Tross satsing på atomkraft: Finland investerer nå stort i vindkraft

Finland har lenge vært kjent som de tusen sjøers land. Men nå kan finnene også kalle seg de tusen vindmøllers land.

I 2022 satt Finland opp 437 nye vindmøller, slik at det nå snurrer til sammen 1.339 vindmøller over de finske granskogene.

Det har forsterket kapasiteten til å produsere vindkraft med nesten 75 prosent på bare ett år.

Tallene kommer fra bransjeorganisasjonen Finnish Wind Power Association. De forventer at utbyggingen av vindkraft vil fortsette i Finland i de kommende årene, slik at vindkraft vil dekke 28 prosent av Finlands samlede elektrisitetsforbruk allerede i 2025.

– Akkurat nå kan ingen andre energikilder bygges ut så raskt og kostnadseffektivt i Finland, sier Anni Mikkonen, som er direktør for den finske bransjeforeningen for vindkraft, FWPA.

Kjempevindmøller kan høste skogens vind

Finland er langt ifra det eneste europeiske landet som satser på fornybar energi for tiden. For kun et par år siden var investeringene i grønn energi relativt lave i Europa. De årlige tilføyelsene lå på under 20 GW årlig. Men siden 2018 har grønn energi eksplodert og investeringene har steget år for år. I 2022 ble det for første gang satt opp fornybar energi med en samlet kapasitet på 60 GW, viser tall fra analysevirksomheten BloombergNEF.

I både EU og i Finland har det ikke bare blitt bygget flere vindmøller, men hver vindmølle har også blitt større og større. For tjue år siden var en gjennomsnittlig finsk vindmølle under 60 meter høy, ikke medregnet vingene. I dag er vindmøllene mer enn dobbelt så høye.

Det betyr både at vindmøllene produserer langt mer energi enn tidligere, men også at de nå kan plasseres på steder hvor det ikke ga mening tidligere. Kjempevindmøllene er nemlig mer effektive i områder hvor det er mindre vind, så de trenger ikke plasseres i åpne landskap. I stedet kan de plasseres for eksempel i de store finske skogene. Det viser tall fra det finske tekniske forskningssenteret VTT.

Velger både vind og kjernekraft

I mange land har det vært store debatter om det er solceller eller vindmøller som er veien mot en klimanøytral fremtid, eller om det er atomkraft. Men i Finland bygger de begge deler.

Et nytt finsk atomkraftverk – Olkiluoto 3 – er på vei til å produsere sin første elektrisitet, og Finland har brukt 40 år på å bygge et gigantisk underjordisk oppbevaringslager til det brukte kjernebrenselet. De første forundersøkelsene begynte i 1983 og lageret forventes å åpnes i 2023.

– Det er en stor debatt i Finland angående atomkraft, men Olkiluoto 3-atomkraftverket er det eneste prosjektet som er under konstruksjon. Det skulle ha begynt å produsere elektrisitet allerede i 2009, men den siste beregningen er at det først kommer i gang i starten av mars i år, sier Anni Mikkonen.

Oppgangen i antall vindmøller som blir bygget, skyldes at atomkraft har blitt en veldig dyr måte å produsere strøm på og at vind og sol har blitt langt billigere de siste 20 årene. Derfor har investorene mistet smaken på plutonium og uran.

– I Finland skjer de fleste energi-investeringene uten statsstøtte. Det betyr at det er opp til private virksomheter selv å velge hva de vil investere i. Og akkurat nå velger de å investere i vindmøller, svarer Anni Mikkonen.

Det betyr derimot ikke at finnene har valgt å fullstendig droppe atomkraft.

I 2022 sto kjernekraft for 30 prosent av det finske elektrisitetsforbruket, og vindkraft leverte 14 prosent. Samtidig var finnene nødt til å importere 15 prosent av elektrisiteten fra andre land, fordi landet ikke produserte nok strøm til sitt eget forbruk.

Men forventningene er at nye atomkraftverk sammen med de mange nye vindmøllene vil gjøre Finland selvforsynt med energi fra 2026. Derimot vil elektrisitetsforbruket fortsatt stige i takt med at større deler av samfunnet omstilles til å kjøre på elektrisitet.

Finland har et ambisiøst mål om å være klimanøytrale fra 2035. Det betyr en enorm elektrifisering av transport, varmetilførsel og industri, og også Power-to-X-løsninger (hvor man bruker strøm til å produsere forskjellige former for brennstoff som for eksempel hydrogen). Det betyr et større strømforbruk og derfor også behov for betydelige investeringer i elektrisitetsproduksjonen i Finland, også etter 2026.