14. oktober 2024
Storbritannia har stengt sitt siste kullkraftverk
På kort tid har vindkraft tatt over for kullkraftverkene.
Kullet har blitt utfaset fra strømsektoren i et hurtig tempo - det sparer millioner av tonn CO2 hvert år. Foto: Phil McIver CCBY
Den moderne verden ble bygget på kull.
I 1796 fant den skotske ingeniøren James Watt opp verdens første effektive dampmaskin. Oppfinnelsen la til rette for å bruke det veldig tilgjengelige kullet på industrielt nivå. Før Watt, var fabrikker drevet av hester og mennesker, vindmøller og vannhjul, men med dampmaskinen kunne man produsere energi på en mye mer effektiv måte som brukte mindre plass og man slapp å bekymre seg for om det var nok vind.
Watt endret ikke bare mekanismen i en tilfeldig maskin, men i hele verden. I tiårene etter oppfinnelsen begynte den største samfunnsendringen, siden menneskene først begynte å dyrke jorden. Dampmaskinen ble det bærende elementet i den industrielle revolusjonen, som først spredte seg over Storbritannia og videre ut over verden – og kull var brennstoffet som fikk hjulene til å gå rundt i fabrikker, miner, lokomotiver, stålverk og dampskip.
Litt mer enn 100 år etter at Watt var med på å endre verden, åpnet Thomas Eddison sitt selskap, verdens første kullkraftverk i hjertet av London i 1882, og nå kunne dampen fra kull brukes til å lage strøm. Kraftverket ga strøm til gatelampene i kvartalet, og ikke lenge etter ble kull brukt som brennstoff i strømsektoren verden over. I dag er kull fremdeles verdens største kilde til elektrisitet.
Det er bare noen ulemper med å bruke kull. For det første er partikkelforurensing fra kull ekstremt giftig, og røyken fra kraftverkene koster hundretusener av liv. For det andre er kull det mest klimaskadelige brennstoffet vi har. Kullkraftverk pumper ut ufattelige mengder klimagass ut i atmosfæren – i fjor ble det sluppet ut omtrent 9,5 milliarder tonn CO2.
I runde tall er det en femtedel av verdens klimagassutslipp.
Men i mange rike land har kullforbruket gått ned de siste tiårene. I Storbritannia, fødestedet for dampmaskinen, den industrielle revolusjonen og Edisons kullkraftverk, er det nå slutt på å produsere strøm av kull. Ved midnatt 30. september stengte Storbritannias siste kullkraftverk, Ratcliffe-on-Soar-Power Station, utenfor Nottingham i hjertet av England.
– Det er en stor forandring på kort tid, sier Frankie Mayo, som er energi- og klimaanalytiker for Storbritannia i den internasjonale tenketanken Ember. For kun 12 år siden kom 39 prosent av strømmen her fra kull, og strømsektoren var den sektoren som slapp ut mest klimagass. I 2019 hadde det falt til 2 prosent. Og nå er det over.
Vind tar over
I alt har 15 kraftverk droppet kullet i Storbritannia siden 2012.
– Og kullet har i stor grad blitt erstattet av fornybar energi, særlig vindenergi og ikke gass, forteller Frankie Mayo.
Det betyr at klimagassutslippene fra produksjonen av strøm har falt med tre fjerdedeler siden 2012 – og det kutter nå 119 millioner tonn CO2 i året, i forhold til for bare 12 år siden. Det er et ekstremt raskt fall.
●Andre ingeniører hadde bygget dampmaskiner før, men James Watt fikset problemer med energitap som tidligere modeller alltid hadde, og som kraftig reduserte bruken av de nye maskinene. Samtidig fant han ut av hvordan man kunne overføre energien til et hjul, som snurret rundt, fremfor en pumpe som gikk opp og ned - og nå kunne maskinen brukes til mye mer enn å pumpe vann opp fra oversvømte miner, som ellers hadde vært den eneste praktiske bruken av de tidligere modellene.
●Kina, verdens absolutt største forbruker av kull, står overfor et vendepunkt. I år har det vært flere måneder i strekk, hvor kullforbruket til strøm har falt, og eksperter regner med at forbrenningen når toppen og starter et langsiktig fall i løpet av dette tiåret.
Les mer herKull i fabrikker og stålverk
Det blir fremdeles brukt noe kull i industrien i Storbritannia – primært i et par store stålverk. Men Englands stålproduksjon har også falt de siste tiårene.
Fra mye kull til litt biomasse
13 kullkraftverk har stengt og to brenner nå biomasse – altså for eksempel treflis eller halm og strå. Biomasse er offisielt CO2-nøytralt, fordi man regner med at det gror nye planter som kan ta opp CO2 som blir slippet ut av forbrenningen – men eksperter og organisasjoner peker på at biomasse fortsatt slipper ut klimagasser, fordi man ikke kan være sikker på at det vokser nye trær. Samtidig er det store miljøproblemer med forbruket av biomasse, fordi man feller skog for å få brennstoff. Frankie Mayo forteller at det derfor er viktig at biomassen også blir byttet ut med fornybar energi.
