Håp for verdens truede dyrearter

Naturen på planeten vår er hardt presset og store områder med vill natur har gått tapt de siste femti årene, men det er også lyspunkter. En rekke truede arter er reddet fra utryddelse og bestanden er nå enten stabil eller stigende. Det viser at aktiv innsats kan ha stor betydning i den biologiske mangfoldskrisen vi står overfor.

Pandaer

Det er ikke for ingen grunn at WWF Verdensnaturfond valgte pandaen som symbol. Pandaen er kanskje den mest berømte av alle truede dyrearter, men er ikke lenger klassifisert som truet. I 2016 fjernet organisasjonen International Union for the Conservation of Nature (IUCN) pandaen fra deres liste over truede dyrearter. Det var på grunn av at antall pandaer var steget til omtrent 1864, takket være bedre beskyttelse og en fordobling av arealet av deres skoger. Pandaen er politisk viktig for dens hjemland Kina og derfor er den neppe i risiko for å bli utryddet. Den sorte og hvite bamsen er likevel fortsatt vurderet som sårbar, på grunn av at bambusskogene fremdeles er en brøkdel av hva den engang var.

Tigere

I likhet med pandaen er tigeren ikke bare en av dyreverdenens superstjerner, men også et nasjonalt symbol i flere av de asiatiske landene den lever i. Blant annet i Bangladesh, India og Malaysia, men mange land har ikke vært like flinke til å beskytte tigeren som til å sette den på frimerker og postkort. Samlet sett har verdens tigerpopulasjon falt med hele 97 prosent de siste 100 årene og fire underarter er utryddet.

Det er fortsatt seks underarter igjen og antall tigre øker nå i flere land. På tigertoppmøtet i St. Petersburg i 2010 ble de 13 ‘tigerlandene’ enige om å beskytte tigeren og prøve å doble antallet tigre i naturen innen 2022. Da toppmøtet ble avholdt var det rundt 3200 ville tigre igjen i verden, og det tallet har nå steget til 3890, ifølge de siste tallene fra 2016. De aller fleste tigre bor i India og her går utviklingen også fremover for den stripete storkatten. Bestanden har økt med en tredjedel på fire år, viser tall fra i fjor.

Normalt forbinder man ikke tigere med Russland, men i det østligste delen av Sibir levde en gang den spesielle Amurtigeren. Nå er de tilbake, da en del ble satt ut i 2013, og siden har bestanden vokst til omkring 20 stykker.

Tigere er ikke bare viktig fordi de ser bra ut på forsiden av National Geographic. Hver tiger har bruk for et territorium på nesten 200 kvadratkilometer, så hvis man beskytter tigeren og dens natur vil også andre dyr og planter få plass til å leve, selv om de kanskje ikke er like flotte.

Flere andre store katter følger i tigerens fotspor. Antallet av den sjeldne amurleoparden er fordoblet siden 2007. Og jaguaren i visse områder av Sør-Amerika har også fått det bedre, blandt annet på grunn av at landene har blitt enige om å beskytte og lenke sammen naturområder og slå ned på krypskyting. Det er derimot fortsatt kun opp til 200 jaguarer i området.

Les mer her og her. 

Elefanter

Snikskyttere har lenge vært harde mot verdens elefanter og det er de fremdeles, men antall drepte elefanter har falt. I 2011 tok snikskyttere has på hver tiende elefant i Afrika, men i 2017 falt tallet til 4 prosent. 20.000 elefanter drepes likevel hvert år. Det skjer fordi man ønsker å få tak i støttennene, som tradisjonelt blir solgt til Kina og andre asiatiske land hvor de blir solgt for skyhøye priser. Kina har derimot forsøkt å sette en stopper for handelen. I 2017 trådte et forbud mot handel med elfenben i kraft i Kina og ifølge WWF har det hatt en effekt. Både interessen for elfenben og prisene har falt.

Les mer her og her.

Neshorn

Et annet tykkhudet dyr, som er i skarpskytternes sikte, er neshornet. Igjen er det hornet som er pådriveren for etterspørselen, fordi det er en gammel overtro i noen asiatiske land om at hornet har helbredende effekt hvis det brukes som medisin. Det har kostet mange neshorn livet, men det er også et par lyspunkter for det store dyret. For ti år siden var det omkring 21.000 neshorn igjen i verden, i dag har tallet steget til omkring 27.300, viser tall fra International Rhino Foundation. Fremgangen skyldes stor innsats for å beskytte dyrene. Blant annet har det lenge vært et internasjonalt forbud mot å kjøpe hornene. Allikevel er det langt ifra sikkert at neshornet vil overleve da handelen fortsetter på det svarte markedet. De siste to årene har antall neshorn begynt å falle igjen, til tross for alle anstrengelser for å beskytte dem. I 2018 kunngjorde Kina at regjeringen vurderte å begynne å løsne på forbudet mot handel med hornene til neshorn. Det førte til en storm av protester og få uker etter ombestemte den kinesiske regjeringen seg og opprettholdt forbudet.

