Tsunami-demninger, levende CO2-lagre og fiskebarnehager: – Vi har erkjent verdien av mangroveskogen

Mangroveskog er et økosystem av trær og busker, som vokser i saltvann langs kysten. Skogene kan gjenkjennes ved at trærne har store røtter som snor seg ned i vannet. De har i årevis vært truet, men dette er i ferd med å endre seg.

Før ble det felt store mengder mangrove for å lage plass til rekeoppdrett, havner og turisthotell. Men en ny rapport slår fast at tapsraten de siste 12 årene har falt drastisk, faktisk med hele 80 prosent. Rapporten er utgitt av organisasjonen Global Mangrove Alliance, som jobber for å bevare og gjenplante mangrover, og det går fremover. I gjennomsnitt blir det nå årlig kun felt 66 kvadratkilometer mangrove i hele verden.

– De siste 15 årene har man lykkes oss å finne de vanligste årsakene til felling av mangrover, sier Sofie Tind Nielsen, som er seniorrådgiver for skog i miljøorganisasjonen WWF Verdens Naturfond som er medlem av Global Mangrove Alliance. På denne måten har det for eksempel vært mulig å stoppe tillatelser til bygging og anlegg for oppdrett av reker på mangroveområder, forklarer hun. Samtidig har gjenplantningsprosjekter globalt reist omkring halvparten av det som ble felt. 

I dag vokser mangrover globalt på 147.000 kvadratkilometer, hvorav 40 prosent befinner seg i fredede områder. De vokser i tropiske og subtropiske områder i land som Kina, Indonesia og Bangladesh, men også i Afrika, Australia og Sør-Amerika. 

– Fremtiden ser bedre ut fordi vi har erkjent verdien av mangroveskogen, sier Sofie Tind Nielsen.

Mangroveskog er viktig for både biologisk mangfold, kystsikring og klima. De lagrer fire ganger mer CO2 enn vanlige skoger, siden økosystemet lagrer CO2 under vannet. Samtidig huser mangroveskogenes enorme rotnettverk, store mengder fisk, reker og skalldyr. Fordi de vokser langs kysten fungerer de derfor også som demninger, som beskytter mot stormflo og tsunamier. Så til tross for at de dekker et relativt lite område, har de et enormt potensiale. 

Skogenes fordeler

Mangrovene er uunnværlige når det gjelder å lagre CO2. Global Mangrove Alliance anslår at verdens mangroskoger binder nesten 23 milliarder tonn CO2. Det betyr at hvis man felte alle verdens mangrover, ville det tilsvaret å brenne 52 milliarder fat med olje.

Utover å ta opp CO2 beskytter mangrovene også mot havets krefter.

– Det lærte vi på den harde måten i forbindelse med tsunamien i Indiahavet 26. desember 2004, sier Ole Pedersen som er ferskvannsbiolog og professor ved Københavns Universitet.

Han snakker om den enorme tsunamien som krevde 250.000 offre i 11 forskjellige land.

– De fleste husker Thailand, men i virkeligheten gikk det langt hardere utover Sumatra. Og hovedårsaken var at mangroven var felt, og fungerte dermed ikke som beskyttelse. Derfor kunne flodbølgen fortsette flere kilometer innover i landet, forklarer han.

Faktisk forhindrer mangrover skader på eiendom for mer enn 65 milliarder dollar hvert år.

Fordi skogene vokser i vannet er røttene også et godt sted for fiskene å yngle, gjemme seg og finne mat, da det vokser alger på røttene. 

– De er som en fiskebarnehage, sier Sofie Tind Nielsen.

Hun forklarer at når man planter mangroveskoger, stiger bestanden av både fisk, krepsdyr og bløtdyr.

Håp om mer freding

Men til tross for mangrovetrærnes gode egenskaper blir deler av dem fremdeles felt – bare mye langsommere enn før.

– Det er hovedsakelig i Sørøst-Asia at mangrovene forsvinner, sier Sofie Tind Nielsen. Noen områder blir drenert og omlagt til jordbruk eller rett og slett felt for å få tømmer og brensel, forklarer hun.

Derfor har Global Mangrove Alliance i samarbeid med FN utarbeidet anbefalinger til hvordan mangroveskogene skal bevares. De foreslår å fordoble andelen av fredede mangroveskoger fra 40 til 80 prosent før 2030.

Men arbeidet for å beskytte mangrovene er langt fra fullendt. 

– Det er viktig å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med gjenplanting, sier Ole Pedersen. Han peker i tillegg på at klimapolitikken de kommende årene også er avgjørende.

For selv om man har lykkes å snu utviklingen er det ikke nok å stoppe felling av mangroveskogene. Det må også plantes enda flere nye skoger enn de som allerede har blitt plantet. 

– Men det har virkelig skjedd mye de siste ti årene på dette området, sier Sofie Tind Nielsen. 

– Det er fremdeles håp.