Nyttårsspesial: dyrearter

Elefanter har lenge vært et kjært offer for krypskyttere, og tidligere var praksisen så utbredt at det truet elefantenes overlevelse i Kenya. Det fikk derimot regjeringen til å reagere og i 1989 innførte de væpnet beskyttelse av landets truede dyrearter. 30 år senere er elefantpopulasjonen i Kenya mer enn doblet. Og i nasjonalparken Amboseli ved foten av Kilimanjaro ble det i år født rekordmange babyelefanter!

Kampen mot krypskytteri på det afrikanske kontinent har ført med seg flere suksesshistorier. Det skjer også små framskritt for neshornene. Begge neshornartene vi finner i Afrika, svarte og hvite neshorn, er utrydningstruet. Nå har antallet av det sørvestlige svarte neshornet steget og er ikke lengre klassifisert som sårbar, men «nært truet». Også de andre underartene er på vei opp. Dette betyr på ingen måte at neshornene er utenfor faresonen, men det viser en sakte forbedring og at det faktisk hjelper å arbeide for å beskytte dyrene.

Målrettet innsats hjelper

Afrika er ikke det eneste kontinentet som kan by på positive dyrenyheter. I regnskogen i Brasil finner vi en av verdens minste apearter. Med en vekt på kun litt over et halvt kilo, kan løveapen virke ganske hjelpeløs mot de mange farene som truer den. Men den har vist seg å være en skikkelig fighter! På 70-tallet var populasjonen helt på bunn med færre enn 200 individer igjen i det fri. Arten var blant annet sterkt påvirket av sykdom, utbygging og avskoging. Men en 30-år lang innsats for å redde løveapene har hjulpet, og i dag er det 2.414 løveaper i de brasilianske tretoppene. Målrettet innsats basert på avl og frigjøring av aper fra zoologiske hager har vært viktig for framgangen.

Målrettet innsats har også reddet den truede arten «uekte karettskilpadde» i Tunisia. Klimaendringer, turisme og plastforurensning har gjort det vanskelig for skilpadden å finne rugeplasser på strendene. I 1997 startet imidlertid den tunisiske regjeringen, i samarbeid med organisasjonen Sea Turtle Rescue Centre, overvåkning av rugeplassene. Den gang var det kun 11 karettskilpaddereder, i dag bygges det over 40 reder i året. Blant tiltakene har vært å stenge av visse områder for turister slik at skilpaddene kan legge egg i fred.

Tar tilbake havområder

Også til havs har dyrearter begynt å komme tilbake. Området rundt øya South Georgia var en gang et episenter for hvalfangst. Den norske polfareren Carl Larsen fikk tillatelse til å drive hvalfangst fra øya i 1904, og i løpet av de neste 60 årene ble 176.000 hvaler drept i dette området. Dette tæret naturligvis på bestanden og gjorde hvalene utrydningstruet. Nå virker det derimot som at hvalene har begynt å vende tilbake til de gamle slakteplassene. Hvalforskere fra forskningsskipet R/V Braveheart har observert både sørkaper, knølhvaler og blåhvaler. Under ekspedisjonen hørte de 55 blåhvaler, det er en stor oppgang bare siden 2018 da de kun hørte to. Knølhvalen har hatt en enda større tilbakekomst, den observeres nå i omtrent samme tetthet som før hvalfangsten startet.

En annen solskinnshistorie handler om elefantselen. I 1880 fantes det kun 20 fødende dyr igjen, mens bestanden i dag er oppe i over 200 000. Forskere mener at dette tyder på at naturen er i stand til å reparere seg selv i mye større grad enn det vi har trodd tidligere. Men det krever at vi mennesker legger til rette for det ved å verne om dyrene og naturen, høste havet på en bærekraftig måte, reduserer forurensingen vår, gjenoppretter habitat og bremser klimaendringene.