Klimademonstrasjon i Berlin, 25 januar 2019. Foto: CCBY Gordon Welters

VERDENS UNGE KREVER EN KLIMAFREMTID

Verdens unge engasjerer seg mer i klima- og miljøsaker enn eldre generasjoner. I dag samles tusenvis av elever rundt om i landet i skolestreik med krav om klimahandling.

Del

Klima engasjerer de unge

Både ute i verden og her hjemme i Norge vokser det frem en ny grønn generasjon. For disse handler det om mer enn bare å bevare natur og truede arter fra å bli utryddet. Mange unge mennesker har begynt å frykte at de ikke engang har noen fremtid hvis klimaproblemene ikke løses. Unge har over tid vært mer opptatt av klima og miljø enn eldre generasjoner. Her i Norge gikk dette tydelig fram av resultatene fra skolevalget i 2017, hvor Miljøpartiet De Grønne (MDG) fikk en oppslutning på 6,8 prosent. Dette ville ha utgjort 12 stortingsrepresentanter hvis det hadde vært et Stortingsvalg i følge Norsk senter for forskningsdata. Stemmene til de unge står i kontrast til partiets oppslutning ved det ordinære Stortingsvalget samme året, hvor MDG endte opp med én representant i nasjonalforsamlingen. Denne ubalansen i forholdet mellom ungdommens og foreldregenerasjonens klimabekymringer har nå utviklet seg til et ungdomsopprør der ungdommen tydelig viser sin bekymring og misnøye.

Det internasjonale opprøret

På bare noen få måneder har klimaspørsmålet vokst og har spredt seg særlig blant de yngre. I september i fjor tok folk til gatene i 850 byer i 90 land for å delta i klimademonstrasjonen Rise for Climate. To måneder senere ble den 15 år gamle svenske skoleeleven Greta Thunberg verdensberømt da hun bestemte seg for å bruke fredager til å skolestreike for klima. Det gikk ikke lang tid før hun gikk fra å være den lille jenta med pappskilt foran det svenske parlamentet til hun stod på FNs talestol. Like etterpå deltok hun også på toppmøtet i Davos hvor hun snakket direkte til noen av verdens mektigste mennesker, hvor beskjeden var tydelig: “Dere har mislyktes. Våre ledere oppfører seg som barn, så vi må ta det ansvaret dere burde ha tatt for lenge siden”.

Skolebarn i mange land har hørt oppfordringen og skolestreiken har siden spredt seg til mer enn 270 byer, først og fremst i den vestlige verden, deriblant europeiske byer, Australia, Japan og USA. Studentene har blitt kritisert for å ha overdramatisert, men som en student i Manchester sier til BBC: «Det er meningsløst å sitte og forberede seg på fremtiden når planeten skal dø». En annen sier at hun ikke kan vente med å utrykke sin mening til hun har stemmerett, for da er det for sent.

Selv i det konservative innlandet i USA blåser det en ny klimavind blant de unge, og det på tross av at president Donald Trump har trukket landet ut av Paris-avtalen. Tall fra den anerkjente analyseorganisasjon Pew Research Center viser at yngre republikanere har blitt betydelig mer miljøbevisste enn deres foreldre. Unge mennesker tror for eksempel at klimaendringer er menneskeskapte og at de påvirker USA i større grad enn eldre. Samtidig er den såkalte tusenårsgenerasjonen generelt uenig med foreldrenes holdning til at USA må investere mer i olje og kull.

Skolestreik også i Norge

Det organiseres også skolestreiker i Norge. Natur og Ungdom (NU) arrangerte de første skolestreikene i oktober i fjor, og siden den gang har lokallag i NU og Grønn Ungdom, samt engasjerte enkeltpersoner arrangert streiker rundt om i landet. Fra Alta i nord til Kristiansand i sør har ungdommer droppet skolen for å demonstrere for et bedre klima og en bedre fremtid. I dag settes det i gang en stor nasjonal skolestreik. I tillegg til organisasjonene Natur og Ungdom, Elevorganisasjon i Oslo, Redd Barna, Changemaker og KFUK-KFUM Global, er seks av de politiske ungdomspartiene engasjert i skolestreiken. Det er forventet opp mot 20 000 streikende fordelt over 42 streiker i alle landets fylker. Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, Andreas Randøy, har en klar oppfatning av hva ungdommen ønsker å oppnå med det omfattende engasjementet: “De voksne har visst om klimaproblemet i lang tid, men utslippene fortsetter bare å øke. Det er vi unge som sitter igjen med regninga fra utslippsfesten til de voksne. Vi er ikke ute etter applaus for engasjementet vårt, men faktisk handling. For Norges del betyr det stans i nye lisenser til oljenæringa, og nedtrapping av olje- og gassvirksomhet”.