Noen underarter av neshorn er nesten vekk. For eksempel er det under 80 sumatraneshorn og omtrent 50 javaneshorn igjen i det fri. Men det har tidligere lykkes i å redde noen av underartene som var på randen av utryddelse. Det indiske neshornet var for eksempel nede i 100 stykker, men i dag er det omtrent 3600. Det samme skjedde for det sørlige hvite neshorn. I år 1900 hadde jegerne bare latt 50 stykker være igjen i Sør-Afrika, men i et samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner har antallet nå steget til 18.000, viser tall fra International Rhino Foundation.

Les mer her.

Gorillaer

I fjor vedtok Uganda en lov som innførte strenge straffer for alle som skader landets fjellgorillaer. Og i år ble loven for første gang satt i kraft da en mistenkt krypskytter ble dømt til seks års fengsel for å ha drept den nasjonalt kjente hangorillaen Rafiki. Sammen med andre straffedommer fikk krypskytteren en total dom på 11 år. Den harde straffen er et tegn på at Uganda nå ønsker å beskytte naturen bedre. Dette skyldes ikke bare gorillaenes velvære, men også landets økonomi.

Takket være fjellgorillaene er skogområder i fjellene blitt beskyttet og på grunn av turisme er skogen nå mer verdt for landet enn bananplantasjene som lokalbefolkningen ellers kunne ha erstattet trærne med. Antall gorillaer i området har økt til rundt 600 stykker siden 2008, hvorav halvparten bor i Uganda. Gorilla-turisme gir i dag et overskudd på ca. 500 millioner kroner i året.

Les mer her. 

Bison

Da de første europeerne kom til Nord-Amerika bodde det millioner av bison på de store steppene. De påfølgende årene ble oksene metodisk utryddet, blant annet som en del av kampen mot det amerikanske urfolket og det gikk raskt. I løpet av få år ble 30 millioner bison drept og til slutt var det bare 23 som hadde overlevd i det enorme naturområdet Yellowstone. Sammen med noen få ekstra dyr som lokale gårdbrukere hadde gjemt, ble denne lille flokken stamfar til de rundt 31.000 ville bisonene som bor i Nord-Amerika i dag.

Bison er også på vei tilbake til land i Europa. I Polen ble bison sluppet løs på 1950-tallet, i Nederland bor en liten gruppe bison på kysten og England vil slippe løs bison i Kent i 2022. Det er nå tusenvis av bison i forskjellige europeiske land. Alle kommer fra bare 54 individer som overlevde fangenskap da den siste ville europeiske bisonen ble skutt i Bialowieza-skogen i Polen.

Hvaler

Mange av verdens hvalarter har også vært truet og har blitt jaktet nesten til utryddelse. Men siden den internasjonale hvalfangstkonvensjonen ble etablert i 1946 og vedtok et forbud mot hvalfangst i 1986, har flere hvalarter fått det bedre. Blant annet knølhval, blåhval og spermhval. I dag er det mellom 300.000 og 450.000 spermhvaler i verdenshavene. Imidlertid er ikke alt bra for hvalene, selv om de ikke lenger harpuneres i stort antall.

Forurensning, støy fra skip og plast i verdenshavene er blant truslene mot hval i dag. I tillegg gikk Japan nylig alene inn for å begynne å jakte på hval igjen, etter å ha jaktet dem i hemmelighet i mange år under dekke av vitenskapelig forskning. Likevel; hvalens kjøtt og olje har ikke lenger den samme økonomiske betydningen som før.

Les mer her og her.

Havskilpadder

Havskilpadder er også et av dyrene som har gått fra å bli massivt utnyttet til å bli en av stjernene i dyreverdenen. En gang i tiden ble de drept i store antall for å lage skilpaddesuppe eller fordi skjoldene deres kunne brukes til å lage hårkammer, brillerammer og smykker.

Men skilpadden har siden blitt et av de største symbolene på havets natur og i flere tiår har frivillige vernet om reirene deres på verdens tropiske strender. Å bære de små skilpaddene ned til vannet for å beskytte dem mot farer underveis har nesten vært et rituale og sammen med annen innsats har det fungert. Havskilpaddene er nå på vei tilbake flere steder. Blant annet har antall skilpadder økt jevnt og trutt på Hawaii siden 1973, på Salomonøyene har antall reir doblet seg siden 1995 og i Peru de siste årene har 70 reir blitt funnet, hvor det før 2001 bare var funnet ett. I Florida har en organisasjon oppsøkt hoteller og eiendommer langs kysten og hjulpet dem med å gjøre strendene mer havskildpaddevennlige. Blant annet ved å sette opp lyspærer med et mer rødlig lys som ikke forvirrer dyrenes unger og lokker dem inn på land.

Les mer her og her.