eller mindre grad. Derfor blir bærekraftsmålene neppe en entydig suksess. Men verden har fremdeles muligheten til å komme seg på en langt bedre kurs.