Kina sier nei til engangsplast

Den kinesiske regjeringen har bestemt at noen plastprodukter skal forbys helt i Kina i løpet av de kommende årene.

Først vil plastposer bli forbudt i alle større kinesiske byer innen utgangen av 2020. I løpet av de neste to årene vil dette forbudet deretter bli utvidet til å dekke alle mindre byer i Kina. Dette er ikke første gang Kina har lovfestet for å begrense mengden plast. I 2008 satt den kinesiske regjeringen en stopper for at butikker kunne utdele gratis plastikkposer. Men posene er nå helt forbudt.

Minner om europeisk forbud

I år skal det også bli slutt med at kinesiske restauranter tilbyr kunder plastikksugerør, og innen utgangen av 2025 skal restaurantene ha redusert bruken av engangsplast generelt med 30 prosent. Landbruket må slutte å bruke tynne plastfilmer, og  forbudet er på vei til også gjelde bomullspinner og andre produkter av engangsplast, i tillegg til kosmetikkprodukter som inneholder mikroplast. Det kinesiske forbudet minner dermed om det europeiske direktivet om flere typer engangsplast, som EU vil innføre fra neste år.

Og det vil merkes internasjonalt når en gigant som Kina går et skritt i riktig retning. Dette mener Anne Aittomaki, strategisk direktør hos den danske miljøorganisasjonen Plastic Change.

«Beslutningen er et sterkt signal til verden fordi Kina er et så stort marked for plastikk. Derfor kan forbudet ha positive virkninger av at flere land følger etter og regulerer engangsplast. Kinas forbud må sees på som en del av en voksende global bevegelse», sier hun.

Hun understreker i midlertidig at forbud mot noen typer engangsplastprodukter ikke løser de strukturelle problemene vi har med bruk-og-kast-produkter på verdensplan som skaper fjell av avfall som vi ikke kan håndtere.   

Verden har erklært krig mot plastikk

«Akkurat nå er verden i krig om engangsplast, men vi vil ikke løse noe ved bare å dytte det til et annet engangsmateriale. Likevel er det et sterkt trekk ved Kina», sier Anne Aittomaki.

I flere år har Kina slitt med de stadig økende mengden avfall produsert av de 1,4 milliarder kinesere. I følge BBC er landets største deponi allerede fylt opp, 25 år tidligere enn forventet. Alene i 2017 produserte Kina 60 millioner tonn plastavfall i 2017. Til sammenligning produserte USA bare 38 millioner tonn.

Inntil nylig var ikke landet bare plaget med eget avfall, men importerte også fjell av plastavfall for gjenvinning. Nesten halvparten av verdens resirkulerte plast ble sendt til Kina, men mye av avfallet ble ikke resirkulert. I stedet ble den enten brent under dårlige forhold eller ganske enkelt kastet i søppelfyllinger eller elver der det havnet i sjøen.

Siden 2017 har i midlertidig Kina også stanset importen av plastavfall, og det har vært ganske effektivt. Importen av plastsøppel til Kina har falt med 99 prosent siden den gang, skriver magasinet YaleEnvelope360. På sin side har den plutselige avskjæringen skapt problemer for vestlige land som tidligere sendte søppelet sitt til Kina. I stedet er for eksempel plast fra Europa sendt til land som Indonesia, Tyrkia, India, Malaysia og Vietnam. Flere av disse landene har siden også sluttet å importere plastsøppel.