Det er særlig vindmøller som har kastet kullet på dør. Flere og flere vindmølleparker har dukket opp, særlig i havene rundt om England og Skottland. Kun Kina har flere vindmøller i havet enn Storbritannia. Veksten har skjedd fordi det har vært et klimamål og støtte til etablering av grønn energi.
Jo flere vindmøllearmer som svinger i vinden, jo mindre bruk er det for kull. Den første dagen uten kull i strømproduksjonen, siden Edisons kraftverk åpnet i 1882, var 21. april 2017. De kullfrie dagene ble til kullfrie uker og etterhvert måneder. Nå er det altså helt over.
“The Great Smog”
Røyken fra kull er veldig helseskadelig, fordi små partikler trekkes ned i folks lunger, og der gjør de stor skade. På verdensplan er luftforurensing, ikke kun fra kull men all fossil forbrenning, en av de største helsetrusslene.
Under den industrielle revolusjonen lå røyken tungt over Storbritannia, og så sent som i 1952 spredde “the Great Smog” seg ut over London. Kullrøyk fra tusenvis av skorsteiner ble fanget av været, og la seg over storbyen som et tjukt teppe av giftig luft i flere dager. Røyken var så tjukk at folk forlot bilene sine på veiene, fordi de ikke så hvor de kjørte. 4000 mennesker døde. Det førte til Storbritannias første lov om ren luft, som raskt forbedret luftkvaliteten.
Frankie Mayo forklarer også at lovgivning om luftkvalitet også har spilt en rolle i kampen mot kull det siste halvannet tiåret. I 2016 ble kravene til partikkelforurensing for store kraftverk innstrammet, og det betød at flere kraftverk måtte investere i teknologi for å rense røyken. Det ville bli for dyrt for flere av de eldre kraftverkene som forurenset mest. Det førte til at de måtte trykke på stoppknappen.
– Det er et eksempel på at det ikke bare er utbyggingen av grønn energi, som har ført til utfasingen av kull, sier Frankie Mayo. CO2-avgifter, krav til partikkelforurensing og krav til CO2-utslipp har også vært med på å gjøre kullkraft dyrere, som gjør at det faller.
Utover det har Storbritannia også investert i og oppdatert selve strømnettet, så det har blitt lettere å sende strømmen ut. Når produksjonen av strøm er avhengig av hvor mye vinden blåser eller om solen skinner, så krever det et markant mer fleksibelt system. Det krever et system som kan føre overproduksjon av strøm til områder som mangler strøm. Samtidig blir Storbritannia også tilknyttet sammen med nabolandene sine med undersjøiske kabler, slik at denne fleksibiliteten kan skje i større skala – altså at Storbritannia for eksempel kan sende overskuddet av vindkraft til Belgia eller hente vannkraft fra Norge, når det ikke blåser nok. Nå er det seks internasjonale forbindelser, som åpnet i desember i fjor.
Neste mål er gass
Nå er det altså over for kull. Men selv om det er et stort skritt i riktig retning, som allerede har kuttet ned klimagassutslippene fra Storbritannia, er det fortsatt en god vei igjen før strømsektoren er helt grønn.
En tredjedel av strømmen kommer nemlig fremdeles fra gass.
Frankie Mayo forteller at det derfor må bygges flere vindmøller og solceller.
– Vi må ha flere og større anlegg, og de må bygges raskere, sier han.
Heldigvis “vet vi godt hvordan vi bygger grønn energi”, som han sier. Og den nye Labour-regjeringen har ikke bare fjernet et de-facto forbud mot å bygge vindmøller på land, men har også et mål om å doble vindkraft på land, tredoble solenergi og firedoble vindkraft på havet – alt sammen før 2030.
Den største utfordringen blir å oppdatere selve strømnettet, så det kan håndtere så store mengder svingende energi. Det krever store investeringer. Men analyse fra Ember viser at det er mulig for Storbritannia å presse gassen helt ned i strømsystemet, hvis det blir bygget både nok grønn energi, høyspentledninger og batterier.
Frankie Mayo forteller at det nå gjelder å bygge videre på det arbeidet som har kuttet kullforbruket.
– Den kullfrie epoken begynner nå. Storbritannia har tatt et stort skritt med å endre strømsystemet sitt fra å være kjempeforurensende, til et system hvor fornybar energi har fremgang, på forbausende kort tid.
11.913 vindmøller
Kull tar fremdeles liv
Kull tar også liv under mindre dramatiske omstendigheter. Alene i USA døde omtrent en halv million mennesker mellom 1999 og 2020 på grunn av røyken fra 480 kullkraftverk.
Siste
30. september 2024
