Minimonstre kan spise en del av verdens plastavfall

For første gang har forskere oppdaget en bakterie som er i stand til å spise plast. Det viser forskning offentliggjort forrige måned i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Microbiology. Bakterien, en variant av Pseudomonas Bacteria, ble funnet i den plastfylte jorden i en søppeldynge i Leipzig i Tyskland. Studiet viste at bakterien ikke alene er i stand til å nedbryte plast av typen polyuretan, men at nedbrytingen gir bakterien den energien den har bruk for i prosessen. 

Polyuertan brukes til en lang rekke produkter, blant annet som skumplast til bilseter, kjøkkensvamper og isoleringsmaterialer, sportstøy, hjul til skateboard og handlevogner, og til kondomer. Denne typen plast er generelt vanskelig å gjenbruke, og ender derfor ofte på søppeldynger eller i naturen. 

Forskere håper at den nyoppdaga bakterien vil hjelpe med å løse verdens plastproblem på lengre sikt, men det kommer til å ta tid. Hermann Heipieper fra det tyske Helmholtz-center for Miljøforskning sier til den engelske avisen The Guardian at det kommer til å ta minst ti år før bakterien kan brukes i storskala til å nedbryte plasttypen. Han understreker derfor at det stadig er viktig å redusere mengden plast og unngå at det ender i naturen. 

Flere skapninger har appetitt på plast 

Det er ikke første gang at forskere finner småkryp som er i stand til å spise plast. Tidligere har visse typer svamper vist seg å ha samme evne, men den nye bakterien blir antatt å være mer lovende fordi bakterier generelt er enklere å bruke industrielt i stor skala. 

I 2015 skrev Standford University at melormer er i stand til å spise typen skumplast som vi kjenner som flamingo. Og i fjor kom forskerne fram til at melormene ikke akkumulerer giftstoffene fra plasten i seg. Det åpner muligheter for at melormene vil kunne avles i storskala på en diett av flamingo-plasten, og så senere bli brukt til for eksempel fôr til kyllinger, uten giftstoffer som beveger seg gjennom dyrene og videre til mennesker.

Det finnes også andre ormer som har appetitt for plast. I 2017 kom det fram at larver fra et spesielt møll er i stand til å spise plastposer. Det skyldes at larvene normalt lever inni i bikuber hvor de spiser bivoks. Voksen minner kjemisk om plasttypen polyethylen som de fleste plastposer lages av og derfor har larvene også utviklet evnen til å gnage seg gjennom posene. Det er derimot tvilsomt om larvenes appetitt kan holde opp med fem billioner engangsplastposer som verden bruker hvert år. I følge National Geographic tar det nemlig 100 larver nesten én måned å spise en enkelt plastpose på 5,5 gram. 

Ingen mirakelkur – men er håp 

Selv om forskningen gir et visst håp for at naturen kan gi oss en hjelpende hånd med å rydde opp i verdens plastproblem, skal vi nok ikke regne med at insekter og bakterier plutselig kan løse alle problemene. En stor del av problemene skyldes at mye plast aldri ender i søppelet, men i stedet i naturen og havet som gjør stor skade på dyrelivet. 

Og selv hvis all plast ble spist av bakterier og larver, ville det stadig utlede CO2 fordi karbon tas opp fra underjordiske oljelagre for å produsere syntetisk materiale. Denne CO2en skilles ut av organismer når de bryter ned plasten, som skaper negative konsekvenser for klima. Nylig har det midlertidig blitt gitt mye større oppmerksomhet til plastproblematikken, og en lang rekke land har de siste årene innført lovgivning for å redusere produksjonen av spesielt engangsplast, skriver FNs miljøagentur. Blant annet er forbruket av plastposer falt kraftig i flere land ettersom posene har blitt forbudt eller har blitt påført avgifter. Og fra neste år blir en rekke produkter av engangsplast helt forbudt i EU. Det gir et visst håp for at verden er på vei til å løse de større miljøproblemene som overforbruk av plast medfører.